Velatio crucis er det latinske uttrykk for en katolsk liturgisk praksis som består av å tildekke (velatio betyr å dekke til, skjule) krusifikset med lilla klede under pasjonstiden (som begynner med den femte søndag i fastetiden). I følge rundskrivet Paschalis sollemnitatis av 6. januar 1988 kan sløret også være rødt på påsketorsdag.<ref>[http://www.parrocchiemarrubiu.it/themes/parrocchiemarrubiu.it/uploads/mkNews/attachments/213_Preparazione_e%20celebrazione_feste_pasquali.pdf Lettera circolare della Congregazione per il culto Paschalis sollemnitatis del 6 gennaio 1988, 57] , 15. september 2021</ref>Edward McNamara, L.C., Il colore per la velatura della croce, Zenit, 22. mars 2013
Bruken av slike tildekkende fiolette kleder er ikke et katolsk særfenomen, men kan også observeres i lutherske og anglikanske sammenhenger.
Katolske forskrifter Det romerske missale i den siste utgaven, den fra 2002, erklærer:«Usus cooperiendi cruces et imagines per ecclesiam ab hac dominica serviri potest, de iudicio Conferentiae Episcoporum. Cruces velatae remanent usque ad expletam celebrationem Passionis Domini, feria VI Hebdomadae sanctae, imagines vero usque.»Missale Romanum 2002, s.255
Som på norsk kunne oversettes som følger: Den lokale ordinariss kan beordre at skikken med å tilsløre kors og bilder inne i kirker skal bevares fra femte søndag i faste. Korsene forblir tildekket til feiringen av Herrens lidelse, på langfredag, mens bildene forblir tilslørt til begynnelsen av påskevigilien.
Historie Ifølge Alessandro Scaccianoce går tradisjonens opprinnelse tilbake til det 9. århundre, med mål om å distansere de troende fra hellige bilder og dermed bedre sone for sine synder, i henhold til en renselsesprosess i påvente av påske."Velatio" di croci e immagini nelle chiese. Teologia e tradizione di un rito antico, previsto ancora oggi 2021-04-08
Edward McNamara tilskriver Mario Righetti den oppfatningen at det er en arv av at offentlige botferdige distanserte seg fra deltakelse i nattverden, som deretter symbolsk ble markert for alle med et stort klede som ekskluderte dem fra å kunne beskue alteret. I analogi ble kors og helgenbilder skjult for de troende frem til feiringen av Kristi seier over død og synd i påsken.Caeremoniale Episcoporum fra år 1700 gir for første gang normen angående varigheten av «velatio»,Il colore per la velatura della croce 2021-07-06 en norm som ikke forekommer i det romerske messebok fra 1570, men som i senere utgaver vises etter teksten til messen på lørdag i den fjerde uken av fasten: «Etter messen og før vesper er korsene og bildene i hele kirken dekket til, og forblir dekket: korsene til celebanten er ferdig med tilbedelsen av korset på langfredag, bildene til intonasjonen av englehymnen på påskeaften.».Edizione tipica 1962 del Missale Romanum, s.117
I lys av endringene i Den hellige ukes liturgi introdusert av pave Pius XII, ble denne teksten litt modifisert i den siste utgaven (1962) av det tridentinske romerske missale: «Expleta Missa, cooperiuntur cruces et imagines per ecclesiam; quae coopertae manent, cruces quidem usque ad expletam per celebrantem Crucis adorationem on feria VI in Passione et Morte Domini, imagines vero usque ad intonatum hymnum angelicum i Missa Vigiliae paschalis»''.Edizione tipica 1962 del Missale Romanum, s. 117
I rundskrivet Paschalis sollemnitatis av 16. juni 1988 minnet Gudstjenestekongregasjonen om den relevante norm, og siterte teksten i utgavene av det romerske missale publisert etter Det annet Vatikankonsil. Referanser
Kategori:Katolsk liturgi Kategori:Fastetiden Kategori:Påske