Ski- og Ballklubben Drafn

Ski- og Ballklubben Drafn (Norrønt: Drǫfn) er en norsk idrettsforening stiftet i Drammen 15. september 1910. Drafn må regnes blant landets betydelige idrettsforeninger. Klubben er blant tidenes mestvinnende i norsk bandy med 19 norgesmesterskap og var tapende cupfinalist i fotball i 1927. Klubben har spilt 9 semifinaler i NM i fotball. Kjente medlemmer er blant andre skikongen Thorleif Haug, skiløperbrødrene Henry og Oscar Gjøslien, skihopperen Hans Bjørnstad og bandy- og ishockeyspilleren Einar «Bror» Andersen, samt Johan Støa, vinner av Egebergs ærespris.

Klubben spiller i grønne trøyer med hvit besetning, hvite bukser og sorte strømper med hvit nedbrett. Hjemmebane er Marienlyst stadion i Drammen (siden 1924).

Stiftelsen Drafn ble stiftet 15. september 1910 ved en sammenslåing av Ulf (stiftet 7. juni 1905) og Njord (stiftet 6. juni 1906). I 1916 ble Drammens Skiklubb (stiftet 1. mars 1881) sammensluttet med Drafn. Selve navnet Drafn er det gamle, norrøne navnet på Drammen.

Fotball 1910–2018 Drafn har drevet med fotball helt siden stiftelsen i 1910. Klubbens beste resultater i denne idretten skriver seg fra stiftelsen fram til krigsutbruddet i 1940. I perioden 1914–1916 var de som ett av seks lag med i prøveligaen, det første forsøket på organisert seriespill i Norge. Drafn vant denne serien foran Brann, Bergen. Drafn kom til finalen i Norgesmesterskapet i 1927, men tapte 0–4 for Ørn, Horten. I tillegg tapte klubben åtte semifinaler fra 1914 til 1939. De var også finalist i junior-NM i 1960, men tapte der 0–1 for Fredrikstad FK etter omkamp.

På slutten av sekstitallet opplevde klubben igjen en viss suksess. Sesongen 1969 vant Drafn 3. divisjon avdeling Østland/Nordre og rykket opp i 2. divisjon. Drafn vant avdelingen på målforskjell, da både Lillestrøm SK og Strømmen IF endte på samme poengsum.

Fra 1997 til 1999 var Drafn i 2. divisjon, mens i 2018 skal klubben spille i 5. divisjon, etter opprykk fra 6. divisjon i 2017.

Snuoperasjon i Cupen Da Drafn fikk besøk av Nidelv i cupen i 1964, sto de for noe som ligner på tidenes snuoperasjon. I første omgang ble hjemmelaget rundspilt og lå under 1–4 til pause. Med 20 minutter igjen av 2. omgang, scoret hjemmelaget sitt andre mål. På overtid utliknet de til 4–4, og fikk dermed ekstraomganger. Der scoret Drafn ytterligere fire ganger og vant kampen 8–4.

Seriespill siden 1970 2. divisjon 1970–1971 3. divisjon 1972–1980 4. divisjon 1981  3. divisjon 1982–1997 2. divisjon 1997–1999 3. divisjon 1999–2001  4. divisjon 2002 3. divisjon 2003–2005 4. divisjon 2006–2010  5. divisjon 2011–2012 4. divisjon 2013 5. divisjon 2014–15. 4. divisjon 2016 6. divisjon 2017 5. divisjon 2018. 

Tidligere trenere 1910–1911: Sigurd Bolstad 1912: Bj. Friis Raastad 1913–1914: Jens Evensen 1915: Mr. Waithley og Bjarne Danielsen 1916–1917: Fritz Bøhm 1918: Carl Edv. Hansen 1919–1921: Jens Rølles 1922–1923: Arthur L. Mosness 1924: Bjarne Myhre 1925: Leif Lapidus 1926: Bjarne Danielsen 1927: Josef Wahlin og Mr. Harvey 1928: Martin Johansen 1929: Harald R. Halvorsen 1930: Arnt Fuhre 1931: Harald R. Halvorsen  1932: Fritz Ludvigsen 1933–1935: Karsten Svang 1936: Josef Wahlin 1937–1938: Karsten Svang 1939–1940: Martin Johansen 1940: Lyder Grønneberg 1941–1941: Kjell Nilsen (død 1943) 1943–1945: Magne Ulsbøl 1946: Einar «Dicko» Magnusson 1947: Gunnar Gunnersen 1948–1949: Pauli Jørgensen 1950: Kristian Henriksen og Hans Kleven 1951: 1952: Øivind Halvorsen 1953: 1954–1955: Wilhelm Kment  1956: Karsten Svang og Arnt Fuhre 1957–1959: 1960: Gunnar Hovde 1961: Einar Hartz Friis 1962-63: Rolf Lund 1964-65: Arne Hoel 1966: Hilmar Larsen 1967–1968: Leif Klemetzen 1969: Trenerteam: Jan Halvorsen, Bjørn Harald Ottesen,Odd Jørgen Svennevig og Erik Bjørløw-Larsen 1970: Ulf Hagen 1971: Terje Gulbrandsen 1972–1973: Øivind Johannessen 1974: Jan «Kviten» Halvorsen 1975–1977: Per Knudsen 1978: Åge Formoe  1979: Åge Formoe og Odd Arild Amundsen 1980: Odd Arild Amundsen 1981: Tor Johnsen 1982: Per Knudsen 1983–1984: Helge Moen 1985–1989: Arve Fjeld 1990: Kjell Ramberg 1991–1994: Bård Wiggen 1995–1997: Jon Røgeberg 1998–2000: Ståle Brandsrud 2001: Tony Westerlund og Anders Bøthun 2002–2003: Tom Bråthen 2004: Ståle Brandsrud 2005: Jann Rindsem 2006: Roger Johansen 2007–2014: Adnan Mughal 2015–2016: Ståle Brandsrud 2017– Jørgen Røgeberg 

