miniatyr|Symbol for motstand mot oppføring av moskeer.
Islamofobi, også kalt islamfobi og islamfrykt, er en ikke-medisinsk fobi som tilkjennegjør seg gjennom fordommer mot, stereotypier, hat mot eller irrasjonell frykt for islam og muslimer.Teaching the Global Dimension David Hick, Cathie Holden (2007). P.140.Sandra Fredman, Discrimination and Human Rights, Oxford University Press, ISBN 0-19-924603-3, p.121.Yvonne Yazbeck Haddad, Muslims in the West: From Sojourners to Citizens, Oxford University Press, ISBN 0-19-514806-1, p.19Islamophobia: A Challenge for Us All, Runnymede Trust, 1997, p. 1, cited in Quraishi, Muzammil. Muslims and Crime: A Comparative Study, Ashgate Publishing Ltd., 2005, p. 60. ISBN 0-7546-4233-X. Begrepet er omstridt og blir blant annet kritisert for å beskytte islam mot kritikk og sekularisme.«Ikke la deg forlede av det», sier den palestinsk-canadiske skribenten Ali A. Rizvi i en tekst Dagsavisen/nyemeninger.no gjengir fra Huffington Post: «I tillegg til å skille utfordommer mot muslimer (en gruppe mennesker), brukes begrepet 'islamofobi' til å beskytte islam (en ideologi) mot kritikk... Dette er et propagandaord konstruert for å beskytte islam fra kraften i sekulariserismen, ved å sidestille all kritikk av den med rasisme og fremmedfrykt.», fra «Det store selvbedrag», kronikk av Per Edgar Kokkvold i Aftenposten, 15. februar 2015
Betegnelsene har røtter i europeiske språk fra 1918, men det var først i 1990-årene at begrepet islamofobi slo gjennom som den vanlige betegnelsen på hat og fordommer mot muslimer i offisiell språkbruk og faglig diskurs. Negative holdninger til muslimer er ikke nødvendigvis islamofobi fordi islamofobi bygger på generalisering og essensialisering.
Årsak og kjennetegn til islamofobi er fortsatt et omdiskutert tema. Noen kommentatorer har hevdet at islamofobien har økt som følge av 11. septemberangrepene, spredningen av ISIS-terrorbevegelsen i Irak, og terrorangrepene i Europa og USA, mens andre har hevdet at det er på grunn av økningen av antallet muslimer i USA og Europa.
Definisjoner Ordet Islamofobi er et nytt uttrykk ved bruk av ordet islam og -fobi, som utleder betydningen «frykt for, eller avsky mot islam.»
Ifølge ordboken Oxford English Dictionary betyr ordet «intens avsky eller frykt for islam, spesielt som en politisk makt; fiendtlighet eller fordommer mot muslimer». Uttrykket ble fanget opp spesielt etter 11. septemberangrepene og Irak-krigen. Universitetet i California ved Berkeley's Islamophobia Research & Documentation Project foreslår definisjonen «Islamofobi er en nøye planlagt og konstruert frykt eller fordommer som er fremprovosert i den eurosentriske og orientalistiske globale maktstrukturen».
Religionsforskerne Pernilla Ouis og Anne Sofie Roald la i 2003 til grunn følgende definisjon i sin bok Muslim i Sverige: «Delvis betegner begrepet frykt eller en fobi mot religionen 'islam' og dens tilhengere, muslimer, og delvis en kampanje mot islam og muslimer.»Pernilla Ouis & Anne Sofie Roald, Muslim i Sverige (2003), s. 26ff; sitert etter Otterbeck og Bevelander, ibid., s. 23.
Mattias Gardell definerer islamofobi som «sosialt reproduserte fordommer om og aversjoner mot islam og muslimer, samt handlinger og praksiser som angriper, ekskluderer og diskriminerer mennesker på bakgrunn av at de er, eller antas å være, muslimer, og assosieres med islam». Ifølge Gardell skapes dette gjennom gjentakelser og sirkulasjon av påstander og oppfatninger slik at det etterhvert oppfattes som sannheter.
Sosiologene Scott Poynting og Victoria Mason har definert islamofobi som antimuslimsk rasisme som representerer en fortsettelse av anti-asiatisk og anti-arabisk rasisme.
Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) har opprettet et Islamophobia Observatory som registrerer eksempler på islamofobi. Organisasjonen har lagt følgende definisjon til grunn: «a baseless hostility and fear vis-à-vis Islam and, as a result, a fear of, and aversion towards all Muslims or a majority of them.»
Betegnelsen islamofobi har oppnådd språklig og politisk aksept i en slik grad at FNs generalsekretær i desember 2004 ledet en konferanse med tittelen «Confronting Islamophobia», som fordømte islamofobi. Kofi Annan uttalte i 2004: «Når verden er nødt til å finne på et nytt begrep for å definere stadig økende fordommer, er det en trist og bekymrende utvikling. Det er det som er tilfellet med islamofobi.»Annan, Kofi. «Secretary-General, addressing headquarters seminar on confronting Islamophobia», FN, pressemelding, 7 desember, 2004.
Ifølge professor i religion Peter Gottschalk har ordet «islamofobi» konnotasjoner av sosial angst for islam og muslimer, i motsetning til psykologiske og individuelle fobier.referanse
Den franske regjeringen frarådet i mars 2021 at man brukte begrepet «islamofobi» i offentlig diskurs. Dette begrunnes ifølge avisen Le Figaro med at begrepet er innført av islamister med eneste hensikt å forhindre konstruktiv kritikk av islamsk religion og praksis. Det bidrar på den måten til å undergrave ytringsfriheten.
Noen stiller spørsmålstegn ved begrepets gyldighet. Akademikerne S. Sayyid og Abdoolkarim Vakil hevder at islamofobi er en reaksjon på den unike muslimske identiteten som har oppstått globalt, og at tilstedeværelsen av muslimer i seg selv ikke er en årsak av graden til islamofobi i et samfunn. Sayyid og Vakil understreker at det finnes mange slike samfunn der muslimer ikke er bosatt, men mange institusjonaliserte former av islamofobi eksisterer i slike samfunn uansett.
Flere grupper, blant annet OIC og Islamophobia Watch, overvåker utviklingen av islamofobe hendelser.Se Islamophobia Observatory: og .
Alternative uttrykk Noen kritikere mener at fenomenet begrepet forsøker å fange inn, bedre kan kalles «antimuslimisme». Andre mener uttrykket slik det brukes i dag bør splittes i uttrykkene islamnegativisme, et multidimensjonalt uttrykk som beskriver et stort spekter av anti-islamske responser, inkludert holdninger, overbevisninger og konklusjoner angående islam, og islamofobi, her som et endimensjonalt uttrykk som beskriver følelsesmessige eller affektive responser.
Sindre Bangstad skriver at islamofobi har fått preg av ny-rasisme eller «kulturell rasisme» (rasisme uten raser) fordi muslimer blir oppfattet eller fremstilt som «problem» i kraft av sin religiøse identitet på samme måte som biologiske særtrekk ble lagt til grunn i den klassiske rasismen. En slik «rasialisering» av muslimer kaller Bangstad for «hard islamofobi». Katrine Fangens studier på 1990-tallet tydet på at unge nynazister hadde lært seg å unngå snakk om rase fordi det fører til anklager om rasisme. "Fjordman" (som ble sitert av Anders Behring Breivik) erklærte at de ikke ville akspetere anklager om rasisme, samtidig som han skrev mye om "den nordiske rase" og faren ved "raseblanding". Før den biologisk eller vitenskapelige rasismen på slutten av 1800-tallet var antisemittismen begrunnet med at jødenes kultur, religion og levemåte ikke var forenlig med lojalitet til europeiske nasjonalstater. Bangstad skriver at islamofobi er som begrep analogt til antisemittisme blant annet ved forestillingen om at både jøder og muslimer lyver, ikke er til å stole på og konspirerer for ta makten.
