thumb|right|Jämtlands landskapvåpen. Jämtlands landskapsvåpen er ifølge blasoneringen: «I blått fält en gående älg av silver med en lyftande falk på ryggen och i posten åtföljd av en vänstervänd upprest hund, båda av guld.» Våpenskjoldet er kronet – i likhet med alle svenske landskapsvåpen – av en hertugkrone. Blasoneringen sier ingenting om fargen på hornet og klovene, men tradisjonen sier at disse er malt røde.
Historie Jämtland ble en del av Sverige ved Freden i Brömsebro i 1645, og våpenet ble utformet til prosesjonen ved Karl X Gustavs begravelse i 1660. Et middelaldersk segl eksisterte, men hovedmotivet, det norske riksvåpenet,Jämtlands middelaldersegl passet ikke inn i et svensk landskapsvåpen.
Det fantes imidlertid også et mindre segl, med en gruppe på tre dyr, utformet på ordre fra den danske kongen Christian IV i København i 1635.Jämtlands tredje segl (1635) På dette våpenskjoldet ses et reinsdyr bli angrepet av to andre dyr, hvorav det ene er en stor fugl.
Landskapsvåpenet er også beskrevet i listen over hærens faner fra 1673 som: «en vit ren och en mot honom en springande ekorre.» Faneforskriften fra 1686 beskriver imidlertid kompanifanene til Jämtlands dragonregiment på en litt annen måte: «Förer en vit ren uti blått fält, med en spännande örn på ryggen, och emot dess hals en springande varg.»
I 1884 ble det fastsatt en blasonering som angav at det var en elg som ble angrepet av en ørn og en ulv. Mer enn 50 år senere, i 1935, ble tolkningen endret og nå slo det fast at det var en jaktscene, der en elg blir angrepet av en hund og en falk. Selv om dette ikke er angitt i blasoneringen, ble hunden i den tolkningen – som ble tatt fram av riksheraldikeren – utstyrt med et halsbånd og falken med en bjelle på foten.
Våpenskjoldet er også inkludert, sammen med Härjedalens landskapsvåpen, i våpenskjoldet til Jämtlands län.
Referanser
Kategori:Jämtland Kategori:Heraldiske våpen