miniatyr|Republikken Jemtlands flagg Republikken Jemtlands flagg, iblant også benevnt som Jamtflaggan eller Republikfanan (tross at det ikke er en fane), er et flagg for Republikken Jemtland.
Historikk Flagget ble skapt i 1983 av Bo Oscarsson og Kent Backman. Landskapet Jämtland hadde et flagg allerede på 1500-talet, som omtales i forbindelse med at den danske lensherren Vincens Lunge i 1528 gikk sin såkalte Eriksgata: «han looth bera j process lanzens banere» - han lot bære i prosesjon landets banner. Noe informasjon om hvordan det flagget så ut finnes imidlertid ikke.
Flagget ble første gang heist 23. juli 1983 i forbindelse med at Storsjöyran ble gjenopplivet av blant annet Moltas Erikson, og det første flagget ble solgt til almenheten på Stortorget i Östersund av Storjamten Lars-Göran Larsson.Premiärförsäljningen 1983 av Jamtlands flagga på jamtamot.org
Symbolikk Flagget består av tre felt som er en halv meter brede og to meter lange og deres proporsjoner er tre til fire. Det blå feltet symboliserer Jämtlands himmel, det hvite feltet symboliserer Härjedalens fjell, og det grønne feltet symboliserer Ragundas skoger. Flagget avviker bevisst fra de skandinaviska korsflaggene.
center|miniatyr|700px|Sonfjället i Härjedalen viser konseptet bak flagget; en blå himmel, et hvitt fjell og en grønn skog. miniatyr|Jämtlands gamle segl 300px|miniatyr|Republikken Jemtlands Vimpel I midten av flagget finnes det jemtske sigillet som den norske kongen Magnus Lagabøter ga til almuen i Jämtland i 1274. I midten av seglet finnes et ukronet skjold med en oppreist løve bevæpnet med øks, den norske løve (Norges riksvåpen). At skjoldet er ukronet antas å vise at Jemtland hadde en særstilling i det norske riket, i gamle handlinger kalles Jämtland för «det østlige riket, öystræ rikinu». På hver side av skjoldet kan to jemtske jegere med buer rettet mot ekorner ses. Ekornenes vinterpels, gråskinn, utgjorde den skatten som jemtene betalte til den norske kronen siden slaget på Storsjöns is ved Andersön i 1178.
Sigillet var i bruk fra 1274 til 1570, da Danmarks konge avskaffet det etter den svenske okkupasjonen av Jämtland-Härjedalen i årene 1564 til 1570. Den danske kongen Christian IV ga Jämtland i 1635 det landskapsvåpenet som ennå i dag er gjeldende.
Rundt sigillet står det en tekst på latin som lyder «+SIGILLVM:COMMVNITATIS:DE:IEMThALANDIA» (sigillet for almuen i Jämtland).
Bruk miniatyr|Ridder Älgkrona (til høyre) med fargene til republikkens flagg på ridderturneringen i Lorås i 2008. Republikken Jemtlands flagg brukes ofte rundt om i Jämtland, blant annet året runt på Stortorget i Östersund. Bruken i Härjedalen er imidlertid mer sparsom da landskapet har et eget flagg. Lokale varianter av flagget har også spontant blitt skapt i ulike deler av republikken. I den nordligste delen, Frostvikens sogn, har f.eks. sigillet ofte blitt erstattet av Frostvikens gamle kommunevåpen. Den absolutt vanligste hverdagsbruken av flagget er som et mindre fasadeflagg, særskilt på fritidshusene.
Republikken Jemtlands flagg er populær innenfor idrettsbevegelsen i Jämtland, mange lag bruker det, som for eksempel Jamtland Republicans, som spiller amerikansk fotball.
Flagget er også vanlig i kommersielle sammenhenger, og mange foretak i Jämtland bruker flagget, enten i dets opprinnelige utforming eller i diverse modifiserte versjoner.
Flaggdager 12. mars – dagen da det urgamle alltinget Jamtamot sammentrådte på Bynäset, Frösön 16. juni – dagen da lagtinget ble holdt på Dragedet, Frösön 23. juli – Flaggets dag (i samband med Storsjöyran) 23. desember – Sjursmesse, kristen høytid i Jämtland, Härjedalen, Trøndelag och Nordland til minne om den lokale helgenen Sigurd, tidligere erkebiskop i Nidaros erkebispedømme
Galleri
Likheter med andre flagg Fargekomposisjonen er identisk med Maldivenes orlogsflagg, Lesothos nasjonalflagg, den russiske republikken Basjkirias (Basjkortostans) flagg samt Ladinias uoffisielle flagg.
Referanser
Kilder
Jamtlands flagga fra Jamtamot
Kategori:Flagg Kategori:Jämtland