George Sylvester Viereck (1884–1962) var en tysk-amerikansk dikter, forfatter og publisist, mest kjent for at han forsvarte nasjonalsosialismen overfor det amerikanske almenhet. Etter en innledende karriere som dikter i USA, der han ble støttet av litteraturkritikeren Ludwig Lewisohn og William Ellery Leonard, forvandlet han seg til en germanofil propagandist.

Liv og virke Bakgrunn Georg Vierecks far, Louis Viereck, var en sosialdemokrat, venn av Magnus Hirschfeld og en ukjent etterkommer av Hohenzollernfamilien. Han emigrerte til USA i 1896 med sin kone og 11 år gamle sønn George, som foretrakk å kalles ved mellomnanet Sylvester.

Innvandrer til USA Allerede i tenårene skrev han poesi. Hans helter var Jesus Kristus, Napoleon Bonaparte og Oscar Wilde. Hsn roman fra 1907, The House of the Vampire, var sterkt influert av Wildes The Importance of Being Earnest. I 1901 var Louis blitt amerikansk statsborger. Mens han forsatt gikk på college publiserte unge Viereck i 1904 sin første diktsamling etter å ha blitt hjulpet av litteraturkritikeren Ludwig Lewisohn.Keller, Phyllis (1979). States of Belonging: German-American Intellectuals and the First World War, Harvard University Press. Viereck tok slutteksamen fra College of the City of New York i 1906.

George Sylvester Viereck seg til en germanofil propagandist mellom 1907 og 1912. I 1908 publiserte han bestselgeren Confessions of a Barbarian.

Første verdenskrig Under Første verdenskrig publiserte han tidsskriftene The International og The Fatherland sammen med Frederick Franklin Schrader for å motvirke det britiske krigspropagandabyrået og senere Wilsons Committee on Public Information.

Etter at en tysk torpedo senket «Lusitania», støttet Viereck i en uttalelse angrepet. Han etterlot en gang en koffert med tyske regjeringsdokumenter på et tog på Manhattan. En føderal agent, som fulgte etter Viereck, stjal raskt kofferten. Noen av dokumentene ble lekket til New York World. Da de ble publisert, avslørte de en lang liste over amerikanske statsborgere – inkludert Viereck – som hadde mottatt betaling fra den tyske regjering for å påvirke opinionen i dens favør. De beskrev også tyske sabotasjeplaner. Theodore Roosevelt (som Vierecks far hadde hjulpet til å bli valgt til president) skrev et sint brev til ham der han oppfordret ham til å forlate USA og dra tilbake til Tyskland. I august 1918 stormet en lynsjemobb Vierecks hus i Mount Vernon og tvang ham til å søke tilflukt på et hotell i New York City. Hans pro-tyske lojalitet under første verdenskrig svertet hans rykte som en respektert amerikansk forfatter. I 1919 ble han utvist fra Poetry Society of America.Monroe, Harriet (1919). "The Viereck Incident", Poetry, Vol. 13, No. 5, ss. 265–267.

Mellomkrigstiden Rundt 1920 skrev han pamfletter for Erich Ludendorff og roste Sigmund Freud og Albert Einstein. Tidlig i 1923 gjennomførte han et intervju med Adolf Hitler. Etter at ingen avis anså intervjuet som verdig publisering, publiserte han det i sitt eget tidsskrift, American Monthly. Han skrev: «Hvis han får leve, vil Hitler på godt og vondt garantert skrive historie.»George S. Viereck: Hitler the German Explosive. I: American Monthly, Oktober 1923, s. 235–238. Selv etter at Hitler kom til makt, fortsatte han å tale positivt om nasjonalsosialismen og talte for den i sine publikasjoner.

I 1924 startet Viereck en kampanje i sitt tidsskriftet for den progressive presidentkandidaten Robert M. La Follette sr. I juli 1927 intervjuet Viereck Arthur Schnitzler i Wien. Den senere publiserte teksten er den mest omfattende dokumenterte uttalelsen fra Schnitzler i løpet av hans livstid.

