miniatyr|En nøye belyst restaurant
Innendørsbelysning eller innebelysning er belysning av interiøret i bygninger ved hjelp av naturlige og kunstige lyskilder. Det ansees som nødvendig i blanet annet boliger (se boligbelysning) og næringsbygg.
Funksjonene til innendørsbelysning er for det første å bringe lys inn i rom slik at mennesker ser godt og rommet blir funksjonelt, og for det andre for å spille sammen med arkitekturen og interiørdesignet slik at rommet fremstår attraktivt får folk til å føle seg komfortable. Innendørsbelysning setter stemning, orienterer og styrer bevegelser og blikk, strukturerer, skulpturerer og fremhever.Winfrid Hauke, Rolf Thaele, Günter Reck: RWE Energie Bau-Handbuch. 12. Ausgabe (1998). Energie-Verlag GmbH, Heidelberg, ISBN 3-87200-700-9, S. 11/3–11/38.Gottfried C O Lohmeyer, Matthias Post, Heinz Bergmann: Praktische Bauphysik. Eine Einführung mit Berechnungsbeispielen, 5. vollständig überarbeitete Auflage, Springer Fachmedien Wiesbaden, Wiesbaden 2005, ISBN 978-3-519-45013-9, S. 522–536.Helmut Schaefer (Hrsg.): Lexikon Energietechnik. VDI-Gesellschaft Energietechnik, 11. Springer-Verlag Berlin Heidelberg GmbH, Berlin Heidelberg 1994, ISBN 978-3-642-95749-9, S. 664–666.
Innvendig belysning kan designes av lysdesignere, interiørdesignere, arkitekter eller lekfol. Undervisning innen innvendig belysning gjøres vanligvis bare i grunnleggende i arkitekturstudier. Scenebelysning omfatter noen beslektede temaer, og benyttes av lysteknikere i teater, film og TV.
Innebelysningens funksjoner I likhet med bildekunst er arkitektur og design kunstarter som primært er rettet mot synssansen. Derfor er det i en designers interesse å ikke bare mestre designet sitt, men også lyset det presenteres i. Et godt lysoppsett vil fremheve den tiltenkte effekten av et design, mens et dårlig oppsett tvert imot kan motvirke den ønskede effekten. Lysdesign bør ikke skje etter designprosessen, men snarere være en del av designprosessen, ifølge den amerikanske lysdesigneren Sage Russell som har forfattet den innflytelsesrike læreboken The Architecture of Light (2008). Russel hevder at lys absolutt kan «tilføres» et ferdig designet rom, men at resultatet aldri vil nå det storslagenheten som er mulig når lys er en del av hvert trinn i et prosjekt. Enhver beslutning om form, skala, materiale og farge tilsvarer en beslutning om lys. Når disse beslutningene om belysning tas gjennom hele designprosessen er resultatet en designdybde som ikke kan oppnås ved å bare helle lys over et ferdig designprosjekt.
Typiske mål som skal oppnås gjennom lysdesign er å lede folk gjennom et rom på best mulig måte, gi dem følelsen av at rommet er lyst, og skape blikkfang gjennom kontraster mellom lys og mørke. Fraværet av lysdesign kjennetegnes ofte enten av akkumulering av overdrevent sterkt lys eller av at lyset er jevnt "diffusert" i hele rommet. Godt lysdesign, betyr derimot ofte at det brukes mindre lys (spesielt mindre kunstig lys) totalt sett enn ved uprofesjonell belysning, men at dette lyset brukes på en mer målrettet og effektiv måte. Godt lysdesign er dermed fundamentalt forskjellig fra akkumulering av visuelt attraktivt lys, og en aforisme på dette fra Sage Russel er at «god belysning trekker oppmerksomheten til et rom, mens dårlig belysning trekker oppmerksomhet til seg selv».
Innebelysning med kunstige lyskilder Lamper og armaturer for innendørsbelysning Når man velger lyskilder til innendørsbelysning må man ta hensyn til faktorer som belysningsstyrke (målt i lux), lysfluks (målt i lumen), fargetemperatur (målt i kelvin) og fargegjengivelse (for eksempel CRI eller den mer moderne TM-30, eller spesialiserte varianter som TLCI, TLMF og SSI for TV-produksjon).
