Johan Christian Schønheyder (1742–1803) var biskop i Nidaros fra 1788 til sin død.
Liv og virke Bakgrunn Johan Christian Schønheyder var sønn av kirurg Johan Franciscus Gottlieb Schønheyder. Han fullførte latinskolen 14 år gammel i 1756.
Prest Schønheyder fullførte prestestudiet 18 år gammel. I 1765 dro han til Leipzig og Göttingen, hvor han studerte musikk, matematikk og arabisk. I 1768 ble han kongens reiseprest, fra januar 1769 pastor i Christkirken i Rensborg før han ble slottsprest på Christiansborg samme år.
I 1771 ble han sokneprest i Trinitatis kirke i København. Denne stillingen hadde han til 1782, da han ble stiftsprost og sokneprest til Vor Frue Kirke i København. I løpet av sin tid ved Vor Frue ble han i 1774 dr. theol. med avhandlingen Analecta ad theologiam propheticam.
Biskop Som biskop i Nidaros fra 1788 var han på visitasreiser over hele Nord-Norge, i 1790 var han i Vadsø, og han var også i Kautokeino, som den første biskop på lang tid.
Schønheyder kalte Ole Andreas Lindeman til organist i Vår Frue kirke.
Det blir sagt at Schønheyder hadde perfeksjonert seg i elleve språk og talte fem i tillegg til latin.Dansk biografisk Lexikon, XV. Bind, København, 1901, s. 441. Samisk kan ikke ha vært et av disse, for han er kjent for å ha hatt et fiendtlig forhold til samisk språk. Han mente at språket stod i veien for samenes opplysning og kristendomskunnskaper. Fra sin bispestol i Nidaros arbeidet han for at opplæring for samene skulle foregå på norsk.Steen, Adolf. «Johan Christian Schønheyder: ‘Det forhadte Sprog’». Tilleggsmateriale til Samisk skolehistorie, bind 4 (2010). Utgitt av Davvi Girji. Besøkt 22. juni 2025. Se også Steen, Adolf (1954). Samenes kristning og finnemisjonen til 1888. Oslo: Land og Kirke. I Dansk biografisk Lexikon heter det «Man kan næppe finde en Biskop, der mindre forstod sit Stifts Befolkning end denne ærlige, oprigtige og sandhedskjærlige Mand.»Dansk biografisk Lexikon, XV. Bind, København, 1901, s. 443.
Etter en religiøs vekkelse utenfor Trondheim i 1799, tok biskop Schønheyder et oppgjør med Hans Nielsen Hauge. Sammen med prost Steenbuch sto han bak fengslingen av Hauge julaften samme år. Deretter ble Hauge sittende i arresten i Trondheim i tre måneder.
Delingen av bispedømmet ble utsatt til etter hans død.
Bibliografi 1774 – Analecta ad theologiam propheticam. Doktoravhandling 1783 – Katekismusforklaring. Ikke autorisert. 1798 – Haandbog i Religion. Lærebok til latinskolen.
Referanser
Eksterne lenker Dansk biografisk Lexikon / XV. Bind. Scalabrini – Skanke /side 443
Kategori:Danske lutherske biskoper Kategori:Danske lutherske biskoper utenfor hjemlandet Kategori:Ikkenorske lutherske biskoper i Den norske kirke Kategori:Biskoper i Nidaros bispedømme Kategori:Personer fra København