Henrik Hovland (født 1965) er en norsk forfatter, journalist og debattant. Han har skrevet bøker i flere sjangre, deriblant skjønnlitteratur om krig som erfaring og flere populære bildebøker.Cappelen Damms presentasjon av forfatteren Henrik Hovland og bøkene hans Som skribent og tidligere soldat har han vært engasjert i blant annet norsk militærpolitikk og fredsprosesser i internasjonale konfliktområder.
Bakgrunn og arbeid Hovland vokste opp i Drammen og Lier i Buskerud. Han har en allsidig yrkeserfaring, blant annet fra konfliktområder i flere land. Han har utdannelse som tømmerhogger, og som ung var han dekksgutt i Alaska, reiseleder i Spania, anleggsarbeider i USA og soldat i den franske fremmedlegionen. Han studerte litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo i 1987–88 og var med i etableringsfasen av litteraturtidsskriftet Vagant. Hovland har dessuten arbeidet som sikkerhetsvakt, etterforsker for FNs sannhetskommisjon i Guatemala ((La Comisión para el Esclarecimiento Histórico), privat etterforsker i Amazonas, valgobservatør i Zimbabwe, Uganda, Peru og Guatemala og krigsreporter på Balkan, i Mellom-Amerika og Irak.https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550
Forfatterskap Hovland debuterte med noveller i Vinduet i 1988. Både debutboka, novellesamlingen Hvit mann fra 1989, og gjennombruddsromanen Amputasjon fra 2001 bygger på forfatterens erfaringer med krig og vakte en viss debatt. Dagbladets hovedanmelder Øystein Rottem anmeldte romanen Amputasjon over to sider under tittelen «Rå og motbydelig»,https://www.dagbladet.no/kultur/ra-og-motbydelig/65760362 mens forfatteren Stig Sæterbakken i debatten som fulgte, mente boken ble slaktet på moralsk grunnlag, og kalte den «et storverk» og «en av de aller vesentligste norske romanene på svært lang tid.»https://www.dagbladet.no/kultur/hovlands-bok-er-et-storverk/65760652
Hovland har også utgitt lett humoristiske barnebøker med eksistensielle temaer. Mest kjent er de fem billedbøkene om krokodillen Johannes Jensen, som alle er illustrert av Torill Kove. Bøkene om Johannes Jensen er oversatt til flere språk.https://www.nytimes.com/2012/02/08/books/even-crocodiles-get-the-blues.html Cappelen Damm 2012: Henrik Hovland får strålende kritikk i USA
Journalistikk
Mellom-Amerika På 1980- og 1990-tallet arbeidet Hovland som frilansjournalist i Mellom-Amerika og Mexico der han rapporterte fra borgerkrigene og fra zapatistopprøret i Chiapas.https://journalen.oslomet.no/guatemala/2011/05/utsatt-flere-drapsforsok Bilder han tok av salvadoranske regjeringssoldater i felten, dokumenterte at de benyttet norsk-produserte M72 rakettvåpen i kamp mot FMLN-geriljaen (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional).Dag Hoel: Fred er ei det beste – Fra innsiden av den norske ammunisjonsindustrien, Spartacus, 2017, s.116- 125 M72-saken fikk mye oppmerksomhet på politisk hold, og bidro til at Stortinget endret retningslinjene for norsk våpeneksport.«Retningslinjer av 28. februar 1992 for Utenriksdepartementets behandling av søknader om eksport av våpen, militært materiell, samt teknologi og tjenester for militære formål.»
Balkan Da jugoslaviakrigene brøt ut i 1992, dro Hovland til Sarajevo på kontrakt for Dagbladet. Han var også flere ganger i Hercegovina der han fulgte HOS (Hrvatske obrambene snage, Croatian Defence Forces) og deres leder Blaž Kraljević. Som første journalist rapporterte han fra HOS' fangeleir Dretelj nær Čapljina i det sørlige Bosnia-Hercegovina.Henrik Hovland: Fanger for sitt etternavn, Dagbladet 25. juli 1992 Hovland har senere vitnet i krigsforbryterrettssaker i Norge, Sverige og Bosnia.