Viereck var i nær kontakt med den tyske keiser Wilhelm II, som levde i eksil i Nederland, og hvis publikasjoner han også brakte til et amerikansk publikum. I 1928 besøkte han keiser Wilhelm på Haus Doorn. Et fotografi av ham, keiseren, Sigurd von Ilsemann og en nederlandsk offiser som drakk te i Doorn Park dukket også opp i New York-pressen.Stephan Malinowski: Die Hohenzollern und die Nazis. Geschichte einer Kollaboration, Propyläen, Bonn 2021, ISBN 978-3-549-10029-5, s. 234–235.

På 1930-tallet forfektet han nazistiske ideer i sine tidsskrifter The International og The Fatherland. I 1933 hjalp han det tyske turistkontor med å produsere en pro-nazistisk brosjyre. Han ble viden kjent som en tilhenger av den nazistiske bevegelse; i 1933 dro han til Tyskland for å møte Hitler, som da var blitt rikskansler. I 1934 holdt Viereck en tale for 20.000 «Friends of the New Germany» på New Yorks Madison Square Garden, og sammenlignet Hitler med Franklin D. Roosevelt og bad sitt publikum om å sympatisere med nazismen uten å bli antisemitter. Hans jødiske venner tok avstand fra man og kalte ham «George Swastika Viereck», men han fortsatte å promotere nazismen.

I 1940 ble han med i anti-intervensjonskomiteen America First, sammen med bilprodusenten Henry Ford og flere militærpersonell, senatorer og kongressrepresentanter. Han var et ledende medlem av Friedrich Auhagens American Fellowship Forum.

Viereck utviklet et vannskap med Nikola Tesla.Cheney, Margaret & Robert Uth (2001). Tesla: Master of Lightning. Barnes & Noble Books, s. 137. Tesla var av og til med på middagsselskaper holdt av herr og fru Viereck. Han dediserte sitt dikt Fragments of Olympian Gossip til Viereck, - det var et verk hvori Tesla gjorde narr av det vitenskapelige entablissement den gang.

Andre verdenskrig I 1940 lanserte Viereck en ordning der han «betalte medlemmer av Kongressen for å ta imot propaganda fra Hitler-regjeringen – han fikk den bokstavelig talt fra den tyske ambassaden – og holdt den i Kongressen i taler. Deretter brukte han kontorenes frankeringsrettigheter til å få tusenvis, i noen tilfeller millioner, av opptrykk av denne nazistiske propagandaen. Han sendte den ut, på skattebetalernes bekostning, over hele USA.» De viktigste medlemmene av Kongressen som samarbeidet med Viereck i denne ordningen var senator Ernest Lundeen, kongressrepresentant Hamilton Fish, og kongressrepresentant Jacob Thorkelson.

Basert på Foreign Agents Registration Act satt han fengslet i totalt fire år og seks måneder fra 1942 til 1947 for sitt journalistiske arbeid. ans fengselsopplevelser, publisert i 1952 som Men into Beasts, beskriver tapet av menneskelig verdighet, brutalitet, homoseksualitet og voldtekt blant menn som han var vitne til i amerikanske fengsler. Det regnes som det første verket innen homofil pulp fiction-sjangeren.

Ekteskap og familie George Sylvester Viereck giftyet seg i 1914. Hans sønn var den konservative historiker og Pulitzerpris-vinner Peter Viereck.

Verker Gedichte (1904) The House of the Vampire (1907) Nineveh and Other Poems (1907) Confessions of a Barbarian (1910) The Candle and the Flame (1912) Songs of Armageddon & Other Poems (1916) My First Two Thousand Years: The Autobiography of the Wandering Jew, sammen med Paul Eldridge (1928) – på tysk: Meine ersten 2000 Jahre: Autobiographie des Ewigen Juden. List-Verlag. Leipzig. Dt. Übers. von Gustav Meyrink (1928) Glimpses of the Great (1930) Salome: The Wandering Jewess (1930) The Invincible Adam (1932) Strangest Friendship: Woodrow Wilson and Colonel House (1932) The Kaiser on Trial (1937) The Temptation of Jonathan (1938) Men Into Beasts. New York: Fawcett Publications (1952) The Nude in the Mirror (1953)

Referanser

Eksterne lenker

http://digital.lib.uiowa.edu/bai/johnson2.htm (engels)

Kategori:Tyske forfattere Kategori:Forfattere fra USA Kategori:Personer fra München Kategori:Personer fra New York City