Lysdesignere foretrekker å jobbe med lyskilder som ikke er ment å være iøynefallende og derfor er skjult så mye som mulig. Dekorative armaturer, som i seg selv er produkter av designprosesser, brukes kun der de er uttrykkelig ønsket som blikkfang.
Begrensninger satt av bygningsmassen
Hvilke belysningsinstallasjoner som er mulige eller enkle å installere, avhenger av byggets oppbygning, som igjen kan variere sterkt fra land til land og ulike tidsperioder. For eksempel har downlights innfelt i taket vært populære i USA de siste tiårene, fordi den vanlige typen trekonstruksjonen består av trebjelker kledd med gipsplater og en del luft bak slik at det er relativt enkelt å åpne og lykke gipsen igjen, selv for amatører. I en del europeiske land derimot er det vanlig med solide materialer som betong i taket, hvilket gjør senere modifikasjoner komplekse og dyre. Som et resultat blir noen leiligheter i Europa utstyrt med taktilkoblinger i alle rom under bygging, mens det i USA er vanlig å bygge soverom uten taktilkoblinger, men i stedet med en egen stikkontakt som kan styres med en bryter ved døren. Begge løsningene er vanlig i Norge.
Lysparametere Intuitivt kan ikke luften i et rom belyses, og øynene er heller ikke laget for å gjøre mye med lys som kommer direkte fra en kilde. For å kunne sette pris på lyset som sendes ut må dette lyset reflekteres fra en overflate. For eksempel kan en lysekrone være iøynefallende og pen å se på, men være blendende dersom man ser direkte på lyskilden i ellers mørke omgivelser. Lysdesign blir derfor sett på som å «male» utvalgte overflater og objekter med naturlig eller kunstig lys. Viktige parametere som spiller en rolle i denne prosessen er lysets tekstur, form, intensitet og farge, samt plasseringen av de opplyste overflatene og lyskildene.
Lysintensitet
Lysstyrken i et rom avhenger – i tillegg til rommets størrelse, antall og styrke på lyskildene – av fargen og teksturen til de store flatene (vegger, tak, gulv):
Fargen på de belyste overflatene er også avgjørende for lysintensiteten når objekter skal fremheves, for eksempel med spotlights.
Når det gjelder lysintensitet må man skille mellom: Lysstyrken som objektivt kreves for visuelle oppgaver som lesing, matlaging eller tegning Lysstyrken i et rom slik den oppfattes av mennesker
Førstnevnte kan måles presist og uttrykkes i fysiske enheter, mens sistnevnte avhenger av en rekke faktorer, hvorav målbar lysintensitet bare er én blant mange. Mens en del forhandlere og tjenesteleverandører gir anbefalinger for lysintensitet, har DIN, som har standardiserte belysningsnivåer for arbeidsplasser, skoler, museer, hoteller og restauranter, med god grunn avstått fra å gjøre det samme for boliger. Sage Russell har for eksempel beskrevet i detalj hvordan lysdesignere bestemmer og beregner belysningskrav i kapittel 18–20 i sin bok The Architecture of Light.
Minimums lysintensiteter for spesifikke visuelle oppgaver For å sikre tilstrekkelig lys for spesifikke visuelle oppgaver i et oppholdsrom fins det flere kilder man kan ta utgangspunkt i fra litteraturen. For eksempel finnes det DIN-standarder for tilsvarende oppgaver i andre typer miljøer som kan gi en pekepinn. En alternativ kilde er tabeller fra AMEV-komiteen som anbefaler 200 lux for baderom og toalettområder, minimum 300 lux for lekerom i barnehager og for rene dataarbeidsplasser, 500 lux for leseområder i biblioteker, skrivebord på kontorer og for restaurantkjøkken, og 750 lux for tegneområder på kontorer og for kunstrom på kunstskoler. Ved utforming av belysning for slike arbeidsplasser må det også tas hensyn til at for eksempel LED-lamper mister noe av lysstyrken over tid.
Eldre mennesker trenger også opptil dobbelt så mye lys som yngre mennesker for spesifikke visuelle oppgaver.