Damefotball 1977–1986 Da NFF startet med seriespill for damer i 1977, startet Drafn damelag. Laget vant 14–0 over Skiold i første kamp, og var til slutt ett mål fra kretsmesterskap (0–1 i siste kamp mot Loesmoen). Høsten 1979 spilte laget kvalifisering for den nyopprettede 1. divisjon. Det ble uavgjort 0–0 mot Trosvik på Jordal Kunstgress, og omkamp uken etter. Det sto fortsatt 0–0 et par minutter før full tid i omkampen, da laget satte alt inn på å få en avgjørende scoring. Eget innkast ble spilt i retning keeper som var på vei ut, og midtstopperen forlenget ballens bane. 0–1 på selvmål og drømmen om eliteseriespill var knust.

Laget ble kretsmester i Buskerud 1980, og kvalifiserte seg for den nyopprettede 2. divisjon. Laget spilte noen sesonger i 2. divisjon, men måtte gi tapt for manglende rekruttering i 1987.

Klubben gjorde nok et forsøk på damefotball på 1990-tallet, men dette forsøket ble skrinlagt i 2005.

Bandy 1912–1997 Drafn var en av de ni klubbene som gikk sammen for å stifte Norges Bandyforbund i 1920.Riis, Arne (red). Norges Bandyforbund 1920–1970, side 12. Oslo 1970 Dette gjorde de sammen med Drammens Idrettsforening, Frigg, Hasle, Kjapp-Rjukan, Mercantile, Rapp-Trondheim, Ready og Trygg. Drafn etablerte seg raskt som den ledende norske klubb innenfor sporten. Klubben nådde sin første NM-finale i 1924 og tok sitt første norgesmesterskap i 1926. Sitt siste mesterskap tok laget i 1991. Drafn har totalt 19 NM i seniorklassen og er blant tidenes mestvinnende norske bandyklubber. På grunn av sviktende rekruttering gikk klubben inn i Drammen Bandy i 1997, men fram til det hadde Drafn holdt seg i den øverste divisjonen helt fra man startet med landsomfattende seriespill i 1932.

Fire viktige profiler for Drafn i bandy er Rolf Langeland, som med sine 65 landskamper er den drammenseren som har spilt mest på landslaget; Roar Løwer Nilsen, som dominerte på klubb- og landslag på 1960- og 70-tallet; Per Torgeir Waage, som under flere VM ble kåret til verdens beste målvakt; samt Einar «Bror» Andersen som tok 11 norske mesterskap med 23 år mellom første og siste kongepokal. 46 spillere har representert Drafn på det norske landslaget.

Drafns norske mesterskap 1991 Drafn–Solberg 5–2 på Vassenga 1973 Drafn 30 p, Stabæk 29 p, Mjøndalen 21 p, Skeid 21 p, ingen finale spilt 1972 Drafn–Mjøndalen 4–1 på Marienlyst 1971 Drafn–Strømsgodset 4–2 på Marienlyst 1964 Drafn–Strømsgodset 4–2 på Marienlyst 1961 Drafn–Sagene 5–1 i Oslo 1960 Drafn–Sagene 4–2 og 0–1 1959 Drafn 17 p, Sagene 12 p, Skiold 12 p, Mjøndalen 12 p, ingen finale spilt 1956 Drafn 17 p, Sagene 12 p, Skiold 12 p, Mjøndalen 12 p, ingen finale spilt 1954 Drafn–Stabæk 3–1 på Marienlyst 1951 Drafn–Mode IL 2–1 omk. på Kadettangen 1950 Drafn–Mode 4–2 på Kadettangen 1948 Drafn–Frigg 1–0 på Marienlyst 1946 Drafn–Grane SK 2–1 omk. på Marienlyst 1938 Drafn–Mjøndalen 4–2 i Mjøndalen 1935 Drafn–Stabæk 2–1 i Mjøndalen 1933 Drafn–Grane 2–0 på Marienlyst 1932 Drafn–Grane 1–0 i Oslo 1926 Drafn–Trygg 6–2 på Marienlyst

Damebandy 1979–1988 Klubben meldte på seks spillere til damelandslaget høsten 1979, og spilte et par kamper på ettervinteren 1980 mot Hasle/Løren og Manglerud/Star, begge med suksess. Sesongen 1980/81 ble det spilt serie med seks lag, og Drafn sikret andreplassen bak Vålerengen. Laget var hele tiden nest best i Norge, men måtte gi tapt for manglende rekruttering i 1987.

