Elektiv mutisme er en foreldet psykiatrisk diagnose som beskrev en tilstand der en person med normal språkforståelse og taleevne konsekvent unnlot å snakke i sosiale situasjoner. Tilstanden ble tradisjonelt oppfattet som viljestyrt taushet og ble ofte knyttet til trass eller underliggende psykologiske traumer. I 1994 ble diagnosen erstattet av selektiv mutisme.
Selektiv mutisme betegner en vedvarende manglende evne til å snakke i bestemte sosiale sammenhenger, og som forstås som nært knyttet til sosial angstlidelse. Mens selektiv mutisme regnes som situasjonsbetinget, ble elektiv mutisme oppfattet som mer omfattende og generell taushet.
Referanser
Kategori:Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Kategori:Muntlig kommunikasjon