Jernbanestreiken i Norge 2026 er en pågående streik fra Norsk Lokomotivførerforbund (NLF). Den begynte den 18. september 2026, da NLFs medlemmer i Vy og Flytoget gikk ut i streik. Hovedkravene dreide seg om lik lønn for likt arbeid, og trygg og forutsigbar arbeidstid.
Streiken Streiken begynte 18. september 2026 da 44 av NLFs medlemmer i Vy og to i Flytoget gikk ut i streik. Grunnen var at NLF mente at sammenslåingen av Vy og Flytoget ikke skulle gå ut over de ansatte, og de krevde derfor at ingen skulle gå ned i grunnlønn og få dårligere arbeidsvilkår. Forbundet ville at de gjeldende tariffavtalene i disse to bedriftene skulle samordnes uten at verdiene skulle svekkes. Lokomotivførerne ønsket blant annet ikke at dagens søknadsbaserte arbeidsplaner skulle erstattes med KI-basert turnusplanlegging for lokomotivførere. Vy-gruppens fraktselskap, CargoNet, benyttet i 2023 programvaretjenester fra selskapet Siscog til dette. (NSB signerte kontrakt med Siscog i januar 1998.)
Administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter, Anne-Kari Bratten, mente at LO og Lokomotivførerforbundet i realiteten krevde at Vy-ansatte lokomotivførere skulle få et lønnstillegg på over tre ganger så mye som årets frontfagnorm i forbindelse med denne sammenslåingen. Ifølge Spekter tjente Vys lokomotivansatte før oppgjøret i gjennomsnitt kroner i året. Rolf Ringdal, leder i Norsk Lokomotivforbund, besvarte denne påstanden i Dagsnytt 18 på NRK den første dagen av streiken slik: «Hvis vi hadde fått harmonisert lønningene for lokførere i Flytoget når de kommer inn i Vy til neste år, så ville vi klart det innenfor de effektene som ligger i et frontfag og i et lønnsoppgjør. Vi hadde ikke som krav å løse alt i år.»
Opptrapping 28. september I en kontakt mellom partene helga 26-27. september fikk lokomotivførerne et tilbud fra Vy som ifølge NLF ville medført at Flytogets ansatte ville gått ned i lønn, og selskapet var ifølge organisasjonen ikke imøtekommende nok på arbeidstid. Arbeidsgiverforeningen Spekter mente at NLFs påstand var feil; ingen lokomotivfører, verken fra Vy eller Flytoget, ville gå ned i lønn. Antallet streikende ble mandag 28. september trappet opp fra 51 til 72 lokomotivførere.
Kulturforskjeller mellom selskapene
Forsker Kristine Nergaard ved Fafo forklarte i Dagsnytt 18 at det var ganske ulike tradisjoner i de to selskapene som skulle slås sammen. Vy hadde opprinnelse i staten, med mange reguleringer for både lønn og arbeidstid. I Flytoget var det et enklere lønnssystem. Dette trodde Nergaard kunne bli vanskelig å løse. En artikkel i nettavisen FriFagbevegelse beskrev hverdagen som ansatt i Flytoget som en jobb med frihet til å velge, og en hverdag med små forhold og korte avstander mellom ledelse og ansatte. «Er det noe vi mener er feil, kan vi ta det opp med sjefen som sitter like ved. Og så hilser vi på hverandre. Det har jeg lagt merke til ikke skjer i alle selskapene her på Oslo S», forklarte en flytog-ansatt til avisen.
Innstillinger av togavganger Søndag den 20. september var hver fjerde avgang på Østlandet innstilt, og til sammen 163 togavganger. Streikereglene gjorde at det ikke kunne settes opp alternativ transport, men passasjerer som var rammet kunne få dekket utgifter til annen kollektivtransport. 128 avganger var planlagt innstilt mandag, og 111 avganger tirsdag. Per mandag hadde det ikke vært kontakt mellom partene. Tirsdag var det en rekke andre problemer med togtrafikken i tillegg til streiken. Onsdag 23. september skulle 169 avganger innstilles. NLF hadde et møte onsdag, og ville da foreløpig ikke trappe opp streiken. Foreningen hadde sendt et krav til Spekter gjennom LO, som ble mottatt via Riksmegleren. Den første uka av streiken var strekningene RE10 (Drammen-Lillehammer) og R23 (Oslo S-Ski) blant de hardest rammede.
Referanser
Kategori:Arbeidskonflikter i Norge Kategori:2026 i Norge