Irans demografi

Irans demografi er beskrivelse Irans befolkning. Landet har 88 millioner innbyggere (per 2025) opp fra 9 millioner i 1900. Befolkningen er relativt ung.

Språklig og kulturelt er landet svært sammensatt. Omkring halvparten har farsi som morsmål, 30 % har andre iranske språk som morsmål og omkring 20 % snakker helt ubeslektede (ikke indo-europeiske) språk. Landet er multikulturelt med mange etniske grupper og har mange språk hvor de største etniske gruppene er persere, aserbajdsjanere, kurdere, lurere, balutsjere, arabere, turkmenere, khorasani-kurdere og tyrkiske stammer.

Bosettingen er svært ujevnt fordelt der ørkener og fjell er svært tynt befolket. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, langs grensen mot Irak og i Shiraz med omland. I det indre og nær grensen mot Pakistan og Afghanistan er det tynt befolket og del ubebodd. Tidlig på 1800-tallet var omtrent halvparten av befolkningen nomader; i moderne tid er en minoritet nomader. Mashhad er nest største by. Andre store byer er Isfahan, Karaj, Shiraz, Tabriz og Qom.

I 1900 hadde landet knapt 9 millioner innbyggere hvorav 27 % bodde i byer og mindre enn 5 % kunne lese og skrive. Irans befolkning økte mye i siste halvdel av det 20. århundre, fra 17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000. Den naturlige folkeveksten har vært uvanlig stor med 3,7 % i 1985-1990 noe som skyldes høye fødselstall og liten dødelighet. I 1986 var 45 % av innbyggerne under 15 år. I 1996 var 40 % under 15 år og 60 % var under 25 år; 68 % var i 1996 født etter revolusjonen. Iran hadde ved årtusenskiftet en av verdens yngste befolkninger. I 2006 var 20 % av befolkningen 15-24 år.Khosravi, S. (2011). Young and defiant in Tehran. University of Pennsylvania Press. Under Iran-Irak-krigen var folkeveksten enkelte år nær 4 %. Store svinginger i fødselstall og økende levealder forventes å gi en eldrebølge rundt 2050.

Folkegrupper Mange iranere snakker farsi, aserbajdsjansk, tyrkisk, kurdisk, lori, baluchi, mazandarani, sorani, gilaki, talashi, kurmanji, achami og arabisk, men det offisielle språket i Iran er farsi (persisk), som fungerer som et fellesspråk for alle landets etnisiteter. Viktige etniske regioner er Azarbaijan (Azar-badegan), Kurdistan (Kordestan) i vest (Kermanshah er overveiende kurdisk) og nordvest, Balutsjistan og Sistan i øst,Aghajanian A. Ethnic Ineqality in Iran: An Overview. International Journal of Middle East Studies. 1983;15(2):211-224. doi:10.1017/S0020743800052284 Lorestan & Bakhtiari (Zagros), Khuzistan (Arabistan), Golestan (Torkaman-Sahra), Mazandaran (Tabarestan) og Gilan (Deylamestan).

Iran er multietnisk der språk og religion er viktigste etniske kjennetegn. Persisk-talende, tyrkisk-talende, kurdere og arabere (hvorav noen snakker persisk) er betydelige grupper. Persisk-talende er i klart flertall, men danner ikke enhetlig etnisk gruppe. Persere som etnisk gruppe utgjør rundt 65 % av befolkningen (noen kilder oppgir 50 % og nevner blant annet mazandaraniene med 8 % som en egen gruppeGheissari, A. (Ed.). (2009). Contemporary Iran: economy, society, politics. Oxford University Press.), kurdere rundt 6-7 % og tyrkere/aserbajdsjanere utgjør rundt 16 % (noen kilder oppgir 24 %), og arabere 2 %. Azeri eller aserbajdsjansk er en dialekt av tyrkisk. Omkring 100.000 iranere lever en nomadisk livsstil. På 1920-1930-tallet presset sentralregjeringen på for at nomadene skulle ha fast bosted. Nomader finnes i flere av de store folkegruppene.Aghajanian A. Ethnic Ineqality in Iran: An Overview. International Journal of Middle East Studies. 1983;15(2):211-224. doi:10.1017/S0020743800052284Elling RC, Saleh A. Ethnic Minorities and the Politics of Identity in Iran. Iranian Studies. 2016;49(1):159-171. doi:10.1080/00210862.2016.1118949Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds) The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity. International Handbooks of Population, vol 4. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-90-481-8891-8_18 Sunnimuslimene er en religiøs minoritet. Statistikk over religiøs tilhørighet er sikrere og lettere tilgjengelig enn tall for etniske grupper. Tallene er avhengig av hvordan gruppene deles inn. Anslagene for tyrkisk/aserbadsjansk varierer og er opp til 35 % blant aktivister. Mange etniske tyrkiske sjiamuslimer er assimilert inn i den persiske kulturen.

