miniatyr|Sparks, 1974 Sparks er et amerikansk rockeband, dannet i 1968 i Los Angeles.
Sparks ble grunnlagt av de to brødrene, vokalisten Russell Mael og keyboardisten Ron Mael i 1970. I tillegg var også andre musikere backingband eller med i bandet, brødreparet gitarist Earle Mankey, bassist Jim Mankey og også trommeslager Harley Feinstein. Sparks har påvirket flere andre musikalske artister og grupper.
I perioden frem til 1972 gikk Sparks under navnet Halfnelson, og det var under det navnet de kom i kontakt med den berømte gitaristen Todd Rundgren. Rundgren skulle senere hjelpe dem med å få sin første platekontrakt og produsere deres første album, som ble utgitt i 1971. Det solgte dårlig, og plateselskapet syntes at navnet deres, Halfnelson, var merkelig, og at et navnebytte ville gjøre albumet mer tilgjengelig. Plateselskapet foreslo «The Sparks Brothers» fordi bandet og sangene hadde så mye humor, en referanse til «The Marx Brothers». Gutta i bandet hatet ideen, men aksepterte «Sparks» som et kompromiss. Etter navneendringen ble deres første album gitt ut på nytt, nå med navnet «Sparks». Det solgte ikke noe bedre for det. De ga ut «A Woofer In A Tweeter's Clothing» samme år, og med disse sangene sørget plateselskapet for at de fikk vise seg frem i England. En kort turne der med den originale besetningen med Mankey-brødrene og Harley Feinstein vekket ganske mye interesse blant engelskmennene.
Da Sparks la ut på sin første europaturne, ble Mael-brødrene overveldende varmt mottatt av den britiske musikkpressen. Dette førte til at de forlot både USA og resten av det opprinnelige bandet til fordel for London. Siden de nå manglet musikere, rykket de inn en annonse i musikkmagasinet Melody Maker. Kort tid etter var en ny besetning på plass, bestående av gitarist Adrian Fisher, bassist Martin Gordon og trommeslager Norman «Dinky» Diamond. Med disse tre på laget spilte de snart inn suksessalbumet Kimono My House, som klatret til topp 5 i Storbritannia i 1974. Albumet ble båret frem av den ikoniske hitsingelen «This Town Ain't Big Enough for Both of Us».
Sparks var på 1970-tallet, sammen med Sweet, Mott the Hoople, Marc Bolan, David Bowie og Slade, blant de største glamrockbandene. Senere skulle de imidlertid forlate glitteret for, i likhet med Bowie, å lykkes med å begi seg ut på den voksende diskobevegelsen. Men de ble ikke der lenge. På albumet som fulgte hadde de selvfølgelig byttet sjanger igjen.
Deres 22. album skiller seg ut ved at det er bestilt av Radioteatern (hørespillavdelingen) i Sveriges Radio (SR). Albumet ble utgitt i en svensk og en engelsk utgave, i 2009. The Seduction of Ingmar Bergman er basert på et oppdikta besøk i Hollywood av den svenske filmregissøren Ingmar Bergman og inneholder kun et langt spor, 64:32 på den svensk utgaven og 64:33 på den engelsk utgaven.
I 2021 skrev de manus og musikk til rockeoperaen Annette, regissert av Leos Carax. Filmen hadde verdenspremiere på filmfestivalen i Cannes i 2021 og har Adam Driver og Marion Cotillard i hovedrollene.
Diskografi
Halfnelson, 1971 (utgitt i 1972 under navnet Sparks) A Woofer in Tweeter's Clothing, 1972 Kimono My House, 1974 Propaganda, 1974 Indiscreet, 1975 Big Beat, 1976 Introducing Sparks, 1977 No. 1 In Heaven, 1979 Terminal Jive, 1980 Whomp That Sucker, 1981 Angst in My Pants, 1982 In Outer Space, 1983 Pulling Rabbits Out Of A Hat, 1984 Music That You Can Dance To, 1986 Interior Design, 1988 Gratuitous Sax & Senseless Violins, 1994 Plagiarism, 1997 Balls, 2000 Lil' Beethoven, 2002 Hello Young Lovers, 2006 Exotic Creatures of the Deep, 2008 The Seduction Of Ingmar Bergman, 2009 FFS, samarbeid med Franz Ferdinand, 2015 Hippopotamus, 2017 A Steady Drip Drip Drip, 2020 The Girl Is Crying in Her Latte, 2023 Mad!, 2025
Referanser
Kategori:Band etablert i 1968