Katharina Franziska Paula Maria «Kathinka» von Kardorff-Oheimb (1879–1962) var en tysk politiker (DVP). Hun var en av de 36 første kvinnelige medlemmene av den nye Riksdagen, valgt i 1920. Hun var også næringsdrivende, skribent og publisist, og organisator av litterær og politisk salong. Kardoff-Oheimb tilhørte den borgerlige kvinnebevegelsen. Hun hadde erfaring som borgermester i det kommunistiske DDR, men vant ikke frem i sine forsøk på et tettere samarbeid mellom øst og vest i Tyskland. Hun regnes som en av pionerene for dagens tyske demokrati.
Liv og virke
Bakgrunn Som datter av den velstående møbel- og sikevarefabrikanten Rudolf van Endert (død 1883) og hans hustru Elisabeth (1848–1928), fikk Kardoff-Oheimb en solid utdannelse.
Politisk, kulturell og økonomisk virksomhet venstre|miniatyr|Kardorff-Oheimb i 1929 Hun ble som en av 36 kvinner, valgt til Riksdagen ved valget i 1920, og var medlem der til 1924. Da det i 1925 skulle velges rikspresident gikk hun inn for Otto Geßler. Da Gustav Stresemann fikk DVP til å stemme for Paul von Hindenburg, meldte hun seg ut av DVP og gikk inn i Wirtschaftspartei.
Kardoff-Oheimb holdt litterær og politisk salong i Berlin. I denne salongen så vel som i hennes hus i Goslar, førte hun sammen ledende industrialister, politikere og høytstående militære. Hun klarte å videreføre og videreutvikle sin avdøde mann Ernst Alberts virksomhet i Klingenberg, Worms og Offstein. Dermed klarte hun også å finansiere sitt politiske arbeid. Ved nasjonalsosialistenes maktovertakelse i 1933, mistet hun retten til å drive denne virksomheten, som følge av sine politiske holdninger.
Skribent for tysk og europeisk samling Hovedvekten av hennes arbeid gjennom livet, ble utført som skribent og tidsskriftutgiver. Hun var lederskribent i Magdeburgische Zeitung, og utga selv en illustrert avis, Allgemeine Bilderzeitung. Kardorff-Oheimb holdt politiske kurs, særlig innrettet mot kvinner, og underviste i samme fag ved Lessing-Hochschule i Berlin. Hun tilhørte den borgerlige kvinnebevegelsen, og engasjerte seg i mødrehjelpen sammen med Helene Stöcker.
Etter avslutningen av andre verdenskrig i 1945 ble hun av den sovjetiske okkupasjonsmakten innsatt som borgermester i Ahrendsdorf i Uckermark. I 1948 ble hun ansatt ved Hochschule für Politik i Vest-Berlin og gikk inn i den paneuropeiske bevegelsen. Hun var aktiv i organisasjonene Deutsche Sammlung (tysk samling) og i Bund der Deutschen (tyskernes forbund), begge i de vestlige okkupasjonssonene. Hun trakk seg fra dette arbeidet i 1953, da hun fant at hennes liberale holdning til kommunistene ikke vant tilstrekkelig tilslutning.
Mot slutten av livet inntok hun standpunkter for den kvinnelige fredsbevegelsen og mot gjenopprustning av Tyskland.
Familieliv Kardoff-Oheimb fikk fire barn med Felix Daelen. Deretter forlot hun sin mann og flyttet til Nederland. Etter å ha innledet et forhold til Ernst Albert, mistet hun omsorgsretten til de fire barna hun hadde med Daelen. Hun fikk to barn med Albert. Han døde senere i en ulykke. Et barn fra Ernst Albert var datteren Elisabeth. Hun giftet seg med dirigenten Wilhelm Furtwängler.
Ettermæle Hun regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
Se også Det tyske demokratiets pionerer
Referanser
Eksterne lenker
Kategori:Medlemmer av Riksdagen (Weimarrepublikken)