Nicholas Georgescu-Roegen (født Nicolae Georgescu) (1906–1994) var en rumensk matematiker, statistiker og økonom. Han er best kjent for verket The Entropy Law and the Economic Process fra 1971 og regnes som en foregangsskikkelse innen økologisk økonomi.
I økonomisk historie var Georgescu-Roegen den første anerkjente økonomen som utviklet en teori basert på premisset om at Jordens mineralressurser til slutt vil bli uttømt på et ubestemt tidspunkt i fremtiden. Han argumenterte for at økonomien er underlagt fysiske begrensninger som følge av knappheten på naturressurser, og at økonomien derfor må forstås som en prosess der energi og materie hentes fra naturen, omformes og til slutt ender som avfall. Med utgangspunkt i termodynamikkens lover, særlig det fysiske begrepet entropi, hevdet han at denne prosessen er irreversibel og setter fysiske grenser for økonomisk vekst.
Georgescu-Roegen kritiserte den nyklassiske økonomiens beskrivelse av produksjon som en mekanisk og sirkulær prosess. I sin såkalte flyt–fond-modell skilte han mellom ressurser som forbrukes i produksjonen, og produksjonsfaktorer som arbeidskraft, jord og kapital, som yter tjenester over tid. Modellen var et forsøk på å gi produksjonens tidsmessige og fysiske egenskaper en mer sentral plass i økonomisk teori.
Ved å innlemme naturressursstrømmer og biofysiske begrensninger i økonomisk teori fikk Georgescu-Roegens arbeid stor betydning for etableringen av økologisk økonomi som en selvstendig akademisk underdisiplin i 1980-årene. Han ble også en viktig intellektuell inspirasjonskilde for nedvekstbevegelsen som oppsto i Frankrike og Italia tidlig i 2000-årene. På grunn av den pessimistiske konklusjonen om menneskehetens langsiktige ressursgrunnlag er hans teoretiske posisjon også blitt omtalt som entropipessimisme.
Liv og karriere
Nicolae Georgescu ble født i Constanța, Romania, i 1906. Faren hans, som var av gresk avstamning, var offiser i hæren, og moren, som var etnisk rumensk, var sylærer ved en jenteskole. Faren døde da Nicolae var åtte år gammel.
På barneskolen utmerket Nicolae seg i matematikk, og en lærer oppmuntret ham til å søke om stipend til Lyceum Mânăstirea Dealu, en nyopprettet militær forberedelsesskole i byen. Nicolae fikk stipend dit i 1916, men skolegangen ble utsatt på grunn av Romanias inntreden i første verdenskrig. Hans mor flyktet med familien til Bucharest, hvor de bodde hos Nicolaes mormor resten av krigen.
Georgescu fikk stipend ved Universitetet i București i 1923 og oppnådde en grad tilsvarende en mastergrad i matematikk i 1926. I studietiden tok han i bruk Roegen som et tillegg til etternavnet sitt. Senere endret han også fornavnet til den franske og engelske formen, Nicholas.
Etter ett år som lærer ved en videregående skole i Constanța flyttet Georgescu-Roegen til Paris for å studere ved Sorbonne, etter anbefaling fra professoren Traian Lalescu.
Studier i Paris og London I Paris utvidet Georgescu-Roegen sine faglige interesser fra matematikk til statistikk, økonomi og vitenskapsfilosofi, særlig verkene til Blaise Pascal, Ernst Mach og Henri Bergson. I 1930 forsvarte han med høyeste utmerkelse en doktoravhandling om identifisering av sykliske komponenter i fenomener. Matematikkeren Émile Borel sørget for at avhandlingen ble utgitt som et spesialnummer av et fransk vitenskapelig tidsskrift.
Under et senere studieopphold i London ble Georgescu-Roegen tilbudt et forskningsstipend i USA av Rockefeller Foundation. Reisen ble utsatt mens han fullførte Metoda Statistică, en omfattende rumensk håndbok i statistikk.
Reise til USA og møtet med Schumpeter
Høsten 1934 reiste Georgescu-Roegen til Harvard University. Forskningsprosjektet han opprinnelig skulle arbeide med, Harvard Economic Barometer, var da blitt nedlagt etter å ha mislyktes i å forutsi børskrakket på Wall Street i 1929. Etter flere mislykkede forsøk på å finne en annen sponsor for forskningen sin, fikk Georgescu-Roegen til slutt et møte med professoren ved universitetet som underviste i konjunktursykluser, Joseph Schumpeter, for å undersøke om det fantes andre muligheter.
