Fernando Salvador Miguel Karadima Fariña (født 6. august 1930 i Antofagasta i Chile, død 25. juli 2021 i Lo Barnechea), bedre kjent som Fernando Karadima, var en chilensk katolsk prest, ekskludert fra prestestanden av pave Frans - laisert- den 27. september 2018,
I 2010 ble det offentlig kjent at det fantes en rekke klager mot ham for seksuelle overgrep. Den sivile prosessen ikke fikk den seriøse håndtering som forespeilet, og opprinnelig var blitt arkivert (lagt til side), ble gjenåpnet etter at den parallelle kirkerettslige prosessen, konkludert den 16. januar 2011, fant ham skyldig i seksuelle overgrep mot mindreårige ved vold og misbruk av sin kirkelige autoritet.
Den 21. juni 2011 avviste Den hellige stol Karadimas endelige anke og stadfestet hans skyld. Anklagene om pedofili og efebofili ble bekreftet. Erkebiskopen av Santiago de Chile, Ricardo Ezzati, kunngjorde Den hellige stols endelige kjennelse, som bekreftet dommen avsagt den 18. februar, som fant ham skyldig i gjentatt seksuell og psykisk mishandling. Liv og virke Bakgrunn, studier Fernando Salvador Miguel Karadima Fariña var sønn av Jorge Karadima Angulo, født i Antofagasta og sønn av en gresk immigrant, og Elena Fariña Amengual (1908-1997). Han hadde tre brødre og fire søstre. Han studerte ved Alonso de Ercilla-instituttet tilhørende maristbrødrene. Etter farens død måtte han arbeide som kasserer i Banco Sudamericano.
Fra ung alder var han knyttet til menigheten Sagrado Corazón de Jesús de Providencia. På slutten av 1940-tallet deltok han som seminarist i Acción Católica de Jóvenes de la Iglesia del Bosque, hvis nasjonale leder var jesuittpater Alberto Hurtado. Fra denne gruppen unge menn oppsto flere kall til prestetjenesteet, hvorav de fleste gikk inn i jesuittordenen, og andre, som Fernando Karadima, gikk inn i Det pavelige seminar for De hellige skytsengler i erkebispedømmet Santiago. Broren hans, Óscar Karadima, erklærte imidlertid 7. juli 2011 til magasinet Qué Pasa at broren Fernando hadde overdrevet sin fortelling om sin nærhet til pater Alberto Hurtado, som han egentlig bare kjente fjernt. Prest I 1958 ble han ordinert som sekulærprest. Etter dette ble han værende i menigheten Sagrado Corazón de Jesús, som stod under ledelse av msgr. Alejandro Huneeus Cox, som tillot ham å virke i menigheten.
I 1985 ble Fernando Karadima utnevnt til sogneprest i El Bosque de Providencia menighet, hvor han gjorde tjeneste frem til 2006. Derfra begynte han å lære opp ordensfolk som kom til menigheten for messer og åndelige retretter. Noen av dem som er opplært av Karadima skulle få stillinger i det chilenske hierarki. Blant dem er Juan Barros Madrid, militærbiskop av Chile; Andrés Arteaga, hjelpebiskop av Santiago de Chile; Horacio Valenzuela Abarca, biskop av Talca; og Tomislav Koljatic Maroevic, biskop av Linares. Av dem skulle Juan Barros Madrid bli anklaget av Karadimas ofre for å ha skjult handlinger og vært medskyldig i dem.
Død I juni 2021 ble han akutt innlagt på det kliniske sykehut ved Det katolske universitet med en hjertesykdom. Han kunne imidlertid ikke legges inn på grunn av mangel på senger som følge av covid-19-pandemien. Senere ble det indikert at innleggelsen skyldtes en forverring av en underliggende hjertesykdom, og at han var blitt stabilisert.
Han tilbrakte sine siste dager på San José-hjemmet for De små søstrene til hjelpeløse eldre i Lo Barnechea. Han døde der i en alder av 90 år den 25. juli 2021.
Begravelsen ble diskret forrettet av menigheten San Juan de Dios. Paz Radovic: El final de Karadima, lest 7. august 2022, 31. juni 2021 Referanser
Kategori:Chilenske katolske prester Kategori:laiserte katolske prester Kategori:Personer fra Antofagasta