miniatyr|Oda, en selvkjørende buss i regi av Ruter i Oslo Autonome kjøretøy, eller selvkjørende kjøretøy, er bruken av teknologi for å hjelpe eller erstatte føreren av et kjøretøy som en bil, tog, båt, fly, rakett eller militærkjøretøy. Assisterte kjøretøy er semi-autonome, mens kjøretøy som kan kjøre uten en menneskelig operatør er autonome. Graden av autonomi kan være underlagt ulike begrensninger og betingelser.

Autonomi innebærer at kjøretøyet er ansvarlig for alle oppfatnings-, overvåkings- og kontrollfunksjoner. Teknologien inkluderer kunstig intelligens (KI), kart, spesialbygde kjøretøy og overvåkingssystemer, ladestasjoner utenfor kjøretøyet. Autonomi byr på forskjellige problemer for land, luft eller sjø. De største utfordringene er andre kjøretøyer, mennesker og dyr som beveger seg.

Kollisjoner forårsaket av menneskelige feil, som for lang reaksjonstid, feil på grunn av distraksjon, feil på grunn av misforståelser etc., kan potensielt reduseres av autonome kjøretøy.

I Norge har Statens vegvesen klare retningslinjer for utprøving av selvkjørende kjøretøy. Alle som ønsker å teste selvkjørende teknologi må søke om tillatelse fra Vegdirektoratet. Dette gjelder både på offentlige og private områder. Utprøving av selvkjørende kjøretøy er regulert av en egen lov og forskrift. Disse sikrer at utprøving skjer innenfor rammer som ivaretar trafikksikkerhet og personvern. Norge signerte i 2016 EU-erklæringen Cooperation in the field of connected and automated driving.

Autopilot En autopilot er et styre- og kontrollsystem som tar over visse aspekter av styringen av et fly, skip, bil eller romfartøy og holder det på en ønsket kurs uten behov for kontinuerlig menneskelig inngripen. Det er designet for å redusere behovet for konstant menneskelig inngripen, samtidig som det opprettholder sikkerhet og effektivitet.

En autopilot fungerer ved hjelp av sensorer, kontrollsystem, styreenhet, programmering og algoritmer. Autopiloten bruker ulike sensorer, som gyroskoper, akselerometre, radar, kameraer og GPS, for å hente inn data om kjøretøyets posisjon, hastighet, høyde og omgivelsene. Kontrollsystemet er «hjernen» i autopiloten. Det består av datamaskiner som analyserer sensorinformasjonen og beregner nødvendige justeringer. For eksempel kan det avgjøre hvor mye ror et skip trenger for å holde en kurs, eller hvor mye gass en bil trenger for å holde jevn hastighet. Styreenheten oversetter instruksjonene fra kontrollsystemet til fysiske bevegelser, som å styre ror på et skip, flaps på et fly eller ratt og pedaler i en bil. Autopiloten er programmert med algoritmer som lar den reagere på ulike scenarioer, som vindforhold for fly eller svinger i veien for biler. Mer avanserte systemer bruker kunstig intelligens for å lære og forbedre seg over tid.

I fly kan autopiloten ta seg av lange flystrekninger, holde høyde, kurs og hastighet, og til og med assistere ved landing.

I skip kan den holde kursen over lengre avstander eller følge en programmert rute, ofte ved hjelp av gyrokompass og GPS. Den kan også spare drivstoff ved optimal styring.

I biler kan autopilotfunksjoner inkludere hastighetskontroll, automatisk styring, holde avstand til andre biler, kjørefelt kontroll, akselerasjon og bremsing, men krever fortsatt førerens oppmerksomhet.

Biler

miniatyr|Nio ES8, Ruter i Oslo. En selvkjørende bil er i stand til å avkjenne sine omgivelser og navigere uten menneskelig påvirkning. I oktober 2015 slapp Tesla Motors en «over the air»-oppdatering til sine Modell S-biler som tillater «nivå 2-autopilot». Selvkjørende biler er utrustet med svak kunstig intelligens.