Møtet med Schumpeter endret Georgescu-Roegens faglige retning. Schumpeter introduserte ham for en krets av økonomer som blant andre omfattet Wassily Leontief, Oskar Lange, Fritz Machlup og Nicholas Kaldor. Georgescu-Roegen befant seg etter dette i et stimulerende intellektuelt miljø med ukentlige kveldssamlinger og uformelle faglige diskusjoner, der Schumpeter selv fungerte som kretsens «seremonimester». I Schumpeter fant Georgescu-Roegen en kompetent og sympatisk mentor. Selv om Georgescu-Roegen aldri formelt meldte seg på et eneste kurs i økonomi, var det slik han ble økonom: «Schumpeter gjorde meg til økonom […] Min eneste grad i økonomi er fra Universitas Schumpeteriana.»
Ved Harvard publiserte Georgescu-Roegen fire viktige artikler som la grunnlaget for hans senere teorier om forbruk og produksjon.
Schumpeter tilbød ham en stilling ved Harvard og ønsket å samarbeide med ham om et større økonomisk verk. Georgescu-Roegen takket nei og vendte tilbake til Romania, blant annet fordi han ønsket å bidra i hjemlandet, dessuten var hjemkomsten ventet av familien. Senere angret han på beslutningen.
Det rumenske «eksilet» og flukten derfra
Fra 1937 til 1948 bodde Georgescu-Roegen i Romania og opplevde både andre verdenskrig og den påfølgende kommunistiske maktovertakelsen. Under krigen mistet han sin eneste bror.
Etter hjemkomsten fra USA til București ble Georgescu-Roegen utnevnt til flere statlige stillinger. Han ble viseleder for det statistiske sentralbyrået, med ansvar for statistikk over utenrikshandelen, og satt i det nasjonale handelsrådet, hvor han deltok i forhandlinger om handelsavtaler med utenlandske stormakter. Han deltok også i diplomatiske forhandlinger om Romanias grense mot Ungarn.
Han engasjerte seg også i det monarkivennlige nasjonale bondepartiet og arbeidet særlig for jordreformer som kunne redusere forskjellene mellom landsbygda og byene. Han ble etter hvert medlem av partiets nasjonalråd.
I denne perioden utførte Georgescu-Roegen lite akademisk arbeid. Han var medredaktør for Enciclopedia României og skrev enkelte økonomiske rapporter, men omtalte senere perioden som sitt rumenske «eksil».
Ved krigens slutt ble Romania okkupert av Sovjetunionen. Georgescu-Roegen ble utnevnt til generalsekretær for våpenhvilekommisjonen og deltok i de langvarige forhandlingene om fredsbetingelsene med okkupasjonsmakten. Romania hadde under størstedelen av krigen vært alliert med Nazi-Tyskland, og de sovjetiske representantene søkte å pålegge landet omfattende krigserstatninger.
Etter krigen ble Georgescu-Roegens stilling stadig mer utsatt. Hans ledende rolle i Bondepartiet, arbeidet for Romanias interesser overfor den sovjetiske okkupasjonsmakten og tidligere tilknytning til USA og Harvard University gjorde ham politisk mistenkelig. Da kommunistenes maktovertakelse ble fullført og undertrykkelsen tiltok, besluttet han å flykte: «... Jeg måtte flykte fra Romania før jeg ble kastet i et fengsel som ingen noen gang har kommet levende ut av.»
Gjennom kontakter i Tyrkia varslet han Schumpeter og Leontief ved Harvard. Leontief tilbød ham en stilling og forberedte ekteparets ankomst til USA.
Bosetting i USA og årene ved Vanderbilt University Etter en reise fra Tyrkia gjennom det europeiske kontinentet kom Georgescu-Roegen og hans kone til Cherbourg i Frankrike, hvor de reist videre til USA og ankom Harvard sommeren 1948. Denne gangen var omstendighetene imidlertid helt annerledes enn de hadde vært i 1930-årene. Han var ikke lenger en lovende ung forsker på utenlandsopphold med støtte fra hjemlandet, men en middelaldrende politisk flyktning som hadde rømt fra et kommunistisk diktatur bak jernteppet. Likevel ble han tatt godt imot ved Harvard og fikk arbeid som foreleser og forskningsmedarbeider. Han samarbeidet med Wassily Leontief om Harvard Economic Research Project og andre forskningsprosjekter. Stillingen var dog ikke permanent.
