Christiania Opfostringshus – Waisenhuset var en institusjon som ble etablert i daværende Christiania i 1778 som en internatskole for foreldreløse barn.
Historikk
Etablering og drift Christiania Opfostringshus ble etablert i 1778 som et waisenhus forbeholdt foreldreløse barn fra borgerskapet, for å sikre at barna forble en del av borgerskapet. Waisenhuset ble drevet av en stiftelse på initiativ fra biskop Christen Schmidt, og med økonomisk fødselshjelp fra en av Christianias mektige menn, Paul Halsef. Den videre driften ble finansiert gjennom gaver fra velstående borgere i hovedstaden.
Stiftelsens øverste styre var en kommisjon ledet av Christianias mektige menn som byens borgermester, stiftsprosten, samt tre menn utpekt av "de tolv eligere mend", hvilket var byborgernes representanter i bystyret. Blant kommisjonens medlemmer var boktrykker Fabritius, grosserer Hans Gulbranson, grosserer Thor Olsen, grosserer Chr. Strøm, boktrykker P.T Malling, Ths. Fearnley og stadshauptmann Astrup.
I senere år bidro tidligere elever med bidrag som gradvis økte stiftelsens verdi.
Barna I følge stiftelsesdokumentet var oppfostringshusets hjelp forbeholdt foreldreløse barn født i ekteskap; deres foreldre måtte ha tilhørt borgerskapet, og barna måtte være sunne og friske, kunne arbeide og ikke være «vanvittige eller krøblinge».
Barna under oppfostring skulle således være verdige og borgelige, og i motsetning til andre hjem for foreldreløse var Christiania Opfostringshuse tuftet på opplysningstidens ideer ved å koble skuleundervisning til barnets standstilhørlighet.
Ved etableringen ble det fastsatt at waisenhuset skulle tilby husvære og skolegang til like mange gutter som jenter, og ved starten var det plass til 25 barn av hvert kjønn. Senere ble det bare tatt inn gutter, og da internatskolen ble avviklet i 1978 var det et rent guttehjem.
Barna skulle få en oppfostring som gjorde dem til dannede borgere når de ble voksne; skole, disiplin, manerer og fysisk fostring var kjernen i oppfostringen. Elevene ble også pålagt diverse sysler; oppgavene kunne gå ut på å bistå eldre i ulike gjøremål, synge i begravelser, danne første gruppe i hovedstadens 17.-maitog, og å arbeide i stiftelsens boktrykkeri.
Til daglig gikk elevene i blå skjorter. På søndager, 17. mai og ved andre høytidelige anledninger var antrekket for guttene mørk dress. Senere ble det også innført penklær bestående av grå bukser, lyseblå skjorte og blå blazer.
På 1900-tallet utmerket elevene ved Christiania Opfostringshus seg innenfor ulike deler av idrett, og konkurrerte i første rekke mot elever ved Eckbo-Internatskole
Senere - spesielt på 1960-1970-tallet var det skilsmisser som førte til oppløsning av hjemmene. Såkalte skilsmissebarn utgjorde følgelig en stadig større del av elevantallet ved Christiania Opfostringshus.
Eiendommer Internatskolen holdt først til i Kongens gate 1. I 1915 kjøpte Stiftelsen Christiania Opfostringshus Store Ullevål gård og og bygget om gården; de nye lokalene ble tatt i bruk i 1917.
I 1921 kjøpte stiftelsen den 60 mål store øya Hestholmen i Eidangerfjorden, som ble brukt som sommerleir for barna i årene fremover. Vinterstid tilbragte elevene med aktiviteter på fjellet, og på 1970-tallet kjøpte stiftelsen en stor eiendom i Vangsåsen der det ble bygget et hyttetun for vinteridrett.
Nedleggelse i 1978 I 1978 ble internatskolen nedlagt. Bygningsmassen ble fra samme år leid ut til Oslo kommune, som driver Vestre Aker skole i Ullevål hovedgård.
Stiftelsens videre drift Stiftelsen Christiania Opforstringshus er registrert i Brønnøysundregistrene og eier fremdeles (per 2026) deler av sine store eiendomsmasser. Stiftelsen besitter en betydelig formue og forvaltes i dag av et profesjonelt styre, der foreningen Tidligere Elever av Christiania Opfostringshus (TECOS), har en representant i styret.
Oslo bymuseum Oslo bymuseum har en egen avdeling der internatskolens fundats, fane, premier over elevenes idrettsprestasjoner og uniform er utstilt.
Referanser
Kategori:Etableringer i 1778 Kategori:Oslos historie Kategori:Barnehjem i Norge Kategori:Internatskoler