Maria Felicitas Daelen (1905–1993) var en tysk lege og embetsholder. Hun er regnet som en av det tyske demokratiets pionerer.
Bakgrunn og utdannelse Maria var datter av Katharina von Kardorff-Oheimb og industrialisten Felix Daelen. Ekteparet ble skilt to år etter Marias fødsel og hun tilbrakte sin barndom hos faren. Daelen tok abitur i Wiesbaden og studerte siden medisin i Hamburg (1923–1925), München (1925–1927) og Berlin (1927–1929). Hun spesialiserte seg i kirurgi som den gangen var et mannsyrke. I 1929 tok hun statseksamen i Berlin og avla medisinsk doktorgrad. Daelen arbeidet som assistentlege i Berlins bydel Westend, men ble i 1933 oppsagt på grunn av sin antinazistiske innstilling. Deretter arbeidet hun inntil 1938 på sykehuset Charité.
Representant for «Den nye kvinne»-idealet miniatyr|Frances Benjamin Johnston: selvportrett i rolle som en såkalt New Woman (Den nye kvinne), et ideal i samtiden som også Daelen levde opp til. I studietiden i Berlin beveget hun seg i kunsterisk-intellektuelle kretser og kledte seg androgynt. Hun fremsto dermed i samsvar med idealet «Den nye kvinne». Begrepet kan føres tilbake til 1894 og den irske forfatteren Sarah Grand. Det dreide seg om for det meste unge, selvstendige yrkeskvinner som gjennom sitt levesett utfordret kjønnsrollemønsteret. Selv i den liberale Weimarrepublikken var dette en marginal gruppe. Andre verdenskrig Under andre verdenskrig mistet Daelen sin lønn som assistentlege. Dette var ledd i forsøkene på å skyve kvinnene ut av arbeidslivet og inn i husmorrollen. Samtidig ble også kvinnelige jødiske legestillinger ledige, men det er uklart om hun trådte inn i en slik, ledig stilling. Daelen avviste imidlertid klart den nasjonalsosialistiske ideologi, og holdt kontakt med motstandsbevegelsen. Hun bidro også til at flere unge menn på falskt grunnlag unndro seg krigstjeneste. Da Gestapo krevde dokumentasjon på hennes såkalte ariske herkomst, flyttet hun til Østerrike.
Etterkrigstiden Etter krigen ble hun leder for helseavdelingen (tysk: Dezernat) i den hessiske regjeringsforvaltningen. Som den eneste kvinnelige legen deltok hun i 1948 på en studiereise til USA, med mål om å bryte den vitenskapelige isolasjonen under nasjonalsosialismen og bidra til å modernisere og demokratisere det tyske helsevesenet. Under oppholdet ble hun opptatt av betydningen av forebyggende medisin, og etter hjemkomsten innførte hun den første landsomfattende BCG-vaksinasjonen mot tuberkulose i Tyskland. I Weimarrepublikken ble tuberkulose ansett som en målestokk for demokratisk stabilitet.
I 1955 overtok hun avdelingen for internasjonalt helsevesen i Tysklands helsedepartement. Der samarbeidet hun også med kolleger som hadde vært aktive under det nasjonalsosialistiske regimet. Frem til 1968 satte hun sitt preg på den mannsdominerte embetsstanden i Forbundsrepublikken Tyskland. Hun representerte Tyskland i internasjonale helseorganisasjoner, blant annet gjennom en rekke programmer i Verdens helseorganisasjon. Hun avsluttet karrieren som medisinaldirektør i det tyske helsedepartementet.
Daelen giftet seg i 1968 med Ludwig Strecker og tok da navnet Daelen-Strecker. Hun hadde tidligere hatt et forhold til komponisten Wilhelm Furtwängler. Furtwängler ble senere gift med Maria Daelens halvsøster Elisabeth Albert, mest kjent som Elisabeth Furtwängler. Elisabeth var datter av Marias mor Katharina von Kardoff-Oheimb og kjemikeren og industrieieren Heinrich Albert.
Ettermæle Daelen regnes av Stiftung Orte der deutschen Demokratiegeschichte blant de viktigste personer som i løpet av de siste 200 år, har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.
Referanser
Kategori:Personer fra Düsseldorf Kategori:Tyske leger