I 1949 takket Georgescu-Roegen ja til et fast professorat ved Vanderbilt University i Nashville, Tennessee. Valget av den permanente stillingen ved Vanderbilt fremfor et mer usikkert opphold ved Harvard er blitt knyttet til erfaringene hans som politisk flyktning. Han ble ved Vanderbilt frem til pensjoneringen i 1976.
I årene ved Vanderbilt University hadde Georgescu-Roegen en omfattende akademisk karriere. Han innehadde en rekke gjesteprofessorater, forskningsstipender på flere kontinenter og var redaktør for flere vitenskapelige tidsskrifter, blant annet Econometrica. Han mottok flere akademiske utmerkelser, deriblant den prestisjetunge Harvie Branscomb Award, som ble tildelt av Vanderbilt University i 1967. I 1971, samme år som hans magnum opus ble utgitt, ble han utnevnt til Distinguished Fellow av American Economic Association.
Tidlig i 1960-årene hadde Georgescu-Roegen Herman Daly som student. Daly ble senere en ledende økologisk økonom og en viktig formidler av Georgescu-Roegens økonomiske tenkning.
Utgivelsen av Georgescu-Roegens magnum opus i 1971 utløste ingen umiddelbar debatt innen den økonomiske hovedstrømmen. Verket fikk derimot positiv oppmerksomhet blant enkelte heterodokse og evolusjonære økonomer.
Samarbeid med Romaklubben
Gjennom 1970-årene hadde Georgescu-Roegen et kortvarig samarbeid med Romaklubben (Club of Rome). Mens hans eget hovedverk i stor grad gikk ubemerket hen blant mainstream-økonomer, skapte rapporten The Limits to Growth, utgitt av Romaklubben i 1972, betydelig oppmerksomhet innen økonomifaget. I kontroversene som fulgte, stod Georgescu-Roegen i hovedsak på klubbens side og ble senere medlem. Hans teoretiske arbeid fikk innflytelse på klubben, og samarbeidet bidro til publiseringen av den polemiske artikkelen Energy and Economic Myths, der han kritiserte økonomer innen den økonomiske hovedstrømmen og andre debattanter. Senere avtok samarbeidet. Georgescu-Roegen kritiserte klubben for ikke å ta klart avstand fra økonomisk vekst og var skeptisk til dens elitistiske og teknokratiske forsøk på å styre samfunnsutviklingen ved hjelp av datasimuleringer av verdensøkonomien. Tidlig i 1980-årene skilte partene lag.
I Europa fikk Georgescu-Roegen og arbeidet hans økende innflytelse utover i 1970-årene. Et foredrag ved Universitetet i Genève i 1974 gjorde inntrykk på den unge franske historikeren og filosofen Jacques Grinevald. Deres påfølgende samarbeid og vennskap resulterte i en fransk oversettelse av et utvalg av Georgescu-Roegens artikler, Demain la décroissance: Entropie – Écologie – Économie («Morgendagens nedvekst: Entropi – Økologi – Økonomi»), utgitt i 1979. Artikkelen Energy and Economic Myths fikk også stor betydning for utbredelsen av ideene hans blant senere tilhengere av nedvekstbevegelsen. I 1980-årene ble Georgescu-Roegen venn med den katalanske landbruksøkonomen og idéhistorikeren Joan Martinez Alier, som senere ble en sentral drivkraft i etableringen av både International Society for Ecological Economics og nedvekstbevegelsen. Siden nedvekstbevegelsen oppstod i Frankrike og Italia tidlig på 2000-tallet, har den franske forkjemperen Serge Latouche fremhevet Georgescu-Roegen som en «sentral teoretisk kilde til nedvekst». Den italienske nedvekstteoretikeren Mauro Bonaiuti har tilsvarende betraktet Georgescu-Roegens arbeid som «en av de analytiske hjørnesteinene i nedvekstperspektivet».
Ved å innlemme naturressursstrømmer i økonomiske modeller fikk Georgescu-Roegens arbeid stor betydning for etableringen av økologisk økonomi som en selvstendig akademisk underdisiplin i 1980-årene. Han ble også en viktig intellektuell inspirasjonskilde for nedvekstbevegelsen som oppsto i Frankrike og Italia tidlig i 2000-årene.
Georgescu-Roegen forble samtidig nokså isolert ved Vanderbilt. Flere kilder beskriver hans kompromissløse personlighet og hissige temperament som en medvirkende årsak til at han kunne være vanskelig å samarbeide med.