FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne og dens valgfrie protokoll (CRPD og CRPD-OP) er en internasjonal konvensjon som ble vedtatt 13. desember 2006 av FN. Konvensjonen har som formål å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne har samme rettigheter som personer uten nedsatt funksjonsevne. Dette angår for eksempel menneskerettigheter, rett til selvbestemmelse, og beskyttelse mot diskriminering. Rundt halvparten av landene som har ratifisert konvensjonen, har ifølge Global Disability Funds rapport fra oktober 2025, fortsatt gamle lover i kraft side om side som ikke er kompatible med CRPD, spesielt innen psykisk helse.

Konflikt med kulturen i de nordiske velferdstatene Forskere ved Islands universitet har funnet ut at det gode ryktet til de nordiske velferdsstatene delvis har bidratt til å skjule noen problemer med å implementere CRPD sammen med velferdstjenestene i disse landene. Det dreier seg hovedsakelig om en lite fleksibel maktbalanse, der kontrollen ligger for det meste hos de profesjonelle og i systemet. Forsøk på å beholde de eksisterende tjenestene har hindret utvikling av nye tjenester. Dette gjelder spesielt de som har oppstått fra grasrotaktivisme, og de som har flyttet kontrollen til selve brukerne. De nordiske velferdsstatenes rykte som best, gjør at kritikk fra det internasjonale samfunnet blir avvist av de nordiske regjeringene som ikke troverdig. Slagordet er: Vi er best, hva mer kan man be om?

Norge Norge ratifiserte CRPD i juni 2013 (under Jens Stoltenbergs andre regjering). Etter først å ha blitt stemt ned i 2021, ble konvensjonen den 1. januar 2026 (under Jonas Gahr Støres regjering) inkorporert i menneskerettsloven. Det betyr at konvensjonen gjelder direkte som norsk lov, og har forrang i norsk rett i tilfeller der det er motstrid med andre lover. Norge har fått kritikk av CRPD-komiteen for langsom framgang i å erstatte den medisinske modellen for funksjonshemming med menneskerettighetsmodellen for funksjonshemming. Norge har gjort tolkningserklæringer mot artikkel 12, 14 og 25. Den rettslige betydningen av tolkningserklæringene Norge avga har vært diskutert, også av CRPD-komiteen, som har anbefalt Norge å vurdere å trekke erklæringene tilbake. Likestillings- og diskrimineringsombudet antok at den norske regjeringen gjorde disse tolkningserklæringene fordi det var usikkert om CRPD samsvarte med norsk rett når det gjelder å pålegge ufrivillig vergemål, og å utøve tvang som delvis baserer seg på nedsatt funksjonsevne. Norge har heller ikke ratifisert tilleggsprotokollen, CRPD-OP, som bestemmer at enkeltpersoner eller grupper som mener at de ikke får oppfylt de rettighetene som de etter konvensjonen har krav på, kan få sin sak vurdert av FN.

høyre|miniatyr|CRPD-komiteen var bekymret for tvangsmetoder brukt i Norge. Bildet illustrerer beltelegging i belteseng i psykiatrien.

Bemerkninger til artikkel 14 Angående artikkel 14 bemerket CRPD-komiteen at de var bekymret for lovbestemmelser som tillater frihetsberøvelse og behandling og tvang uten samtykke av personer med psykososiale eller intellektuelle funksjonsnedsettelser. Den var også bekymret for bruk av tvangsmetoder, som tvang, isolasjon, segregering, ufrivillig behandling og andre inngripende metoder, for personer i de samme gruppene. Komiteen anbefalte at Norge opphever disse lovbestemmelsene og stanser bruk av tvangsmetoder.

Proposisjon til Stortinget om inkorporering i menneskerettsloven 2025 Jonas Gahr Støres regjering la den 29. august 2025 fram et forslag, Prop. 162 L (2024-2025), om inkorporering av CRPD i menneskerettsloven. Norge har fortsatt gjort tolkningserklæringer til lovens artikkel 12, 14 og 25, noe som ifølge blant annet Mental Disability Advocacy Center, undergraver CRPDs formål. Et flertall i Stortinget stemte for lovforslaget den 9. desember 2025, men Høyre og Fremskrittspartiet stemte mot.

Standpunkt om tolkningserklæringene og tilleggsprotokollen Partiet Sentrum er for å inkorporere CRPD i menneskerettsloven (noe som ble gjort av Stortinget i 2026 etter forslag fra Støre-regjeringen), og er for at Norge skal ratifisere tilleggsprotokollen, CRPD-OP. Partiet Sentrum er for å fjerne tolkningserklæringene mot artikkel 12, 14 og 25. Dette partiet har CRPD og CRPD-OP som en av sine kjernesaker. Et annet parti som vil styrke rettighetene ytterligere ved å fjerne tolkningserklæringene og ratifisere tilleggsprotokollen, CRPD-OP, er MDG (Et parti som har miljø som kjernesak). MDG ønsker videre å opprette en sannhets- og forsoningskommisjon for å synliggjøre overgrepene. Partiet Rødt ønsker å fjerne tolkningserklæringene og ratifisere tilleggsprotokollen. SV ønsker å ratifisere tilleggsprotokollen, men i motsetning til Partiet Sentrum, MDG og Rødt ønsker SV å beholde tolkningserklæringene, som de deler Arbeiderparti-regjeringens Astri Aas-Hansens syn på. SV ønsker ikke en sannhets- og forsoningskommisjon, på grunn av selve navnet.Inst. 44 L (2025-2026)

Peru Peru hadde en av de mest CRPD-kompatible lovverkene per 2021. I 2012 fjernet Peru bestemmelsen i helseloven som tillot tvangsinnleggelse og tvangsbehandling. I 2018 ble alle restriksjoner på juridisk kapasitet hos personer med funksjonsnedsettelser fjernet, og vergemålssystemet ble erstattet med forskjellige ordninger for støttet beslutningstaking.

Referanser

Se også Partiet Sentrum (Partiet har CRPD/CRPD-OP som en av sine kjernesaker)

Eksterne lenker

Kategori:Menneskerettigheter Kategori:FN-traktater Kategori:Handikap