Ishockey 1952–1960 Drafn startet med ishockey i 1952 og spilte seg på kortest mulig tid fra 4. divisjon til toppserien. De ble nummer 4 i toppserien i 1955, og var i eliteserien i tre sesonger. Klubben trakk seg fra ishockey i 1960, ettersom det var bandyspillerne som også spilte ishockey.

Curling Drafn tok på generalforsamlingen i 2012 opp curling på sitt program. Curlingavdelingen drev tungt uten anlegg, og ble nedlagt i februar 2017. Samtidig overtok klubben et serior damelag i volleyball. Tidligere i klubbens historie har det vært forsøk med innebandy og landhockey på uoffisiell basis.

Ski 1910–2014 Thorleif Haug som vant tre gull under de første olympiske vinterleker i Chamonix i 1924 representerte Drafn i hele sin karriere. I 1946 reiste klubben en statue av ham, og siden 1966 har Drafn arrangert turrennet Thorleif Haugs Minneløp til minne om skikongen. Holmenkollvinnerne i langrenn Henry Gjøslien (1927) og Oscar Gjøslien (1935), samt verdensmesteren i hopp i 1950 Hans Bjørnstad representerte også alle Drafn.

Hoppbakken Drafnkollen ble innviet i 1939, og ble nedlagt i 1970. Bakkerekorden er på 90,5 meter og innehas av Gudtorm Heldal, Strømsgodset (senere Drafn). Drafn arrangerte NM på ski i 1946 og 1956. Hoppingen foregikk i Drafnkollen, og langrennene hadde start og målgang på Gamle Gress på Marienlyst.

Drafnkollen er nå navnet på en vei som fører fra Austadveien opp til boligområdet ovenfor hoppbakken. Sletta i bakken er nå fotballbane, den eneste banen i verden der det var en barnehage under den ene corneren.

Barnehagen ble i 2011 flyttet og ligger nå bak det ene målet. Nytt kunstgress ble innviet 7. oktober 2016, med en 9-erbane og tre 7-erbaner. Samtidig ble det installert flomlysanlegg. Fotballbingen fikk nytt kunstgress i august samme år.

Klubbhus Tidligere lå det to hytter på nedsiden av sletta. Den ene var selskapslokale med et lite kjøkken, den andre garderobe, dusj, badstue og peisestue. Disse ble i 1980 revet for å gi plass til et nytt klubbhus, som inneholder garderobe, dusj, badstue, selskapslokaler, kontorer, kjøkken, kiosk samt en hybel.

I 1991 ble det bygget barnehage under «Corneren», men denne er nå revet og en ny barnehage er oppført i 2010. I samband med ombyggingen ble det en betydelig renovering av klubbens parkeringsplass.

Klubben har siden 2006 arbeidet med å opparbeide en kunstfrossen skøytebane i flerbrukshall ved siden av fotballbanen.

Drafn de siste årene Idretten er fargeblind 1. januar 1996 satte Drafn i gang antirasisme- og integreringsprosjektet «Idretten er fargeblind». Dette hadde bakgrunn i at klubbens primære nedslagsfelt i de senere år, Austad/Fjell, består av en betydelig andel personer med fremmedkulturell bakgrunn. Drafns uttalte målsetning var : «utvikling av idrettsarbeidet i Drafns lokale nedslagsfelt, med sikte på å forbedre flerkulturell integrasjon og fjerne fremmedfrykt gjennom målrettet informasjon, nye aktivitetstiltak og bedrede sportslige tilbud»http://www.drafn.no/Fargeblind/Arsrapport%202001%20Idretten%20er%20fargeblind.htm I praksis var tiltakene klubben satte i verk blant annet idrettsskoler, fotballturneringer og informasjonsarbeid.

Drafn fikk både mye goodwill og støtte i form av kroner og øre etter hvert som «Idretten er fargeblind» ble etablert. I 2001 ga Kulturdepartementet 500 000 kroner til Norges Fotballforbund øremerket Drafns prosjekt og to andre tilsvarende prosjekter,Drammens Tidende 2. august 2001. «Imponerte statsråden» og i 2002 mottok klubben en plakett fra det europeiske fotballforbundet (UEFA).Drammens Tidende 17. april 2002. «UEFA-plakett til Drafn» Utover 2000-tallet viste det seg imidlertid å bli vanskelig å opprettholde aktiviteten på prosjektet.

Sportslig nedgang