Runa Laila (født 1952) er en bangladeshisk playback-sanger og komponist. Hun begynte karrieren i den på slutten av 1960-tallet. Sangstilen hennes er inspirert av den pakistanske sangeren , og hun dannet også et par med han etter å ha erstattet en annen sanger, . Sangene hennes i filmer som The Rain (1976), Jadur Banshi (1977), Accident (1989), Ontore Ontore (1994), Devdas (2013) og Priya Tumi Shukhi Hou (2014) - har vunnet henne syv Bangladesh National Film-priser for beste kvinnelige sanger. Hun vant prisen for beste musikkomponist for filmmusikken til Ekti Cinemar Golpo (2018).

Bakgrunn Laila ble født 17. november 1952 i Sylhet i Øst-Bengal i den daværende Dominionen Pakistan (i dag Bangladesh). Hun var datter av Syed Mohammed Imdad Ali, en embetsmann fra Rajshahi som var stasjonert i Karachi, og Amina Laila (født Anita Sen), en musiker. Onkelen hennes, , var en kjent indisk playback-sanger. Hun begynte å ta leksjoner i de klassiske dansene og . På denne tiden var den ledende filmsangeren som introduserte rock and roll, disco og andre moderne sjangrer til sørasiatisk musikk. Etter suksessen til Rushdi begynte kristne musikkgrupper som spesialiserte seg innen jazz å opptre på ulike nattklubber og hotell i Karachi, Hyderabad, Mumbai, Dhaka og Lahore. Laila ble en fan av Ahmed Rushdi, som hun regnet som guruen sin, og prøvde å etterligne ikke bare sangstilen hans, men også måten han pleide å opptre på scenen på. Hun lærte så klassisk musikk sammen med storesøsteren sin, Dina Laila (d. 1976). Da hun var student ved Saint Lawrence Convent vant hun en sangkonkurranse mellom skoler i Karachi i det daværende Vest-Pakistan. Sammen med søsteren ble hun opplært av Ustad Abdul Kader Peyarang og Ustad Habibuddin Ahmed. Kusinen hennes, Anjumara Begum, var allerede en kjent sanger. Da Laila var 12 år, opptrådte hun playback-sanger for en gutteskuespiller i den urduspråklege filmen Jugnu. Sangen hun framførte het «Gudia Si Munni Meri».

Karriere I 1966 fikk Laila gjennombruddet sitt i den pakistanske filmindustrien med sangen «Unki Nazron Sey Mohabbat Ka Jo Paigham Mila» til urdufilmen Hum Dono. Hun brukte å opptre på den statlige fjernsynskanalen . I PTV hadde hun et program som het Bazm E Laila. Hun begynte å opptre på Zia Mohyuddin Show (1972–74), og sang senere sanger til filmer på 1970-tallet som Umrao Jaan Ada (1972).

Laila flyttet til Bangladesh sammen med familien i 1974. Den første bengalske sangen hennes var «O Amar Jibon Shathi» til filmen Jibon Sathi (1976), komponert av . En kort tid senere hadde hun den første konserten sin i India, i Mumbai i 1974. Hun begynte i Bollywood med regissør , som hun møtte i Delhi, og fikk tillatelse til å opptre ved innvielsen av kringkasteren . Hun arbeidet først med musikkomponist på tittelsangen til filmen Ek Se Badhkar Ek (1976). Hun fikk popularitet i India med sangene «O Mera Babu Chail Chabila» og «». I 1974 spilte hun inn «Shaadher Lau» i Kolkata. Laila ble innskrevet i Guinness rekordbok for å ha spilt inn 30 sanger på 3 dager.Tasbir Iftekhar (6. oktober 2018). I 1982 vant hun Golden Disk-prisen da albumet Superuna, som var komponert av solgte over 1 lakh (100 000) eksemplarer den første dagen albumet kom ut.

I oktober 2009 ga Laila ut Kala Sha Kala, en samling av pandjabiske bryllupssanger, i India. I 2012 var Laila dommer på Sur Kshetra, et indisk tv-konkurransshow for amatørsangere. Hun beskrev forholdet sitt med dommerkollegaen som lik det søstre har. I 2014 samarbeidet hun med på en sang for et TV-skuespill, «Dalchhut Projapoti», som det første sangsamarbeidet deres. Laila har sunget på sytten språk, inkludert morsmålet sitt bengali. I tillegg har hun sunget på hindi, urdu, punjabi, sindhi, gujarati, pasjto, balutsji, arabisk, persisk, malayisk, nepalsk, japansk, italiensk, spansk, fransk og engelsk.

Privatliv Laila har vært gift tre ganger. Hun giftet seg først med Khawaja Javed Kaiser, så med sveitsiske Ron Daniel og senere med skuespilleren . Hun har en datter, Tani. Barnebarna hennes, Zain Islam og Aaron Islam, kom inn på Arsenal sitt treningssenter.

Veldedighetsarbeid Etter at søsteren hennes døde av kreft i 1976, holdt Laila flere veldedighetskonserter i Dhaka. Penger som ble samlet inn ble brukt til å bygge et kreftsykehus i Dhaka. Laila ble utnevnt til SAARC sin goodwill-ambassadør for HIV/AIDS. Hun var den første bangladesheren i stillingen. I 2013 dro hun til New Delhi på sitt første besøk som SAARC-ambassadør, og møtte utlendings- og helseministrene i India.

Diskografi

Sincerely Yours (1973) Runa Laila Sings Songs Of Talib-Ul-Maulla (1974) Great Ghazals - Runa Laila (Style) (1981) Runa in Pakistan (Geet) and (Ghazals) (1980) Bappi Lahiri Presents Runa Laila - Superuna (1982) Runa Goes Disco (1982) Sings For Umrao Jaan Ada (Ghazals) (1985) Ganga Amar Ma Padma Amar Ma (1996) Bazm-E-Laila (2007) Runa Laila-Kala Siah Kala (2010)

Priser og utmerkelser Radio Mirchi Music Award gitt av Radio Mirchi ved i Kolkata (2015) Selvstendighetsdag-prisen i Bangladesh Bangladesh National Film Award for Best Female Playback Singer (1976, 1977, 1989, 1994, 2012, 2013 og 2014) Sheltech-prisen, Bangladesh Lux-Channel I Lifetime Performance Award, Bangladesh Saigal-prisen, India Nigar-prisen, Pakistan (1968, 1970) Critics Award, Pakistan Graduate Award, Pakistan Firoza Begum Memorial Gold Medal, Bangladesh Bangladesh Music Journalists Association (BMJA) lifetime achievement award, 2020

Referanser

Eksterne lenker

Kategori:Bangladeshiske sangere Kategori:Briter av bangladeshisk opphav Kategori:Personer fra Dhaka