István Zadravecz (kjent siden 1935 som István János Uzdóczy-Zadravecz, født 20. juni 1884 i Csáktornya i kongedømmet Ungarn, død 13. november 1965 i Zsámbék i Ungarn) var en ungarsk katolsk biskop for militærvesenet i kongedømmet Ungarn. Liv og virke Bakgrunn Han ble født på et tidspubkt da på et tidspunkt da Međimurje lå utenfor kongedømmet Kroatia og Slavonia, det vil si lå direkte i kongedømmet Ungarn. Prest István Zadravecz sluttet seg til fransiskanerordenen allerede i 1898. Han tok doktorgrad i Roma, og i 1907 ble han ordinert til fransiskanerprest, også det i Roma. Fra 1908 underviste han i teologi i Baja, fra 1911 i Gyöngyös. Mellom 1914 og 1920 var han abbed i Szeged.

Under det blodige diktaturet i 1919 uttalte han seg åpent mot umenneskelighetene, sammen med rabbinereb Immánuel Lőw fra Szeged. Takket være Lőw og Zadravecz' visdom utviklet ikke antisemittismen som ble opplevd mange steder i landet seg i Szeged etter fallet av det kommunistiske diktatur ledet av Béla Kun, fordi jødene i Szeged ikke hadde sluttet seg til Kuns' herjinger. Siden István Zadravecz var leder eller æresmedlem eller president for de fleste organisasjonene og sivile gruppene i området, kom han i kontakt med kontrarevolusjonens generalstab. Det var her han utviklet et vennskap med Miklós Horthy, den senere hersker i Ungarn.

Etter Østerrike-Ungarns fall støttet han Miklós Horthys politiske bevegelse, samtidig som han kritiserte den ungarske sovjetrepublikken skarpt.

Titulærbiskop, militærbiskop I 1920 ble han utnevnt til titulærbiskop av Dometiopolis og til ungarsk militærbiskop. Han ble bispeviet av kardinal János Csernoch av Esztergom; medkonsekrerende var Gyula Glattfelder, biskop av Csanád, og Gyözö Horváth.

I de påfølgende årene besøkte han de ungarske immigrantene i USA. I 1925 ble han anklaget for å ha deltatt i produksjonen av falske penger. Det var den ungarske irredentistbevegelsen, ledet av prins Louis Windischgrätz, som forfalske franc for å styrte det franske finanssystemet, og de ferdige sedlene ble plassert i en kiste hos biskop Zadravecz, som bodde i fransiskanerklosteret i Buda. Biskopen visste ikke om innholdet. Retten fant ingen bevis mot ham.

Til tross for dette trakk han seg fra bispeembetet i 1927, bodde i et kloster i Budapest og ledet en gang en pilegrimsreise til Det hellige land.

I 1939 nektet han å gå tilbake til å virke som biskop igjen.

Under nazitiden deltok han i å redde jøder. Under jødedeportasjonene forsøkte han også å redde sin gamle venn, rabbiner Immanuel Lőw fra Szeged, men da innenriksministerens tillatelse til løslatelsen av Lőw kom, hadde den eldre rabbinerens kropp blitt så belastet av toget og reisen til Budapest at han døde på sykehuset. Høsten 1944, på anmodning fra erkebiskop Jusztinián Serédi av Esztergom, deltok Zadravecz – som medlem av overhuset – i innsettelsesseremonien til Ferenc Szálasi som nasjonal leder og informerte primasen om seremonien.

Deretter trakk han seg tilbake til fransiskanerklosteret i Det ungarske hellige land (Hűvösvölgy), hvor han og hans medmunker gjemte hundrevis av forfulgte jøder. Noen ganger fikk de til og med hjelp fra medlemmer av Pilkorset til å ernære seg. Zadravecz og fransiskanerne viste eksemplarisk aktivitet i farefulle tider, og reddet tusenvis av jøder fra sikker død – de gjemte dem i sine klostre, kledde dem i fransiskanerkutter og/eller ga dem dåpssertifikater.

På slutten av krigen advarte en sovjetisk offiser ham om å forlate landet fordi de moskovittiske kommunistene fra 1919, som nok en gang hadde kommet inn på ungarsk jord med Den røde armé, ville hevne seg på ham. Zadravecz ble imidlertid værende fordi han ikke hadde gjort noe som var straffbart ved lov. Imidlertid ble han innkalt til distriktpolitistasjonen, ble der arrestert og etterhvert dømt til to års fengsel. Han ble løslatt våren 1947. Mellom 1947 og 1950 bodde han i fransiskanerklosteret i Máriagyűd. Etter at klosteret ble stengt i 1950, flyttet han til Budapest, til Lotz Károly-gaten, til sin stemors hus.

Fra 1951 ble han deportert rundt til små landsbyer. Hans grav ligger i fransiskanerkirken Sankta Anna i Esztergom.

Verker Liturgiai konferenciák az oltáregyesülethez; Juhász Ny., Szeged, 1919 Páter István, a mi Kapisztránunk a forrdalmi évben. Zadravecz István beszédei; bev. Szilassy César; Juhász Ny., Szeged, 1920 Kapisztrán – Történet 5 képben (1921) Jubileumi beszéde (1921) Alverna (1926, Budapest) Szentföld (1927, Budapest), I. kötet, II. kötet Szerafi szárnyakon. Ima- és elmélkedőkönyv; Méhner, Bp., 1931 Zarándok a Szentföldön; Szentföld Magyarországi Biztosi Hivatala, Bp., 1933 Mátraverebély-Szentkút / A kegyhely története (1934) Nevéhez fűződik a Damkó József szobrászművész által készített, és a Budai Várban ma is álló Kapisztrán Szent János szobor felállítása. Episkopalgenealogi Hans episkopalgenealogi er:

Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577) Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566 Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586 Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604 Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621 Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622 Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630 Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666 Kardinal Flavio Chigi den eldre (1631-1693) *1686 Kardinal Giovanni Antonio Guadagni (1674-1759) *1724 Kardinal Christoph Bartholomäus Anton Migazzi von Waal und Sonnenthurn (1714-1803) *1751 Kardinal József Batthyány (1727-1799) *1759 Erkebiskop Ferenc Fuchs (1744-1807) *1788 Erkebiskop István Fischer de Nagy (1754-1822) *1804 Biskop József Vurum (1763-1838) *1816 Biskop Ferenc (František) Lajcsák (Lajčák) (1772-1833) *1825 Kardinal János Keresztély Scitovszky (1775-1866) *1828 Kardinal János Simor (1813-1891) *1857 Biskop Károly Hornig (1840-1917) *1888 Kardinal János Csernoch (1852-1927) *1908 Biskop István Uzdóczy-Zadravecz (1984-1964) *1920www.catholic-hierarchy.org uzdo, lest 25. mai 2025

Referanser

Kategori:Ungarske katolske biskoper Kategori:Ungarske medlemmer av katolske ordener Kategori:Fransiskanere Kategori:Linjen Rebiba Kategori:Personer fra Zagreb