Under Reza Pahlavi ble persisk språk og etnisitet prioritert og politikken tok sikte på gjøre minoritetene persiske. Under etterfølgeren Muhammed Reza Pahlavi (fra 1941) ble forsøkene på assimilering av minoritetene moderert, samtidig opprettholdt sjahen ideen om en felles, enhetlig persisk nasjonal identitet. Etter den islamske revolusjonen i 1979 ble myndighetene mer imøtekommende overfor minoritetene og ifølge grunnloven har alle like rettigheter uavhengig av folkegruppe, religion, språk eller hudfarge.

Araberne bor tradisjonelt i Khuzestan og langs gulfen og er hovedsakelig sjiamuslimer. Perserne bor tradisjonelt på den sentrale høysletten og er hovedsakelig sjiamuslimer. Gilaker og mazandaraner er hovedsakelig sjiamuslimer. Balutsjerne er hovedsakelig sunnimuslimer. Turkmenerne snakker et tyrkisk språk og er hovedsakelig sunnimuslimer. Lurernes språk er beslektet med persisk og kurdisk, lurisk kan regnes som en dialekt av persisk.Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran. Iran and the Caucasus, 9(1), 37-42.Comrie, B. (Ed.). (2003). The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa. Routledge. Landet har en liten minoritet sigøynere eller romani. I Qazvin-provinsen lever noen hundretusen av tat-folk som snakker et iransk språk beslektet med talysj (i provinsene Ardabil og Gilan) og mazandarani. Disse er delvis innbyrdes forståelige med persisk.Windfuhr, G. (Ed.). (2009). The Iranian Languages. Psychology Press/Routledge.Korangy, A., & Mahmoodi-Bakhtiari, B. (Eds.). (2019). Essays on Typology of Iranian Languages (Vol. 328). Walter de Gruyter.

Lurere bor hovedsakelig i vest i Iran og utgjør rundt 6 % av befolkningen. Balutsjerne utgjør omkring 2 % av den samlede befolkningen og de bor særlig i det tørre sør-østlig området mot grensen til Pakistan. Balutsjerne har dels opphav i nomadiske stammer som flyktet sørøstover fra Kerman på 1100-tallet. De etniske mazandaraniene holder særlig til i Mazandaran-provinsen og er etnisk nært relatert til naboprovinsen Gilan og språket gileki. Turkmenske folkegrupper er tradisjonelt nomadiske eller gårdbrukere og holder særlig til å slettene ved grensen til Turkmenistan.Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds) The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity. International Handbooks of Population, vol 4. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-90-481-8891-8_18 Den kristne armenske minoriteten bor spredt og har opprettholdt sin identitet gjennom språk og institusjoner.

Antallet, prosent og definisjoner på de forskjellige iranske folkegruppene er omstridt, er de største etniske gruppene i Iran persere (51 %), kurdere (18 %), aserbajdsjanere (16 %) The Turkey, Russia, Iran Nexus: Evolving Power Dynamics in the Middle East ..., gilaker og mazandaraner (8 %), lurere (6 %), arabere (3 %), balutsjer (2 %), turkmenere (2 %), qashqaier (tyrkisktalende), armenere, jøder, assyrere og andre. CIA factbook 2012 oppgir 16 % aserbajdsjanere og 10 % kurdere. Den amerikanske forskeren Brenda Shaffer anslo i 2000 at 25-30 % av innbyggerne er etniske aserbajdsjanere. Shaffer viser til kartlegginger fra før Pahlavi-regimet der andelen tyrkisk språklige i landet ble anslått til en tredjedel. Khalatsjer bor særlig i Markazi.

Praktisk talt alle innbyggere er muslimer. Sjia-islam er den største religionen (rundt 90 % av innbyggerne), mens kurdere, balutsjere, arabere og talysjere i hovedsak er sunni-muslimer. De tyrkisk-talende er i hovedsak sjia. Irans sigøynere er muslimer. Den armenske minoriteten er kristne. En liten minoritet bekjenner seg til zoroastrisme. Balutsjere snakker en språk nært beslektet med pasjto.Aghajanian A. Ethnic Ineqality in Iran: An Overview. International Journal of Middle East Studies. 1983;15(2):211-224. doi:10.1017/S0020743800052284Elling RC, Saleh A. Ethnic Minorities and the Politics of Identity in Iran. Iranian Studies. 2016;49(1):159-171. doi:10.1080/00210862.2016.1118949Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds) The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity. International Handbooks of Population, vol 4. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-90-481-8891-8_18

Mange armenere innvandret på 1600-tallet og som flyktninger i forbindelse med folkemordet på armenerne under første verdenskrig. Armensk språk ble undertrykt fra 1930-tallet av. Det er anslagsvis 100.000 til 200.000 armenske kristne i Iran. Under Det russiske keiserrikets ekspansjon i Kaukasus kom i 1828 persisk Armenia under russisk herredømme.

Viktige etniske regioner er Azarbaijan (Azar-badegan), Kurdistan (Kordestan) i vest (Kermanshah er overveiende kurdisk) og nordvest, Balutsjistan og Sistan i øst, Lorestan & Bakhtiari (Zagros), Khuzistan (Arabistan), Golestan (Torkaman-Sahra), Mazandaran (Tabarestan) og Gilan (Deylamestan).https://www.britannica.com/place/Khuzestan

Tyrkere/aserbajdsjanere Etniske aserbajdsjanere regnes som den største ikke-persiske folkegruppen i Iran og deres tradisjonelle leveområder i Iran kalles Aserbajdsjan og sett fra republikken Aserbajdsjan kalles de iranske området for Sør-Aserbajdsjan. Etniske aserbajdsjanere i Iran har også vært omtalt som tyrkere eller som aserbajdsjanske tyrkere. Under safavid-dynasitet var aserbajdsjansk utbredt og ble brukt ved hoffet, i offisiell korrespondanse og i hæren, samt litterært også av forfattere som ellers brukte persisk. I Øst-Aserbajdsjan er de fleste etniske aserbajdsjanere som snakker et tyrkisk språk.Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran. Iran and the Caucasus, 9(1), 37-42. Tyrkisk-talende iranere finnes i store deler av Iran, blant annet i Teheran, Qom og Saveh. De tyrkisk-talende iranere antas å ha bakgrunn i persisk-talende grupper som tok i bruk tyrkisk etter invasjon av tyrkiske grupper.Mohebbi, M., Mohebbi, Z. (2015). Demography of Race and Ethnicity in Iran. In: Sáenz, R., Embrick, D., Rodríguez, N. (eds) The International Handbook of the Demography of Race and Ethnicity. International Handbooks of Population, vol 4. Springer, Dordrecht. https://doi.org/10.1007/978-90-481-8891-8_18 Mange etniske tyrkiske sjiamuslimer er assimilert inn i den persiske kulturen.Gheissari, A. (Ed.). (2009). Contemporary Iran: economy, society, politics. Oxford University Press.

Under Det russiske keiserrikets ekspansjon i Kaukasus ble området som ble republikken Aserbajdsjan underlagt russisk styre mens halvparten av de etniske aserbajdsjanerne havnet i det iranske "Sør-Aserbajdsjan". Aserbajdsjanske nasjonalister har etter Sovjetunionens oppløsning tatt til orde for "gjenforening" av nord og sør.

Kurdere