François Claude Amour, marki de Bouillé (1739–1800) var en fransk aristokrat, offiser og general kjent som en av de mest lojale støttespillerne til det franske monarkiet under den franske revolusjonen. Han er særlig kjent som hovedarkitekten bak kong Louis XVIs mislykkede fluktforsøk i 1791, kjent som Flukten til Varennes.
Tidlig liv Bouillé ble født inn i en gammel militær adelsslekt i Burgund. Han gikk tidlig inn i hæren og viste raskt talent både som offiser og administrator. Hans bakgrunn og oppdragelse preget ham sterkt, og han ble sett som en tradisjonsbundet og pliktoppfyllende militær leder.
Militær karriere Bouillé gjorde seg bemerket under syvårskrigen, da regimentet hans i 1758 sluttet seg til de franske troppene i Tyskland. Han utmerket seg i logistikk, disiplin og hurtig mobilisering av styrker. Hans tidlige karriere førte til flere forfremmelser og stillinger med økende ansvar.
Kolonitjeneste Fra 1768 til 1771 var Bouillé generalguvernør i de franske karibiske koloniene. Under den amerikanske uavhengighetskrigen ledet han gjenerobringen av Dominica i 1778, en operasjon som ble ansett som en betydelig taktisk suksess for Frankrike.
Rolle før den franske revolusjonen På midten av 1780-tallet fikk Bouillé kommandoen over de østlige franske provinsene. Han ble raskt kjent som en offiser med streng disiplin, sterk lojalitet til monarkiet og liten forståelse for de voksende politiske spenningene. Da revolusjonen brøt ut i 1789, tok han tydelig stilling for kongen og mot de revolusjonære kreftene.
Flukten til Varennes Bouillé er mest kjent for sin sentrale rolle i planleggingen av kong Louis XVIs fluktforsøk 20.–21. juni 1791. Planen gikk ut på at kongen og kongefamilien skulle flykte inkognito til Montmédy, hvor Bouillé hadde kommando over lojale tropper. Fluktforsøket mislyktes på grunn av forsinkelser, dårlig koordinering, kommunikasjonsproblemer og befolkningens økende mistanke. Kongen ble gjenkjent og arrestert i Varennes. Hendelsen anses som et politisk vendepunkt som svekket monarkiets gjenværende legitimitet. Bouillé flyktet umiddelbart til utlandet.
Eksil I eksil oppholdt Bouillé seg i Brussel, Koblenz og senere Storbritannia. Han skrev flere pamfletter og memoarer der han kritiserte revolusjonen og oppfordret europeiske monarker til å gripe inn militært i Frankrike. Hans synspunkter og lojalitet til monarkiet gjorde ham til en omstridt figur.
Død Bouillé døde i eksil i London 14. november 1800, langt fra hjemlandet han forsøkte å redde fra revolusjonen.
Ettermæle Historikere vurderer Bouillé som en dyktig militær leder, men en dårlig politisk strateg. Han blir ofte brukt som eksempel på hvordan den gamle adelens rigiditet og manglende politiske forståelse forsterket monarkiets fall. Hans rolle i Flukten til Varennes er fortsatt hans mest kjente og mest omdiskuterte handling.
Se også Den franske revolusjon
Referanser
Kilder Doyle, William: The Oxford History of the French Revolution. Oxford University Press. Schama, Simon: Citizens: A Chronicle of the French Revolution. Penguin. Mémoires du marquis de Bouillé. (utgitt posthumt) Encyclopædia Britannica – “François-Claude-Amour, marquis de Bouillé”.
Eksterne lenker Archives Nationales – franske arkiver
Kategori:Adelige franskmenn Kategori:Personer fra den franske revolusjon