thumb|right| Gesta Danorum (Angers-fragment), fronten av førstesiden. Gesta Danorum eller Danenes bedrifter er et verk av den danske skriver og historiker fra middelalderen Saxo Grammaticus (Saxo den lærde) som handler om Danmarks historie. Verket kjennes derfor også som Saxos Danmarkshistorie, Saxos Danmarkskrønike, Danmarks Riges Krønike eller Saxos Krønike. Verket ble skrevet på klosteret i Sorø i Danmark. Gesta Danorum er det mest ambisiøse litterære verket i dansk middelalder om dansk historie, og er den viktigste kilde til Danmarks eldste historie og bidro til å definere nasjonens identitet. Den er også et av de eldste kjente skriftlige dokumenter som omtaler historien til Estland og Latvia.«Crusaders on the Baltic Shore – The Livonian & Estonian Crusades (c. 1198 – 1290)», The Postgrad ChroniclesMuceniecks, Andre (2017): Saxo Grammaticus: Hierocratical Conceptions and Danish Hegemony in the Thirteenth Century, SD LLC, s. xii

Verket består av seksten håndskrevne bøker på latin, framstilt på anmodning av Absalon, erkebiskop i Lund. Gesta Danorum beskriver dansk historie, og til viss grad også skandinavisk historie, fra en legendarisk forhistorie, begynnende med sagnkongen Dan og fram til 1185 som avsluttes med at Danmark beseirer venderne, et slavisk folk i sør. I tillegg gir Gesta Danorum enkelte refleksjoner på europeisk affærer i middelalderen fra et unikt skandinavisk perspektiv, som kommer som et tillegg til hva som er overlevert fra samtidshistorikere i vestlige og sørlige Europa.

Beskrivelse av verket thumb|right|Omslaget til Christiern Pedersens utgave, Paris 1514

Verket, som ble skrevet på oppfordring av erkebiskop Absalon, beskriver i 16 bøker på latin tiden som strekker seg fra sagnkongen Dan til Knut VI, og avsluttes med at venderne blir beseiret i 1185. Verket er skrevet i et sprudlende og underholdende språk, stort sett i prosa, men med innslag av poesi, og er like lettlest i dag som den gang det ble skrevet.

Saxos historie om danene er sammensatt fra kilder av tvilsom historisk verdi. Han har lyttet til muntlige fortellinger fra islendere, lånt fra gamle verker, tekster inngravert på stein, og utsagn fra sin beskytter, erkebiskop Absalon, om den del av historien som erkebiskopen selv hadde vært en del av. Saxos verk var ikke et rent historieverk eller en enkel nedtegnelse av gamle fortellinger, men heller var «et produkt av Saxos eget sinn og tid»,Friis-Jensen (2006), s. 198 han kombinerer historie og mytologi om Danmarks forhistoriske tid og omarbeidet det til sin egen, personlige fortelling om danenes fortid.Westergaard (1952), s. 168

De 16 bøkene kan deles i to deler. De første 9 bøkene handler om sagntiden og forteller om rundt 60 sagnkonger. Disse bøkene er antagelig basert på skriftlige kilder. Blant annet må Saxo ha hatt tilgang til en latinsk utgave av Skjöldunga saga og en utgave av Den angelsaksiske krønike. I slutten av bok 8 må han ha støttet seg på skriftlige kilder som Adam av Bremen, Roskilde-krøniken samt Sven Aggesens Danmarkshistorie. Bok 9 slutter med Gorm den gamle og representerer således det første faktiske dokumenterte konge av Danmark. Bøkene 10 til 13 handler om tiden fra Harald Blåtann og opp til midten av 1100-tallet. Den lange bok 14 og den korte bok 15 beskriver borgerkrigenes tid og regimet til Valdemar den store.

De fire første bøkene strekker seg fra grunnleggelsen av det danske folk ved kong Dan og omhandler Danmarks historie fra tiden før Jesus Kristus. Faktisk var det andre samtidige kilder som hevdet at Skjold var Danmarks første konge, fremmet av blant annet Sven Aggesen, ikke kong Dan som Saxo bevisst favoriserte.Mortensen, Lars Boje (1987): «Saxo Grammaticus' View of the Origin of the Danes and his Historiographical Models» (PDF) i: Cahiers De L'institut Du Moyen-age Grec Et Latin, 55, s. 169-183 De neste fire handler om historien til danene etter Kristus. Bøkene 9 til 12 om det kristne Danmark, og 13-16 fremmer Lund (som den gang var en del av Danmark, ikke Sverige) og handlingene tidlig før og i Saxos egen levetid.Christiansen (1981), s. 383 Det er antatt at de siste åtte bøkene ble skrevet først da Saxo støttet seg tungt på Absolons utsagn om tidsalderen til Knut den hellige og Valdemar den store da erkebiskop Absalon døde i 1202 før verket var fullført.