Automasjon for biler fokuserer på å modifisere moderne bildesign til å være semi-autonome men også å introdusere selvkjørende biler. I 2006 har EU-kommisjonen etablert et prosjekt kalt Intelligent Car Flagship Initiative som har som mål å forbedre veitransport ved å integrere avansert informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i kjøretøy. Teknisk utstyr for dette er for eksempel adaptiv cruisekontroll som holder en sikker avstand til kjøretøyet foran, filholderassistent, trafikkskiltgjenkjenning, dimming av lys, varsel ved døsige sjåfør, antispinn, blokkeringsfrie bremser og automatisk varsling av nødtjenester ved alvorlige ulykke.

Et av selskapene som har spesialisert seg på utstyr til autonome biler er amerikanske Waymo. Bilene er utrustet med lidar og lasersystem som skaper et 3D-kart av omgivelsene.

Graden av automatisering angis av Society of Automotive Engineers (SAE).miniatyr|Renault EZ-Ultimo I tillegg til autonome personbiler finnes det også skyttelkjøretøy, taxi og lastebiler.

Skyttelkjøretøy og taxi Et skyttelkjøretøy (eller shuttle) er et kjøretøy som ofte brukes til å transportere passasjerer eller gods mellom faste steder. De opererer gjerne på korte distanser og brukes i ulike sammenhenger, som på flyplasser hvor de transporterer passasjerer mellom terminaler, parkeringsplasser og fly. Henter og leverer gjester mellom hotell og nærliggende transportknutepunkter. De brukes til å frakte arbeidere eller utstyr på industrielle områder.

Det finnes også en rekke byer som har små autonome skyttelbusser som kjører faste ruter, ofte som en del av kollektivsystemer. Det første pilotprosjektet med førerløse skyttelbusser i Norge ble lansert på Kongsberg i 2018. Prosjektet var en del av byens satsing på smart mobilitet og utforsket hvordan autonome kjøretøy kunne integreres i kollektivtrafikken. Dette var et viktig steg for å teste teknologien i norske forhold og vurdere dens potensial for fremtidig bruk. Etter dette har en rekke norske byer som Oslo, Gjøvik og Drammen. miniatyr|Tesla Cybercab Store autonome busser er fortsatt i en tidlig fase av utvikling og testing, men det finnes noen prosjekter der større selvkjørende busser har blitt prøvd ut i trafikken.

Det finnes også autonome taxier. Flere har testet og eksperimentert med dette, for eksempel Uber som startet i 2016 men som hadde en alvorlig ulykke i 2018 hvor en kvinne ble påkjørt og drept av en selvkjørende bil i Tempe i Arizona, dette er sannsynligvis den første fotgjengeren drept av en selvkjørende bil. Autonome taxier er fremdeles i startfasen men det finnes taxier i Phoenix, San Francisco, Beijing, Shenzhen og Stuttgart. Et av selskapene er Waymo, et datterselskap av Google.

Lastebiler miniatyr|Einride trekkvogn Autonome eller nesten autonome lastebiler er det også forsket og testet mye på. Bedrifter som kjøper førerløse lastebiler kan redusere kostnadene massivt, menneskelige sjåfører ville ikke lenger være nødvendig og produktiviteten ville øke (ettersom den førerløse lastebilen ikke trenger å hvile). Bruken av selvkjørende lastebiler vil gå hånd i hånd med bruk av sanntidsdata for å optimalisere både effektiviteten og produktiviteten til tjenesten som leveres, for eksempel som en måte å takle trafikkbelastning på. Førerløse lastebiler kan muliggjøre nye forretningsmodeller som vil se at leveranser skifter fra dagtid til nattetid eller tidsluker der trafikken er mindre tett. miniatyr|CAT 793D dumper I 1995 skrev magasinet Popular Science om selvkjørende lastebiler utviklet for konvoier, der bare den ledende lastebilen ville ha fører, og de følgende lastebilene ville ved hjelp av KI kunne følge etter lederen. Caterpillar og Carnegie Mellon University utvikling i 2013 lastebiler som forbedret effektiviteten og redusere kostnadene ved ulike gruve- og byggeplasser. Selskaper som Rio Tinto Group benyttet lastebilene i gruvene allerede i 2008 og Suncor Energy, et kanadisk energiselskap, benyttet lastebilene til oljesand fra dagbrudd i 2013.