Guatemala Våren 1994, mens det pågikk fredsforhandlinger i Oslo mellom geriljaen tilknyttet URNG (Unidad Revolucionaria Nacional Guatemalteca) i Guatemala og regjeringen, publiserte Hovland reportasjer i skandinavisk og guatemalansk presse fra Ixcán og Petén i Guatemala. Som første utenlandske journalist på et tiår, hadde Hovland fulgt Guatemalas FAR-gerilja (Fuerzas Armadas Rebeldes, Rebel Armed Forces) i felten, og reportasjene dokumenterte geriljaens tilstedeværelse og styrke i vanskelig tilgjengelige jungelområder.Henrik Hovland: Den glemte krigens helvete, Aftenposten 11. juni 1994
Høsten 1996 ga Hovland ut dokumentarboken På hemmelige stier – i Guatemala og Mellom-Amerika, der han skildrer sine opplevelser sammen med hær- og geriljastyrker og møter med guatemalanere i de områdene som ble hardest rammet av borgerkrigen. Boken brøt med det som hadde vært den rådende virkelighetsforståelsen i Norge, og ble ansett som svært kontroversiell i det norske bistands- og solidaritetsmiljøet.”Petter Skauen: -Dette er et makkverk, Hovland”, Intervju i Vårt Land 21. 01 1997 Debatten som fulgte, var preget av harde fronter, men Hovland fikk noe støtte fra akademisk hold.-Hovland har gjort en god jobb, innlegg av Stener Ekern i Vårt Land, 23.01. 1997 Hovland hevdet at den sterkt venstreorienterte EGP-geriljaen (Ejército Guerrillero de los Pobres, Guerrilla Army of the Poor), i likhet med hæren, hadde begått overgrep og massakrer mot sivile på landsbygda i Guatemala, og at flere norske bistandsorganisasjoner hadde finansiert geriljaen gjennom økonomisk støtte til geriljaens frontorganisasjoner.
Hovland var også kritisk til nobelprisvinneren Rigoberta Menchú. Etter å ha oppsøkt hennes hjemtrakter og intervjuet lokalbefolkningen og hennes egne slektninger, hevdet han at hun hadde snakket usant om sin egen bakgrunn og oppvekst, og at historien hun fortalte om sitt liv i boken Jeg, Rigoberta Menchú var propaganda for EGP-geriljaen.https://snl.no/Rigoberta_Mench%C3%BA_Tum Hovlands kontroversielle påstander om nobelprisvinneren ble bekreftet av The New York Times to år senere,https://www.nytimes.com/1998/12/15/world/tarnished-laureate-a-special-report-nobel-winner-finds-her-story-challenged.html og av David Stoll, amerikansk professor i antropologi. I Stolls bok om Rigoberta Menchú, som ble utgitt i 1999, siteres Hovland, som Stoll mener var den første som stilte spørsmål ved sannhetsgehalten i hennes livshistorie.David Stoll: Rigoberta Menchú and the Story of All Poor Guatemalans, Westview Press 1999, side 304: ”Hovland was the first person to challenge the factuality of I, Rigoberta Menchú based on interviewing in Uspantán, in a book about his experiences as a war correspondent titled (in Norwegian) "On secret trails in Guatamala and Central America". Rigoberta Menchús tilknytning til EGP ble senere bekreftet av EGPs tidligere representant i Europa, Arturo Taracena.Arturo Taracena intervjuet av Luis Aceituno i El periódico de Guatemala, Guatemala City, 3. januar 1999. Taracena, som hadde forlatt EGP, ønsket blant annet sin del av æren for at boken Jeg, Rigoberta Menchú ble til. En engelsk oversettelse av intervjuet er publisert i Arturo Arias (ed.): The Rigoberta Menchú Controversy, University of Minnesota Press, 2001, s. 82-95. Også hennes nære rådgiver og mangeårig direktør for Fundación Rigoberta Menchú Tum, Gustavo Meoño, har senere bekreftet at han var en av kommandantene i EGP i 1992, det året Rigoberta fikk nobelprisen.Dan Saxon: To Save Her Life: Disappearance, Deliverance, and the United States in Guatemala, University of California Press, 2007, s. 31
Hovlands eksempler på massakrer begått av EGP-geriljaen ble senere bekreftet av den katolske kirkes utgravninger av massegraver,AP NEWS: Guatemalan mass grave provides rare look at rebel atrocities, Johanna Tuckman, September 2, 1997 og av FNs Sannhetskommisjon i Guatemala.Comisión para el Esclarecimiento Histórico (CEH), Memoria del Silencio, punkt 127- 143, Los hechos de violencia cometidos por la guerrilla).CEH, Memoria del Silencio, Anexo1: Volumen 2, CASO ILUSTRATIVO No.110, MASACRE DE CHACALTE, SAN GASPAR CHAJUL, QUICHE, COMETIDA POR EL EJERCITO GUERRILLERO DE LOS POBRES (EGP) At geriljaen kontrollerte sivile organisasjoner som mottok støtte fra utlandet, inkludert Norge, er heller ikke lenger bestridt.Kevin A. Young, ed.: Making the Revolution: Histories of the Latin American Left, Cambridge University Press, 2019, s. 245-270.
