Gerda Smith (1895–1974) var en norsk tekstilkunstner som i sin samtid var velkjent for sine billedvever og for vevskolen hun drev.

Bakgrunn og oppvekst Gerda Smith ble født på Strømsø i Drammen. Hun vokste opp i Theresesgate i Oslo, der hun fra 1903 bodde sammen med sin mor og sine fire søsken. Per 1910 var moren enke, og arbeidet som «strikkerske». Gerda Smiths far var skipsføreren Adolf Martin Smith, som døde i 1903 av tuberkulose.

Utdanning og kunstnerisk virke Smith hadde i to år vært elev av veveren Ragnhild Prestgard fra Heidal, som sammen med søsteren Karen Prestgard var veletablert både som kunstvever og undervisere. Søstrene Prestgard hadde blant annet et nært samarbeid med lillehammerkunstneren Alf Lundeby. I 1928 omtalte avisen Gudbrandsdølen søstrene Prestgard og Gerda Smith som noen av Norges «særlig kjendte væversker» på oppstadvev – i samme åndedrag som Frida Hansen.

Per 1920 var Gerda Smith bosatt på Lillehammer, og i folketellingen i 1920 var hun oppført som «kunstvæverske».

I 1922 flyttet Smith fra Lillehammer til Oslo. Hun fortsatte imidlertid å holde kontakten med kunstmiljøet på Lillehammer, og om sommeren demonstrerte hun kunstvevteknikker på Maihaugen, slik hun også hadde gjort før hun flyttet til hovedstaden. I 1926 omtalte avisen Hadeland henne som «en av vort lands dygtigste væversker».

Da Anders Sandvig i juli 1927 åpnet en ny håndverkssamling på Maihaugen, uttalte han i innvielsestalen at han i 40 år hadde ønsket å «vise hvordan de gamle håndverkerne kunne skape så vakre og særmerkte heimer med sitt enkle og primitive verktøy.» Han hadde engasjert en rekke håndverkere til å demonstrere teknikkene sine for de besøkende, og Gerda Smith var blant Sandvigs håndplukkede fagkyndige. Det ble rapportert at hennes demonstrasjon av vevekunsten var særlig populær blant publikum på åpningsdagen.

Gerda Smiths vevskole Smith hadde gitt undervisning i billedvev på Lillehammer, og fortsatte fra 1923 med dette i Oslo. Per 1930 hadde hun kombinert atelier og vevskole i Kristian Augusts gate 9.

I 1930 rapporterte avisen Dagbladet i forbindelse med skolens elevutstilling at Gerda Smith blant annet underviste i transparent-teknikken som var blitt utviklet av Frida Hansen, men også i tradisjonelle norske billedvevteknikker, blant annet ved kopiering av gamle vevnader tilhørende Maihaugen.

I tillegg til å undervise selv, ansatte Gerda Smith også andre vevkyndige som lærere. Hun tilbød både kortere kurs, og undervisning gjennom et helt skoleår.

Verker (utvalg)

«Skogens dyr» (1937) Blant kjente arbeider fra Smiths atelier er Erik Werenskiolds Skogens dyr, som Smith ferdigstilte som billedvev i 1937. Gobelinen målte 200 x 150 cm, og var basert på en akvarell av Werenskiold. I en reportasje om verket i Urd står det blant annet:«I den siste tid har kunstveversken fullført et billedteppe av slik betagende skjønnhet at det ikke går an å tie om det. Det er «Skogens dyr», tegnet av Erik Werenskiold. Bare det er en begivenhet av rang på teppevevningens område at Mesteren selv har laget tegningen, og det med det for øie at motivet skulle omsettes i billedvev. Og Gerda Smith har tatt fatt på arbeidet med dyp ærefrykt for motivets skjønnhet og rikdom, og med ærlig vilje til å vise sig opgaven verdig. Kunstneren selv har fulgt arbeidet fra første stund og inntil teppet var ferdig, har bistått med råd og vink angående farvene og sjatteringene i garnet, og med kritisk øie våket over fremstillingen dag for dag. Resultatet viser hvor høit billedvevkunsten kan nå, når den blir dyrket av én som er i besiddelse av den fine forståelse, den seige utholdenhet, den aldri sviktende tålmodighet og den minutiøse nøiaktighet som må til, hvis man skal nå det virkelig fremragende på dette område.»«Skogens dyr» ble kjøpt av Haakon Chr. Mathiesen til hans hjem i Holmenkollen.

Gulvteppe til Tønjum kirke (1939) I 1939 ferdigstilte Gerda Smith et gulvteppe til alterringen i Tønjum kirke i Lærdal; teppets design var tegnet av Birger Heyerdahl Nyegaard, og hadde den latinske tittelen «Solis Ortus», eller på norsk: «Solrenning». Heyerdahl Nyegaard var i en periode ansatt som lærer ved Gerda Smiths vevskole.

Annet I 1930 opplyste avisen Norges Kvinder at Smith også hadde vevd flere billedvever til både Anders Sandvig og Sigrid Undset, samt at hun hadde utført et stor.teppe med motiv fra et russisk eventyr, etter forelegg fra den opprinnelig russiske kunstneren Alexey Zaitzow.

En artikkel i Norges Kvinder i 1934 beskrev henne som «en av våre dyktigste foregangskvinner på området [norske varer, norsk husflid og norsk prydkunst i norske hjem], særlig som billedveverske».

Referanser

Kategori:Norske tekstilkunstnere Kategori:Personer fra Lillehammer kommune