Menneskelig oppfattet lysstyrke Menneskelig oppfatning av lysstyrke er på ingen måte utelukkende et spørsmål om mengden lys som kan måles i et rom. Snarere bestemmes den av fire andre faktorer:
miniatyr|Adaptasjon: Alle som observerer en solformørkelse går til en viss grad glipp av hvor mye omgivelsene mørklegges siden øyet tilpasser seg den reduserte lysstyrken
Adaptasjon: Den menneskelige synssansen er ekstremt tilpasningsdyktig og kan fungere godt ved svært forskjellige lysstyrkenivåer, selv om øyet trenger en viss tid for å tilpasse seg når det byttes mellom forskjellige lysstyrkenivåer. Skotopisk syn (nattsyn) er mulig ved mindre enn 1 lux (fullt måneskinn har 0.05–0.1 lux). Ved svært høye lysnivåer fungerer imidlertid synet fortsatt, men netthinnen blir skadet (i dyreforsøk ved 6000 lux). Mennesker kan observere forskjeller i lysstyrke, men uten hjelpemidler har mennesker imidlertid begrenset evne til å estimere den absolutte lysstyrken i et miljø. Siden synssansen kompenserer svært godt for endringer i lyskonsentrasjon kan lysdesign i mange tilfeller bruke svært lite lys. Kontrast og lysstyrke: Menneskelig vurdering av lysstyrke er i stor grad basert på oppfatningen av kontrast. Øyet oppfatter at to overflater (for eksempel to vegger som møtes i et hjørne) ikke er den samme veggen, men to forskjellige vegger, fordi de reflekterer lyset med ulik intensitet. Jo større forskjellen er, desto høyere vurderer folk lysstyrken.
miniatyr|Et blikkfang
Fototropisme: Lysdesignere kan dra nytte av den menneskelige tendensen til å vie mer oppmerksomhet til sterkt opplyste overflater og gjenstander enn til mindre sterkt opplyste ved å arrangere belysningen smart, slik at belysningen antyder at et rom er lysere enn det faktisk er. Horisontalt blikk: På grunn av sin oppreiste holdning har folk en tendens til å se rundt seg i stedet for opp eller ned, og oppfatter derfor vertikale flater (vegger) sterkere enn horisontale (gulv, tak). Som et resultat bedømmer mennesker lysstyrken i et rom primært basert på mengden lys som reflekteres fra vertikale flater. Når lysdesignere ønsker å foreslå lysstyrke belyser de derfor ofte vegger i stedet for gulv eller tak.
Virkning av forskjellige lysintensiteter Orientering mot relevante retningslinjer for lysintensitet kan være spesielt viktig når lysdesignet er ment å imøtekomme svært spesifikke visuelle oppgaver. Imidlertid tyr lysdesignere sjelden til slike spesifikasjoner, ettersom målene med arbeidet deres strekker seg langt utover bare å tilveiebringe arbeidslys. Dermed kan et lysdesign kreve bruk av mindre lys enn spesifisert i relevante retningslinjer for å oppnå ønsket effekt. Lav lysintensitet er ofte assosiert med avslappede, intime og personlige miljøer, og kan oppmuntre til avslapning og kontemplasjon. Høy lysintensitet er derimot assosiert med mer sterile, offentlige, aktive og kinetiske miljøer, og kan stimulere til aktivitet og bevegelse.
Lysets former Innen lysdesign skilles det mellom tre grunnleggende geometriske lysformer, som hver krever forskjellige typer lamper:
Lysflater og lyslinjer (engelsk: planes of light, lines of light ). LED-striper, lyslister og lysrør er de mest brukte lineære lyskildene i dag, og avhengig av type kan disse henges opp og plasseres på et skjult sted, eller monteres på synlige overflater for ulike effekter. Når lineære lyskilder rettes mot en overflate (justert parallelt med den), skaper de mer eller mindre rektangulære «lysflater» eller «lyslinjer». Begge deler brukes av lysdesignere. For eksempel brukes lineær belysning til å simulere dagslys (som kommer gjennom et vindu eller takvindu), for å fremheve rette linjer i et rom, eller for å motvirke sterk aksentbelysning. Lineær belysning er spesielt egnet for nøktern, moderne arkitektur der den støtter inntrykket av renslighet og effisiens.