Nonius er en hesterase som ble avlet fram i Ungarn. Hele Nonius-rasen stammer fra en far, hingsten Nonius Senior, født i Frankrike i 1810 og sies å være en krysning mellom en engelsk halvblodshingst og en normannisk hoppe, en såkalt anglo-normannisk hest. Rasen finnes i to forskjellige stammene. Den mindre typen har en mankehøyde på 155 til 160 centimeter, og den større typen er omtrent 160 til 170 centimeter høy. Den avles nå i Ungarn, Romania, Slovakia, Bulgaria og det tidligere Jugoslavia, og den er utmerket som arbeidshest, ridehest og kjørehest.
Historie miniatyr|Csikós1935 miniatyr|4 hester med vogn miniatyr|Csikós med sin veldresserte Nonius Nonius Senior, stamfaren til Nonius-rasen, ble født i Normandie i Frankrike i 1810 og ble tatt som krigsbytte av den ungarske hæren etter Napoleon I sitt nederlag i Leipzig i 1813. Hingstens far var den engelske halvblods Orion, som sannsynligvis var sterkt påvirket av de berømte kjørehestene fra England, de såkalte Norfolktraverne. Hingsten Nonius Senior var en anglo-normannisk hest og svært stor med en mankehøyde på 166 cm, et mål som var svært stort for denne tiden. Hingsten var kantete, med et stort og tungt hode, små øyne, lange ører og en kort hals, og ble ansett som ganske stygg, men han var utrolig produktiv, og alle avkommet hans ble vakre og utrolig sterke hester.
I utgangspunktet fikk Nonius Senior lov til å bedekke et stort antall hopper av forskjellige typer og opprinnelser, inkludert fullblods arabere, lipizzanere og hopper fra Spania og Frankrike. Nonius Senior ble far til ikke mindre enn 15 hingster av høy klasse, hvorav den viktigste for rasens videre utvikling var Nonius IX, som hadde et perfekt eksteriør og et utmerket temperament.
Rasen ble i første rekke avlet fram som en hest til militæret men ble etter hvert også brukt av Csikós. I løpet av 1860-årene ble fullblodshester blandet inn i rasen for å fjerne defektene som ble ansett som ødeleggende for rasen. Den ble også delt inn i to klasser, hvor de største hestene ble vognhester eller lettere arbeidshester, mens de mindre ble kavalerihester eller ridehester og hadde en større andel arabisk blod i seg. Da Nonius-hoppa igjen ble krysset med fullblodshester, ble det også oppnådd en konkurransehest med god sprangevne, og rasen fikk sin egen stambok.
Rasen brukes også som kongelige vognhester i Ungarn, og i dag avles den kun på stutteriene Hortobagy i Ungarn og Topolcianky i Slovakia.
Kjennetegn Nonius-hester regnes som svært sunne hester med et fantastisk skritt og gode bevegelser. De bør ha et godt temperament og et føyelig sinn. Nonius-hesten er ofte langlivet, men utvikler seg sent og regnes ikke som klar for ridning før de er seks år gamle, mens de fleste andre hester rides rundt 2-3 år, enda tidligere for veddeløpshester som vanligvis rides rundt 1 års alder.
Nonius-hesten er staselig med en litt konveks neserygg som gir et nobelt inntrykk. Den lettere varianten av Nonius-rasen er noe edlere, ettersom de er mer påvirket av arabisk blod. De utmerker seg som ridehester eller lettere kjørehester. Den større typen var en tyngre kjørehest eller arbeidshest som var sunn og sterk.
Nonius-hestene er vanligvis rundt 160 cm i manken, men kan være så lave som 155 cm og noen ganger så høye som 170 cm. Hestene er oftest svarte, mørkebrune eller brune, og hestene har korte, men svært sterke bein som var typiske for stamhingsten Nonius Senior.
Kilder
Hästraser, artikel från Aftonbladet Kort om Noniushästen Noniushästen hos Horse Directory
Kategori:Hesteraser