Historikk og utvikling Begrepet har opprinnelse tidlig på 1900-tallet og ble i tatt i bruk i gjeldende betydning på 1990-tallet. Franske Maurice Delafosse og Alain Quellien brukte begrepet i 1910; Delafosse i forbindelse med anbefaling til kolonimyndigheter og Quellien i sin doktoravhandling der han definerte begrepet. Quellien skrev at islamfober er «alle de forfatterne som betrakter islam som en kompromissløs fiende av europeerne». Alphonse Etienne Dinet og Sliman ben Ibrahim brukte i 1918 uttrykket i sin franskspråklige Muhammed-biografi og hevder at «moderne orientalister» delvis «var påvirket av en islamofobi som var vanskelig forenlig med vitenskap og lite verdig vår tid».
Moderne tid Edward Said var den første som brukte uttrykket i akademiske artikler på engelsk. Said var født inn i en kristen familie i overklassen og brukte ikke begrepet som en slags støtte til islam eller muslimer. I 1985 skrev Said at islamofobi var en fiendtlig holdning til islam i de kristne vesten og at islamfobi var beslektet med antisemittisme. Første bruk i engelskspråklige nyhetsmedier var i 1991. Uttrykket fikk voksende utbredelse i Storbritannia i 1990-årene og ble forsøkt definert i 1997 i en rapport fra Commission on British Muslims and Islamophobia, opprettet av Runnymede Trust. Her blir termen definert som ugrunnet fiendtlighet mot islam. Den inkluderer også de praktiske konsekvensene av slik fiendtlighet når det gjelder urettferdig diskriminering av muslimske individer og fellesskap, samt utestenging av muslimer fra det allmenne politiske og sosiale fellesskapet. Runnymede Trusts rapport beskriver åtte oppfatninger som knyttes til islamofobi.
Cora Døving, forsker 1 ved Holocaustsenteret, skriver at diskursen endret seg etter angrepet mot World Trade Center 11. september 2001. Muslimer gikk etter dette fra å bli sett som svake immigranter nederst på den sosiale og økonomiske rangstigen i Europa, til å bli omtalt og oppfattet som sterke, farlige og truende. Tidligere ble tyrkiske og marokkanske innvandrere betraktet som fattige som trengte hjelp eller som skulle bli sendt hjem. Tyrkere og marokkanere ble senere bare muslimer og med det representanter for et alternativt sosialt og moralsk system.Døving, C. A. (2010). Anti-Semitism and Islamophobia: A Comparison of Imposed Group Identities. Tidsskrift for Islamforskning, 4(2), 52-76.
Bøker av blant andre Bruce Bawer, Hege Storhaug og Oriana Fallaci har advart mot omveltningen de mener islam i Europa fører med seg. Dette skyldes de såkalte wahhabittene, som ikke deler de europeiske verdiene, men primært er lojale mot islam. Et av særpregene ved islamofobi er at enkelte påstår at ved hjelp av migrasjon og høye fødselstall medvirker muslimer i «en plan» for å ta over Europa, og i stedet for europeisering av islam er Europa i ferd med å bli «islamisert». Den «demografiske katastrofen» har særlig blitt fremhevet av Bawer og Mark Steyn. Denne ideen om et internasjonalt nettverk som i skjul arbeider for å ta kontroll over Europa har fellestrekk med antisemittiske forestillinger om sionistene, ifølge Døving. Muslimene blir beskrevet utfra en forestilling om kollektiv mentalitet og at de er underlagt autoritære strukturer med religiøst lærde og moskeene som sentrum, slik at imamer blir betraktet med stor skepsis. Islam blir på samme måte som jødedommen betraktet som en politisk religion.
Stockholm International Forum on Combating Intolerance Professor Anne Sofie Roald skriver at det ble tatt skritt for å offisielt anerkjenne begrepet i januar 2001, da Stockholm International Forum on Combating Intolerance anerkjente islamofobi som en form for intoleranse på linje med xenofobi (fremmedfrykt) og antisemittisme. Representanter for 51 stater i tillegg til FNs generalsekretær Kofi Annan, høykommissær for menneskerettigheter Mary Robinson, OSSE-generalsekretær Ján Kubis og representanter for EU og Europarådet deltok under konferansen, som vedtok en erklæring om alle deltagernes besluttsomhet om å bekjempe «folkemord, etnisk rensning, rasisme, antisemittisme, islamofobi og xenofobi, og å bekjempe alle former for rasediskriminering og intoleranse knyttet til det».
EUMC