De fire første bøkene deler en viss likhet med tekstene til den samtidige islenderen Snorre Sturlason. De handler begge om mytiske elementer slik som tidligere tiders kjemper og den norrøne gudeverden.Dumézil (1973), s. 78-79 Saxo framhever på alle områder verdien av nordisk kultur og de folkelige oppfatninger som han forsvarer ved retorisk å spørre hvem som skal ha bygget de «jættestuer» (ganggraver) og dyssekamre som det danske landskap har mange av om de ikke var nettopp de kjemper som den folkloristiske overlevering har fortalt om.Warring, Ellen: «Tilsyn med fredede fortidsminder» (PDF), Odense Bys Museer Saxo forteller at kong Dan, den første konge i Danmark, hadde en bror ved navn Angul som ga sitt navn til folket anglerne (som ga sitt navn til England).Jones (1968), s. 44 Han forteller også om ulike danske helter hvor mange av dem har samhandling med de gamle norrøne gudene. Saxos «hedenske» guder er ikke alltid gode figurer. De var tidvis forræderske slik som i fortellingen om Harald Hildetann, danenes legendariske konge, som lærte krigføring av Odin, men ble deretter forrådt og drept av guden som da kunne føre ham til Valhalla.Jones (1968), s. 53

Formålet med verket Saxo forteller i forordet til sitt verk Gesta Danorum ved å slå fast formålet med det:

I oversettelse til norsk går fortalens innledning ut på at erkebiskop Absalon kunne ikke lenger akseptere fraværet av en skriftlig dansk historie og la derfor oppgaven på sin skriver Saxo, «hans mest uverdige tjener». Sammenlignet med andre nasjoner framsto de danske bedriftene dårlig så lenge nasjonen ikke hadde et litterært monument.

Årsaken til at kirken ville betale for å fremskaffe et verk som Gesta Danorum, var at man ville understreke Danmarks uavhengighet, og dermed understøtte den danske kirkes uavhengighet overfor spesielt Det hellige romerske rike av den tyske nasjon og de mange motpaver. Det var en klar reaksjon mot forholdene under den danske borgerkrigen, som den tysk-romerske keiser hadde grepet inn i ved skiftvis å støtte den ene av ulike kongsemner, hvilket førte til Danmark ble splittet i to deler, og i 1157 i hele tre deler.

Under borgerkrigen ble den danske kirke en lydkirke under den tyske keiseren som var i opposisjon til paven i Roma. Verket kan oppfattes som et mottrekk mot Adam av Bremen som forfektet den hamburgske erkebispesetes interesser (framfor erkebispedømmet i Lund), skjønt Adam av Bremen viste seg å være svært danskvennlig i sin tekst og uttrykte en hard dom over sin avdøde arbeidsgiver erkebiskop Adalbert av Hamburg-Bremen. I en kulturell sammenheng var det viktig å vise at danskene var et gammelt kulturfolk som til tross for dets sene overgang fra hedenskap til kristendom var en naturlig og viktig del av den vesteuropeiske romersk-katolske kulturkrets.Andersen, Kasper Holdgaard (2011): «Saxo Grammaticus og Gesta Danorum» , Danmarkshistorien.dk

Verkets har en også en pedagogisk og oppdragende hensikt: fortidens idealer stilles i kontrast til samtidens bløthet. Saxo argumenterer for bruken av tvekamp framfor eder som bevis, idet eder kan være falske, men tvekamp kan aldri skade den udødelige sjel, men kun det jordiske legeme.Brandt, Troels (2004): Danernes Sagnhistorie. Saxos sagn i sagaernes kronologi (PDF), København: Gedevasens Forlag, ISBN 87-990289-0-5, s. 77, 86, 103, 113, 122, 133 etc på «tvekamp»

Verkets betydning

Historien om Amleth (Hamlet) thumb|right|Saxo, kunstnerisk framstilling av den norske illustratøren Louis Moe.

