Kanutus Johannis (død 1496) var en svensk fransiskanermunk. Liv og virke Bakgrunn Kanutus Johannis' far var stockholmsborgeren Jens, hans mor hans var datter av den tyske rådmannen i Stockholm, Henrik Dingstede. Hans svenske navn var sannsynligvis Knut Jönsson eller Knut Jensson. Hans bror Erik Jensson var rådsherre fra 1477 ble borgermester i Stockholm i 1490. Kanutus Johannis' bror var blant de personer ble henrettet av styrker lojale til kong Christian II av Danmark under det som ble kjent som Stockholms blodbad i 1520.
Fransiskaner Kanutus Johnnis ble som broder i Gråbrødreklosteret i Stockholm innskrevet ved Universitetet i Greifswald i 1467. Han studerte deretter i Strassburg, rg og ble i 1474 lektor ved fransiskanerklosteret i Randers. En gang før 1476 returnerte han til Stockholm som lærer ved fransiskanerklosteret der. I 1476 ble han baccalarius sacre theologie i Lund og i 1478 lektor ved fransiskanerklosteret i Stockholm.
I 1479 utnevnte pave Sixtus IV Kanutus Johannis til inkvisitor med virkefelt som omfattet Danmark, Sverige og Norge, og i 1482 nevnes han som leder for Stockholms kustodium for ordenens provins Dacia. Rundt 1484–1488 var han guardian for fransiskanerklosteret i Stockholm, og beholdt en periode stillingen som custos. Han nevnes igjen som custos i 1490, 1491 og 1493.
Han studerte for en doktorgrad ved Uppsala universitet i 1492. I 1495 ble Kanutus Johannis utnevnt til direktør for det fransiskanske studium generale i Lund, men takket nei til stillingen og sluttet seg i stedet til fransiskanerobservantene i Danmark.
I 1496 flyktet han til klosteret i Söderköping.
Kanutus Johannis var en flittig boksamler og kjøpte manuskripter og inkunabler i Reval og flere andre av sine studiesteder. Disse skulle senere bli donert til Stockholms fransiskanerkloster. En rekke bind i Uppsala universitetsbibliotek og Kungliga biblioteket er merket med et ex libris i form av et blått skjold med et hvitt eller svart stempel av bokstavene KJ - disse tilhørte sannsynligvis ham.
Kanutus Johannis var også forfatter, kanskje ikke en fremtredende en, men ett av de få svenske navnene som er kjent fra tiden. Han har skrevet en rekke brev og prekener om Jomfru Marias uplettede unnfangelse. I dagboken til Stockholms gråmunkekloster har han skrevet om hendelser i samtiden, for eksempel et minnevers om hvordan statuen av Sankt Georg og dragen ankom Stockholm fra Lübeck.. I 1490 skrev han også en minnetale dedisert til erkebiskop Jakob Ulfsson. Hans stil betegnes som «unremarkable», men Isak Collijn påpeker med hvilken letthet som han forfattet på latin. Hans betydning som forfatter ligger kanskje mer i det at hans produksjon er et eksempel på den type latinsk litteratur som ble produsert i meddelalderens Sverige - det er ikke særligmeget av dette som er blitt bevart for ettertiden.
Referanser
Litteratur
Kategori:Svenske katolske prester Kategori:Svenske fransiskanere Kategori:Svenske forfattere Kategori:Inkvisitorer