Longue durée er en tilnærming til historieforskning og historieskrivning. Begrepet er knyttet til den franske Annales-skolen innen historiefaget, knyttet til tidsskriftet Annales: Histoire, Sciences Sociales. Den fremhever historiske utviklingstrekk over tid fremfor det François Simiand kalte histoire événementielle eller begivenhetshistorie. Ofte prioriterer tilnærmingen bredere synteser og prosopografi fremfor elitebiografier. Ideen er å undersøke tidsperioder og trekke konklusjoner fra mønstre over tid. En innvending kan være at denne tilnærmingen kan forflate historien og usynliggjøre eller forenkle historiske hendelser. Det er også mulig å bruke en longue durée-tilnærming i kombinasjon med en «begivenhetshistorisk» historieskrivning. Å skrive på en god måte fra et longue durée-perspektiv er krevende fordi det krever svært god oversikt og dyp forståelse, systemtenkning og metodisk disiplin.
Longue durée har tatt opp i seg tilnærminger som er vanlige i økonomisk historie. Marc Bloch og Lucien Febvre bidro til å introdusere tilnærmingen i mellomkrigstiden. Siden ble den videreutviklet av Fernand Braudel, som ble redaktør for Annales i 1956.
Referanser
Kategori:Historie