Bestemte aspekter av Gesta Danorum dannet grunnlaget for William Shakespeares skuespill Hamlet. Antagelig leste Shakespeare aldri selv verket, men hadde isteden tilgang til gjenfortalt eller muntlig utgaveMuir (1984), s. 370 av fortellingen Amletus (dansk: Amlet, Amleth eller Amled) som beskrev undergangen til prinsen av Danmark.Skovmand, Michael (1. februar 1992): «Verdens bedst kendte dansker – Hamlet er så levende som aldrig før», kronikk i Århus Stiftstidende Shakespeare benyttet navnet Amleth som et anagram for Hamlet. Saxos versjon, fortalt i bok 3 og 4, er svært lik Shakespeares skuespill. I Saxos versjon har to brødre, Orvendil og Fengi, av danskenes konge Rorik fått ansvaret for å regjere over Jylland. Kort tid etter gifter Orvendil seg med kong Roriks datter Geruth (Gertrude i Hamlet). Amleth er Orvendils og Geruths første og eneste barn. Fengi blir harm over brorens ekteskap og ønsker også eneherredømme over Jylland. Av den grunn myrder han Orvendil. Etter en kort tid sørgeperiode gifter Fengi seg med Geruth, og erklærer seg som enehersker over Jylland. Amleth spiller gal for å unngå at onkelen skal oppfatte ham som en trussel og myrde også ham; men han planlegger å hevne drapet på faren ved å ta livet av sin onkel og selv bli Jyllands nye og rettmessige konge.

Saxo fullførte denne fortellingen med forordet som han skrev helt til sist, en gang rundt 1216Davidson (1980), s. 12. I 1216 var Anders Sunesen blitt Saxos nye beskytter, i kraft av å ha etterfulgt Absalon som erkebiskop i Lund. Saxo inkluderte i forordet til Gesta Danorum en varm takk til begge erkebiskopene og til den regjerende kong Valdemar Seier.Fisher (1979 ), bind 1, s. 1

Den historiske verdien av verkets eldste del står og faller med verdien av de kilder som Saxo har basert sin fortelling på. Han gjør historiske personer fra disse kildene identiske, selv om tidsforskjellen alene utelukker at de kan ha hatt noe med hverandre å gjøre. Forklaringen er sannsynligvis at Saxo følte at han måtte levere en sammenhengende skildring av Danmarks historie fra de eldste tider. Det mest opplagte eksempelet her er dronning Thyras angivelige far kong (H)athelradus eller Ethelred av England, som man vet var samtidig med Thyras barnebarn og oldebarn. Så sant Saxo ikke mener Ethelred av Wessex, kan navnet ha oppstått ved kanskje bevisst feillesning av (Cl)acharaldus som svarte til Skjoldungesagaens Klakharald. Det kan ikke være tvil om at Frode Fredegod (egentlig navnet på en rekke danske sagnkonger som brakte fred) i Saxos litterære framstilling er basert på og utformet etter mønster av Augustus. De er begge universelle herskere som skaper fred og samtidige med den bebudede Kristus. Frodes rike er en parallell til det til Augustus, den første hersket over Østersjøen og Nordsjøen mens Augustus var hersker over landene rundt Middelhavet.

Det er store forskjeller mellom Saxos verk og de islandske og norske kildene, og de til den samtidige danske Sven Aggesen. Forskjellen er ofte resultatet av Saxos diktning og hans egen agenda.Muceniecks (2017), s. 175 Hans framstilling av fortellingen om Tyra er eksempel langt mer fantastisk enn hva Sven Aggesen presenterer, og for disse bearbeidelsene og diktning har Saxos historie ofte blitt kritisert.Sawyer (1982), s. 14-16

Gesta Danorum henvendte seg til høymiddelalderens elite som kunne lese latin, men selv innenfor dette begrensede publikum er det usikkert hvor utbredt verket ble i samtiden. Derimot ble verket en viktig kilde for påfølgende dansk historiske litteratur. Det ble gjenoppdaget i 1514 og den første utgaven oversatt til dansk kom i 1575. Deretter fikk den stor oppmerksomhet og flere oversettelser. N.F.S. Grundtvig gjorde sin egen originale gjendiktning, og en rekke av Danmarks nasjonaldiktere har latt seg inspirere av de forhistoriske mytene og sagnene. Kun et mindretall av framstillingene av den danske historie har klart å ignorere sagnkonger som Uffe hin Spage, Rolf Krake og Ragnar Lodbrok som hovedsakelig er kjent fra Saxos tekst.

Kilder og forbilder