Irak I Midtøsten har Hovland skrevet reportasjer fra Iran og Irak. Under USAs invasjon i Irak i 2003 arbeidet han i det nordlige Irak og fulgte frontlinjene sørover. Han rapporterte fra Irak-krigen for Dagbladet fra blant annet Erbil, Kirkuk, Mosul, Tikrit og Bagdad.https://www.dagbladet.no/kultur/fra-krigen-til-barnerommet/65886550)
Samfunnsengasjement Hovland har deltatt i flere offentlige debatter. Blant annet har han kritisert konsensuskulturen i norsk kulturliv,https://www.dagbladet.no/kultur/kosen-i-kulturen/66096964 kvinnedominansen i forlagenes barnebokredaksjonerUt mot kvinnedominans – ensidig bokbransje, Henrik Hovland intervjuet av Kaja Korsvold i Aftenposten 30. juli 2003 og medienes og offentlighetens stemoderlige behandling av litteratur for barn.https://www.aftenposten.no/kultur/i/nQxB5/barneboeker-blir-oversetthttps://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/rg0yA/ta-barneboeker-paa-alvor Han har anklaget norske bistandsorganisasjoner for å ha ideologiske skylapper, støtte ekstreme venstregrupper og mangle kunnskap om landene der de opererer.Henrik Hovland: Norsk Folkehjelp og EGP-geriljaen, Bistandsaktuelt 1-1999, s. 20Henrik Hovland: Bistand til taperne, kronikk i Dagbladet 28. juli 1999 Fra et sosialdemokratisk ståsted har han kritisert norsk venstreside for å være preget av revolusjonsromantiske forestillinger i synet på Latin-Amerika.https://www.dagbladet.no/kultur/manipulering-i-guatemala/65546345Henrik Hovland: Blind på venstre øye, søndagskommentar i VG 19. juli 2009
Forsvarsdebatt I en serie kronikker, foredrag, intervjuer og radio- og TV-debatter fra starten av 1990-tallet og de neste tiårene var Hovland kritisk til organiseringen av det norske forsvaret, og tok til orde for modernisering.Selma Lønning Aarø og Line Baugstø (red): 100 års ensomhet, 15 norske skjønnlitterære forfattere om grunnloven, Henrik Hovland: §109, Verneplikten, s. 169-180https://www.dagbladet.no/kultur/systemfeil-i-forsvaret/65987404Henrik Hovland: ”Elitens svik” Søndagskommentar i VG, 15. mars 2009 Hovland argumenterte for et større innslag av profesjonelle soldater,Hovland, Henrik (1997) «Vernepliktens framtid», Norsk Militært Tidsskrift 166 (11): s. 28–30.Hovland, Henrik: «Avskaff dagens verneplikt», Aftenposten 07.03. 2006. og nødvendigheten av å innføre et underoffiserskorps/spesialistbefalskorps med erfaringsbasert kompetanse for å gi soldatene økt trygghet.https://arkiv.klassekampen.no/52557/article/item/null/saknar-militar-drillinghttps://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/aPR4A/Er-soldatene-godt-nok-ledetHenrik Hovland: - Skaff bedre befal, Faremo, Verdens Gang 15. november 2009
Hovland var også kritisk til behandlingen av norske veteraner, som han beskrev som «vårt tids krigsseilere». Henrik Hovland: Vår tids krigsseilere, søndagskommentar i VG, 16. august 2009 Han var en tidlig talsmann for at norske soldater sendt på krigslignende militære oppdrag i utlandet, faktisk deltok i krig, og at de burde kunne tildeles krigsmedaljer.https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/0GaK6/tausheten-etterpaa Henrik Hovland: Æres den som æres bør, søndagskommentar i VG, 10. mai 2009 Hovlands ulike synspunkter møtte mye motstand både fra politisk hold, fra fagforeningene og fra de eldre offiserene.https://www.aftenposten.no/norge/i/z7QAv/oensker-ikke-klasseskillehttps://www.aftenposten.no/norge/i/w8aPL/nei-til-ny-heltemedalje
Utover på 2000-tallet fikk synspunktene gradvis økende støtte, særlig blant yngre offiserer, parallelt med at norsk forsvarspersonell ble sendt til stadig skarpere operasjoner i utlandet.https://www.aftenposten.no/norge/i/0GXVM/krever-garvet-befal I 2002 ble Telemark bataljon omdannet til en helprofesjonell avdeling.