I 2016 fullførte lastebiler fra store produsenter, inkludert Volvo og Mercedes-Benz Group, en uke med autonom kjøring over hele Europa, organisert av nederlendere, i et forsøk på å få selvkjørende lastebiler på veien. Med utviklingen innen selvkjørende lastebiler i fremgang, forventes salg av selvkjørende lastebiler i USA å nå 60 000 innen 2035, ifølge en rapport utgitt av IHS Incorporated i juni 2016.

I Norge har selskapet Brønnøy Kalk inngått en avtale med Volvo og seks selvkjørende lastebiler har siden 2019, etter en vellykket testperiode, transporterer og losse kalkstein helt automatisk.

Andre landkjøretøy miniatyr|Autonom truck miniatyr|Robot for UV-C (ultrafiolett lys) behandling av vinranker Det finnes er rekke andre kjøretøyer med hjul eller belter.

Flere selvbalanserende autonome motorsykler ble demonstrert i 2017 og 2018 fra BMW, Honda og Yamaha. miniatyr|Mars-roveren Perseverance Et automatisert guidet kjøretøy (Automated guided vehicle, AGV) er en selvkjørende robot som følger markerte linjer eller ledninger i gulvet, eller bruker radiobølger, synskameraer, magneter eller lasere for navigering. De brukes oftest for å transportere gods rundt i et stort industribygg eller et lager. Også på sykehus, for eksempel Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus, har man begynt å bruke AGVer til frakt av vogner med blant annet mat, medisiner, medisinske forbruksvarer og tekstiler ut til funksjonsområdene. I retur transporteres skittentøy og avfall som ikke kan sendes i avfallssug anlegget.

Innen landbruk benyttes en rekke autonome kjøretøyer som traktorer til pløying og såing. Forskjellige maskiner til ugress og skadedyrbekjempelse. En rekke forskjellige maskiner for høsting av frukt, bær og grønsaker.

Autonome kjøretøy konstruert for å kjøre på himmellegemer kalles ofte rovere. For eksempel er det på Mars benyttet flere rovere, noen av de mest kjente inkluderer Pathfinder, Spirit, Opportunity, Curiosity og Perseverance.

SAE nivåer for biler Society of Automotive Engineers (SAE) klassifiserer kjøretøyautonomi i seks nivåer:

– 0: Ingen automatisering

– 1: Førerassistanse, kjøretøyet kontrollerer styring eller hastighet autonomt under spesifikke omstendigheter

– 2: Delvis automatisering, kjøretøyet kontrollerer både styring og hastighet autonomt under spesifikke omstendigheter

– 3: Betinget automatisering, kjøretøyet kontrollerer både styring og hastighet under normale forhold, men krever at føreren er klar til å ta kontroll under andre omstendigheter

– 4: Høy automatisering, kjøretøyet kjører autonomt under normale miljøforhold, og krever ikke oppsyn av fører

– 5: Full autonomi, der kjøretøyet kan fullføre reisen autonomt under alle miljøforhold

Fly

miniatyr|Saab Skeldar V-150 Fly har fått mye oppmerksomhet for automatisering, allerede på 1940-tallet ble det vanlig med autopilot i fly som fraktet passasjerer eller gods.

Et ubemannet luftfartøy (unmanned aerial vehicle, UAV) eller ubemannet luftfartøysystem (unmanned aircraft system, UAS), vanligvis kjent som en drone, er et fly uten menneskelig pilot eller mannskap om bord, men er fjernstyrt eller autonomt. Droner ble opprinnelig utviklet gjennom det tjuende århundre for militære oppdrag som var for «kjedelige, skitne eller farlige» for mennesker, og ved det tjueførste århundre var de blitt en viktig del av de fleste lands militære. Droner gir tilgang til farlige, avsidesliggende eller på annen måte utilgjengelige steder og kan bevege seg inn i utrygge områder med forurensing eller på annen måte ugunstige områder for menneskelig tilstedeværelse.

Etter hvert som kontrollteknologiene ble forbedret og kostnadene falt, utvidet bruken seg til mange ikke-militære applikasjoner.

Militære droner miniatyr|Shahpar-ll er en pakistansk drone, her med 4 missiler Fra og med 2020 hadde 17 land utviklet eller anskaffet bevæpnede droner som kan brukes til militære angrep. Samtidig brukte over 100 land droner i militære sammenhenger, som for eksempel overvåkning, rekognosering, målsporing eller logistikk.