Emanuel Moravec (født 17. april 1893 i Praha i Bøhmen i Østerrike-Ungarn, død 5. mai 1945 i Praha), var en tsjekkoslovakisk militær, forfatter og nazikollaboratær. I Riksprotektoratet Böhmen-Mähren ble han minister for skolevesen og folkeopplysning.
Som en tilhenger av demokrati advarte Emanuel Moravec ivrig mot de ekspansjonistiske planene til Adolf Hitlers Tyskland på 1930-tallet og oppfordret til væpnet handling snarere enn kapitulasjon for tyske krav om Sudetenland. I etterkant av den tyske okkupasjonen av Tsjekkoslovakia ble han en entusiastisk samarbeidspartner og justerte sitt politiske verdenssyn med fascismen.
Biografi Den unge Moravec avla studenteksamen i 1912 og to år senere ble han innkalt til Østerrike-Ungarns armé. Han kjempet i Serbia og Russland og ble krigsfange året derpå hos russerne, og valgte å slutte seg til dem som kjempet mot ententen for å medvirke til et resultat der det ble dannet et selvstendig Tsjekkoslovakia, uavhengig av dobbeltmonarkiet. Moravec fortsatte i det militære etter krigen, og begynte enere å skrive bøker og artikler i slutten av 1920-årene. I det han skrev uttrykte Moravec beundring for der det fascistiske Italia. Før sluttfasen av Münchenkrisen var Moravec en av de ivrigste tilhengerne av at tsjekkerne burde kjempe mot tyskerne. Skjønt Moravec var bekymret for de tyske politiske og militære endelige hensikter, avviste han noen av de mer ekstrene aspekter av anti-tyske holdninger i landet, og uttrykte en forsiktig forståelse for Emanuel Rádls tese om eksistensen av en irrasjonell tsjekkisk rasisme overfor tyskere.
Münchenavtalen i 1938 desillusjonerte Moravec både med de vestlige ddemokratier og president Beneš' diplomatiske kompetanse. Ifølge Moravec hadde «apostler uten mot» ført Tsjekkoslovakie til kapitulasjonen. Han uttrykte sinne mot regjeringens påberopelse av nasjonalistiske idealer da den kunngjorde overenskomsten; han erklærte at en stat som ikke hadde vilje til å forsvare disse idealer ikke burde skryte av dem - like lite som «en hore har ertt til å skryte av sin ærbarhet». Som et ytterlige uttrykk for sin forakt for regjeringen bad han spottende om å få tre ut av hæren for å tre inn i El Salvadors hær.
Etter dette innså Moravec at den eneste vei til fred innebar faktisk å samarbeide med Det tredje rike. I egenskap av propagandaminister oppfordret han sine tsjekkiske landsmenn å vise lojalitet overfor Nazityskland.
Den nyblivne nasjonalsosialisten begynte nå med protyske radioinnslag og krevde mer og bredere samarbeid. Moravec traff stedfortredende riksprotektor Reinhard Heydrich og sverget troskap til Det tyske rike og Adolf Hitler. Moravec virket n¨for nettopp et slikt samarbeide med tyskerne.
I løpet av sin periode som utdanningsminister tilpasset Moravec seg et antisemittisk verdenssyn som i stor grad speilet nazistpartiets. Det plasserte Tyskland som et land som kjempet en krig for å redde menneskeheten fra jødedommen. Moravec beskyldte offentlig jøder for spenningene før krigen mellom det tidligere Tsjekkoslovakia og Tyskland. Han hevdet at «jødiske kapitalistiske interesser knyttet seg til anglo-franske strategiske interesser og, helt kunstig og utspekulert, eskalerte det tsjekkiske hatet mot den tyske nasjon til en tilstand av ubegrenset raseri.» I Tatsachen und Irrtümer («Fakta og feil») erklærte Moravec at annekteringen av de tsjekkiske landene til Tyskland ville være til fordel for tsjekkerne «fordi jødene er blitt ekskludert fra den tyske nasjon, kapitalismens agenter er blitt gjort maktesløse i Tyskland».
Vinteren 1939–40 forsøkte den tsjekkoslovakiske motstandsgruppen kjent som De tre konger å drepe Moravec med en brevbombe. Den tsjekkoslovakiske eksilregjering vurderte også få drept Moravec, men bestemte seg for å gå etter Heydrich i stedet. Etter Heydrichs død var Moravec hovedtaler ved flere massedemonstrasjoner i hele protektoratet. Disse var ment å demonstrere vanlige tsjekkeres avstandtagenm bor drapet av Heydrich.
Under Praha-opprøret i mai 1945 forsøkte Moravec å kjøre til en radiostasjon under tysk kontroll i håp om å kringkaste en appell om ro. Da kjøretøyet han reiste i gikk tom for drivstoff, steg Moravec av hesten og skjøt seg selv i hodet med en pistol, antagelig for å unngå å bli tatt til fange. Han døde fire dager før frigjøringen av Praha.
I motsetning til andre tjenestemenn under det kortvarige protektoratet, og hvis rykte ble helt eller delvis rehabilitert etter krigen, overlevde ikke Emanuel Moravec, og fikk ikke noe vesentlig forsvar av sitt rykte etter krigen - han ble meget latterliggjort som «den tsjekkiske Quisling».
Publikasjoner Moravec, Emanuel. (1936). Obrana státu ("National Defence"). Prague: Svaz čs. důstojnictva. Moravec, Emanuel. (1936). Válečné možnosti ve střední Evropě a válka v Habeši ("Military Capabilities in Central Europe and the Abyssinian War") Prague: Svaz čs. důstojnictva. Moravec, Emanuel. (1939). Válečné možnosti ve střední Evropě a válka v Habeši ("Military Capabilities in Central Europe and the Abyssinian War") Prague: Orbis Verlag. Moravec, Emanuel. (1940). Děje a bludy ("Ideas and Delusions") Prague: Orbis Verlag. Moravec, Emanuel. (1941). O smyslu dnešní valky; cesty současné strategie. ("The Meaning of Today's War") Prague: Orbis Verlag. Moravec, Emanuel. (1941). V úloze mouřenína: Československá tragedie 1938 ("In the Role of the Moor: the Czechoslovak Tragedy of 1938") Prague: Orbis Verlag. Moravec, Emanuel. (1942). Tři roky před mikrofonem. ("Three Years in Front of the Microphone") Prague: Orbis Verlag. Moravec, Emanuel. (1942). Tatsachen und Irrtümer ("Facts and Errors") Prague: Orbis Verlag. Moravec, Emanuel. (1943). O český zítřek. ("About Tomorrow's Czechia") Prague: Orbis Verlag.
Referanser
Litteratur
Eksterne lenker Shoa.de — Tschechischer Quisling im ”Protektorat Böhmen und Mähren”
Kategori:Offiserer Kategori:Tsjekkiske politikere Kategori:Personer fra Praha