A&R (forkortelse for Artists and Repertoire) er artist- og repertoarfunksjonen i et plateselskap eller musikkforlag. A&R har ansvar for å oppdage og signere artister og låtskrivere, følge opp deres kunstneriske utvikling og fungere som bindeledd mellom artistene og plateselskapet eller musikkforlaget.

Arbeidsoppgaver

Oppdage talent A&R-avdelingen i et plateselskap har ansvar for å oppdage og rekruttere nye artister til selskapet. Medarbeidere oppsøker gjerne konsertarenaer, festivaler og andre musikkmiljøer for å finne nye talenter. Arbeidet forutsetter god kjennskap til musikkbransjen og markedets utvikling, samt evne til å identifisere artister med kommersielt potensial. Nye artister oppdages gjerne gjennom anbefalinger fra det profesjonelle nettverket, snarere enn ved å lytte til uoppfordret innsendte demoer.

En A&R-ansvarlig kan tilby en platekontrakt, ofte i form av et såkalt deal memo. Dette er en kortfattet avtale som fastsetter de viktigste vilkårene for samarbeidet mellom artisten og plateselskapet. Den endelige platekontrakten utarbeides og forhandles deretter normalt av partenes advokater.

Oppfølging av innspillingsprosessen A&R-avdelingen i et plateselskap har ansvar for å følge opp den kunstneriske profilen og innspillingsprosessen. Dette omfatter blant annet å hjelpe artisten med å finne en egnet produsent, planlegge studioinnspillinger og gi råd om ulike sider ved innspillingen for å oppnå et best mulig resultat. A&R-medarbeidere bistår også med å velge repertoar, det vil si hvilke sanger som skal spilles inn. For artister som ikke skriver sitt eget materiale, kan de bidra til å finne sanger, låtskrivere og arrangører, samt engasjere studiomusikere til innspillingen. De samarbeider dessuten med musikkforlag for å skaffe nytt materiale fra låtskrivere og produsenter.

Når et album nærmer seg ferdigstillelse, samarbeider A&R-avdelingen tett med artisten for å vurdere om innspillingen oppfyller plateselskapets krav og forventninger. Dette kan innebære å foreslå nye sanger, omarbeide eksisterende materiale eller spille inn enkelte spor på nytt. En viktig del av vurderingen er om albumet inneholder en låt som kan utgis som singel og brukes i markedsføringen av utgivelsen.

Markedsføring og promotering Når albumet er ferdigstilt, samarbeider A&R-avdelingen med markedsførings- og PR-avdelingen, artisten og artistens management om å velge én eller flere singler som skal lanseres for å markedsføre albumet.

Historie

Innflytelse på musikkbransjen Enkelte A&R-ansvarlige har hatt stor innflytelse på musikkhistorien gjennom artistene de har valgt å satse på. John Hammond signerte blant andre Billie Holiday, Bob Dylan, Aretha Franklin og Bruce Springsteen. Flere av kollegene hans var i utgangspunktet skeptiske til artistene fordi de ikke ble ansett som kommersielt attraktive, men Hammonds vurderinger viste seg å være riktige, og alle oppnådde stor kommersiell suksess. Gary Gersh signerte Nirvana til DGC Records på et tidspunkt da alternativ rock ennå ikke ble regnet som kommersielt levedyktig. Til tross for intern skepsis overbeviste han plateselskapet om å satse på bandet.

Trendjakt og kommersialisering Eksemplene over viser hvordan A&R-ansvarlige gjennom sine valg kan påvirke utviklingen av populærmusikken og bidra til å introdusere nye musikalske uttrykk for et bredt publikum. Slike tilfeller av god teft har imidlertid vært unntaket snarere enn regelen. Historisk har A&R-ansvarlige hatt en tendens til å signere artister som følger rådende musikktrender eller ligner på artister som allerede har oppnådd kommersiell suksess. På 1950-tallet foretrakk for eksempel Mitch Miller fra Columbia Records tradisjonelle popartister som Guy Mitchell og Patti Page, mens han avviste tidlige rockeartister som Elvis Presley og Buddy Holly.

Denne tendensen til å følge rådende trender har bidratt til flere markante sjangerbølger, blant annet teenpop (1998–2001), alternativ rock (1993–1996), glam metal (1986–1991) og disco (1976–1978). Trendorienteringen kan også være uheldig, ettersom omfattende satsing på én sjanger ofte etterfølges av en motreaksjon i markedet, slik tilfellet var med disco. Mot slutten av slike trendbølger har plateselskapene flere ganger opplevd betydelige økonomiske tap når publikums musikksmak har endret seg. Da discobølgen tok slutt i 1978, ble millioner av plateeksemplarer returnert fra platebutikkene til plateselskapene. Dette bidro til en alvorlig nedgang i musikkbransjen, som varte fram til 1982, da Michael Jacksons Thriller bidro til å trekke et stort publikum tilbake til platebutikkene.

Fra 1980-årene og utover har den økende tendensen til å signere artister ut fra konservative og forretningsmessige vurderinger blitt sett som et uttrykk for at A&R-ansvarlige i stadig mindre grad har musikalsk bakgrunn. Der A&R-ansvarlige tidligere ofte hadde bakgrunn som komponister, arrangører eller produsenter – som Atlantic Records’ A&R-sjefer Jerry Wexler og Ahmet Ertegun – har medarbeidere med tilsvarende musikalsk bakgrunn blitt stadig sjeldnere. Utviklingen er blitt kritisert av komponisten og arrangøren Richard Niles, som har uttalt:Det vi har i dag, er enorme multinasjonale selskaper der de fleste som arbeider med A&R, er forretningsfolk. De vurderer musikk ut fra et markedsføringsperspektiv, ikke ut fra musikken eller talentet. De sier: «Gå ut og finn noe som er populært akkurat nå.»Hiphopgruppen Wu-Tang Clan refererte til den utbredte oppfatningen av A&R-ansvarlige som forretningsorienterte i singelen «Protect Ya Neck», der de metaforisk omtales som «fjellklatrere» (mountain climbers).

Digitalisering Nye former for digital distribusjon har endret forholdet mellom lytterne og musikken de velger å høre på. Gerd Leonhard og andre har hevdet at det store musikkutvalget på digitale strømmetjenester har gjort det mulig for lytterne å omgå A&R-avdelingenes tradisjonelle rolle som portvoktere for ny musikk. Som følge av fallende platesalg har mange A&R-medarbeidere mistet jobbene sine.

Se også

Impresario

Referanser

Kategori:Musikkterminologi Kategori:Musikkindustri Kategori:Sider uten gjennomgåtte oversettelser