Hermine Marie Kopp (1862–1911) var en norsk sanger og sangpedagog. Hun ble på slutten av 1800-tallet kjent som en romansesanger, både i Norge og utlandet.
Biografi Kopp ble født i Christiania av tyske foreldre. Hennes mor Mariana Sophie var fra Bremen, hennes far Hermann Kopp var handelsborger i Christiania og fra Hamburg. Hun hadde tre eldre søsken, søsteren Cecilie Kopp var pianist.
Kopp reiste til Tyskland som ung der hun fikk sin utdannelse i Frankfurt am Main av Julius Stockhausen. Hun studerte senere i Paris hos Pauline Viardot-Garcia. I 1885 meldte Nordisk Musik-Tidende at en konsert hun hadde holdt foregående år «viste særdeles tilfredsstillende Resultater af hendes musikalske studier, baade hvad Stemmens Udvikling og det kunstneriske Foredrag angaar».
Karriere Kopp debuterte på scenen i desember 1883 og gjorde seg bemerket i 1880- og 1890-årene med sin «sjælfulde og forfinede romancesang». Hun ga flere konserter hos Brødrene Hals, en av disse var i 1884 akkompagnert av Ragna Goplen. Hun opptrådte ofte med Erika Nissen, som vurderte henne høyt. Hun assisterte også ved Géza Zichy sin veldedighetskonsert i Logens store sal, han var kjent som Grev Zichy og var en profesjonell enarmede pianist som lagde egne komposisjoner. På trykk i Bergens Adressecontoirs Efterretninger i 1886 sto det at Berliner Tagenblatt angivelig skal ha skrevet om en større konsert i Berlin samme år, der Kopp, sammen med Saint-Saëns, skal ha assistert Émile Sauret. Hun bodde mye i London der hun sang i salonger. I 1887 ble hun engasjement til å opptre ved flere store populærkonserter i London påfølgende sesong, i St James's Hall, Royal Albert Hall og Charles Hallés konserter.
Kopp ble beskrevet som et «utpræget realistisk musikalsk talent». Hun opptrådte i Leipzigs Gewandhaus, Berlins Sing-Akademie og ga egen konsert i Dresden, til rosende kritikker fra tysk musikkpresse. Etter en konsert i Berlin i 1886, der hun ble akkompagnert av sin søster Cecilie og framførte sanger av Grieg, Schumann og Schubert, skrev Otto Gumprecht at hun hadde en sympatisk mezzosopran, som med en gullren intonasjon og tydelig uttale forente stor finhet og inderlighet i foredraget. Fra Leipzig skrev Musikalisches Wochenblatt at hun sang på en så poetisk måte at man ble truffet og rørt i sitt innerste.
Kopp hadde en usedvanlig ærbødighet for kunsten, som gjorde henne selvkritisk. Denne strenge selvkritikken var visstnok grunnen til at hun ikke opptrådte oftere enn hun gjorde. «Man kunde lære av Hermine Kopp, at den offentlige konsert-tribune bør være et respektindgytende sted, hvor bare den egte kunst hører hjemme. Over hendes korte kunstnerliv kunde man sætte den latinske indskrift, der staar over portalen i Gewandhaus : Res severa verum gaudium!» Musika. 1911Kopp var medlem av Den internasjonale Mozartforeningen og var foreningens representant i Christiania. Parallelt med egen sangerkarriere underviste hun også i sang, en av hennes elever var Roberta Horneman Øfsti.
Kopp døde av blindtarmbetennelse 49 år gammel.
Referanser
Kategori:Norske sangere Kategori:Mezzosopraner Kategori:Personer fra Oslo Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund