miniatyr|Den kjente tennisspilleren Andy Roddick server en overhånd serv.
Tennis er et innendørs og utendørs ballspill med strenget racket, hvor man slår ballen frem og tilbake over et nett på tvers av en rektangulær bane. Det spilles single begge kjønn (én mot én), double begge kjønn (to mot to) eller mixed double (én mann og én kvinne per lag). Ballen skal returneres direkte (volley) eller etter én sprett. De forskjellige underlagene som tennis spilles på er grus, grusen de spiller på kalles slippen, og banen heter dyblonen, plen, «hard court» og teppe (innendørs). i dag er det en av verdens mest utbredte idretter med noen av de best betalte idrettsutøvere som Roger Federer, Rafael Nadal og Novak Đoković
De viktigste turneringene som spilles kalles Grand Slam (fire turneringer i året: Australian Open, French Open, Wimbledon og US Open). Ellers spilles det mindre turneringer som kalles Association of Tennis Professionals (menn) og Women's Tennis Association (kvinner). For hver turnering som spilles, får spilleren rankingpoeng. I norske turneringer får spillerne norske rankingpoeng som bare gjelder i Norge. I internasjonale turneringer får vedkommende internasjonale poeng og stiger eventuelt på verdensrankingen. Verdensrankingen for både damer og herrer består av et system hvor man legger sammen alle oppnådde poeng siste 12 måneder. Offisiell rangering publiseres på ukentlig basis.
En ballveksling starter med en serve av den ene spilleren. Spilleren står bak egen grunnlinje på den ene siden, kaster ballen over hodet og slår den diagonalt over nettet og ned i mottagerens serverute på den andre siden. Mislykkes serven har spilleren rett til ytterligere en serve, men etter to mislykkede forsøk på rad (dobbeltfeil) tapes ballvekslingen. Ballvekslingen tapes også hvis en spiller (utenom første serve) skyter ballen ut av banen eller i nettet.
Historikk miniatyr|200px|Jeu de paume.
På tross av at historikere hevder å ha bevist at tennis har sin opprinnelse i antikkens Hellas, regner vi «Jeu de paume» (spillet med håndflaten) som ble utviklet på 1200-tallet i Frankrike, som den moderne tennisens forløper. Dette spillet var populært i kongelige kretser. Først tidlig på 1500-tallet oppsto det første spillet der racketer var involvert. Blant datidens tennis ivrigste tilhengere var kong Henrik VIII, som bygget en av de første tennisbanene ved Hampton Court palace i 1530. Spillet utøves den dag i dag under det originale navnet «Jeu de paume», men bare i tre land: Australia, Storbritannia og Frankrike.
Opprinnelsen til ordet tennis er uklar, men den vanligste teorien er at ordet stammer fra det franske ordet «tenez» som betyr å ta i mot. Angivelig skal en server ha ropt «tenez» til motstanderen i det vedkommende traff ballen.
Tennis, opprinnelig lawn-tennis (lawn = gressmatte/gressplen) , ble oppfunnet i 1873 av den britiske majoren Walter Clopton Wingfield (1833–1912). Hans tanke var å skape et lett tilgjengelig utendørsspill som kunne passe for både damer og herrer, og som var livligere og mer interessant enn det da dominerende krokketspillet. Han kalte i begynnelsen sitt nye spill "Sphairistikè" (gresk for ballspill, ofte forkortet til "Sticky"), men gikk etter noen år over til betegnelsen lawn-tennis. Lignende spillidéer, basert på ulike ballidretter som ble spilt med eller uten racket, hadde versert i England i noen årtier før dette.Malcolm D. Whitman, Tennis, Origins and Mysteries. 1932. Dover Publications, Inc. Mineoal, New York (ISBN 0-486-43357-9) Forbildene hadde sin opprinnelse i ulike land. Et eksempel på et slikt spill var pelota fra Spania. En modifisert form av pelota, som kunne minne om moderne tennis og med regler utviklet av majoren Thomas Henry Gem, ble spilt allerede i 1859 på gressbaner i England. I 1872 dannet Gem sammen med J.B. Pereira the "Leamington Lawn Tennis Club", til hans spillvariant. Wingfield hentet imidlertid mange av spillprinsippene til sitt nye utendørsspill fra real tennis (amerikansk court tennis, fransk jeu de paume), en gammel racketsport som siden middelalderen hadde vært spilt innendørs i spesielle ballhus. Betegnelsen real tennis er et retronym for å skille sporten fra lawn-tennis.
Wingfield markedsførte sitt nye spill som en "portabel bane for spill av det eldgamle spillet tennis". Han fikk i 1874 patent på sin oppfinnrlse. Patentet beskrev blant annet en "timeglassformet" mobil spillebane der banehalvdelene ble delt av et høyt nett. Spillet ble solgt i en trekasse med instruksjoner for hvordan banen skulle settes opp på en plan gressflate. I esken var det tau som skulle legges ut for å markere banens begrensninger og et høyt nett (1,4 – 1,5 meter) som kunne spennes opp for å skille de to banehalvdelene. I esken lå også flere tennisballer og en regelbok. Fire tennisracketer av tre ble solgt separat. Disse var av omtrent samme utseende og funksjon som de for real tennis.
miniatyr|Tennisdrakt i 1891 miniatyr|Historisk plakat , eier: Nasjonalbiblioteket Tennis etter Wingfields modell fikk en rask spredning i England. På grunn av banens form og nettets høyde bestod spillet fra begynnelsen av mest av underskrudde baller fra midten og spill framme ved nettet. Fra flere hold ble det satt spørsmålstegn ved berettigelsen til Wingfields patent, lignende spill med en viss spredning fantes jo allerede i England. Da Wingfields patent gikk ut i 1877 ble også bruken av mobile tennisbaner helt borte, i stedet ble det anlagt faste rektangulære baner. Også Wingfields regler ble modifiserte til å ligne mer dagens regler for tennis. Allerede i 1877 arrangerte All England Lawn Tennis & Croquet Club (tidligere bare All England Croquet Club) det første nasjonale mesterskapet i form av Wimbledonturneringen der deltager- og publikumsavgifter ble øremerket til å dekke kostnadene for nyanskaffelse av gressklippere. Spencer Gore ble kåret som vinner. Erfaringene fra denne turneringen lå til grunn for en omfattende revisjon av reglene. Blant annet ble banens utseende og mål endret til det som i prinsipp gjelser fortsatt i dag. Målene ble bestemt til lengde, 78 fot (23,77 meter) og bredde 27 fot (8,23 meter) for singelspill og 36 fot (10,97 meter) for dobbelspill. Viktigst var kanskje at serverutene ble forkortet for at den som servet ikke skulle ha for stor fordel. Nettets høyde ble senket til en knapp meter på midten. Nettstolpenes høyde ble senket i omganger mellom årene 1880–82, og i 1883 fikk nettet sin nåværende høyde (0,915 m på midten og 1,07 meter ved stolpene) og utformning. Endringene medførte at spillet raskt utviklet seg, først gjennom en mer systematisk utnyttelse av volleyspill, siden kom lobben og sist stadig mer effektive grunnslag. Til tross for et omfattende regelverk som omfattet spillebanens mål og beskaffenhet, nettet og poengregningen, ble det ikke innført regler rundt tennisracketens utformning.
I 1884 fikk også kvinnelige spillere konkurrere i Wimbledonturneringen. Den første vinneren på damesiden ble Maud Watson, som i finalen vant over sin søster Lilian.
Wingfields opprinnelige tanke om at tennis skulle spilles utendørs på en gressbane viste seg snart å være mindre praktisk. Gressbaner er vanskelige og dyre å vedlikeholde. Det var (og er) også behov for å spille innendørs i årets kalde og mørke måneder, og et antall ulike underlag ble utprøvd på såvel inne- som utebaner. Grus, sement, tre og kanvas ble tidlig tatt i bruk.
De første tennisstjernene ble de engelske tvillingbrødrene Ernest og William Renshaw som dominerte på hele 1880-tallet, og delte på flere seire blant annet i Wimbledonturneringen. Brødrene Renshaw var de første spillerne som benyttet smash som offensivt våpen og blant de første som servet "over hodet".
På andre halvdel av 1890-tallet og i 1900-tallets første år dominerte brødrene Doherty (Reginald og Laurie) fra London med flere seire i Wimbledon.
Tennisspillets internasjonale spredning Tennisspillet spredte seg ikke bare i England, det ble allerede tidlig på 1880-tallet internasjonalt populært, riktignok mest i den engelskspråklige verden. Til USA kom spillet allerede i 1874 og ble spredt gjennom pionerinnsatsen til legen James Dwight og Mary Outerbridge. Kort etter begynte tennis å spilles også i Frankrike. Til Japan kom spillet i 1880. Der ble en variant av lawn-tennis, kalt Soft-ball tennis populær. Begge spillene skulle der komme til å spres parallelt. I USA ble allerede i 1881 US Lawn Tennis Association dannet med formålet å organisere turneringer. det amerikanske mesterskapet US Open ble arrangert for første gang i 1881. I Norge forekom tennis som mosjonsidrett allerede på slutten av 1870-tallet. Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909 og har per 1. januar 1998 medlemmer.
I 1903 ble en av de engelske brødrene Doherty, Laurie Doherty, den første utlending som vant US Open. Det franske mesterskapet (som senere har fått navnet French Open) ble første gang arrangert i 1891 og det internasjonale australske mesterskapet (nå Australian Open) i 1905. Tennis var med på OL-programmet allerede i 1896. Davis Cup ble innstiftet av amerikaneren Dwight Davis som en årlig internasjonal konkurranse mellom nasjonale tennislag. Davis Cup ble første gang avholdt i 1900 og et amerikansk lag gikk av med seieren.
Australieren Norman Brookes vant i 1907 Wimbledon, han var den første spilleren som benyttet seg av noe i nærheten av moderne slagteknikk. Han gikk blant annet bort fra den eldre teknikken med å slå backhand "bakvendt" med samme sida av racketen som ved forehand. Han kunne også levere hardt sideskrudde server. Han var den første utpregede "serve-volley"-spilleren.
International Lawn Tennis Federation, (ILTF), ble grunnlagt allerede før første verdenskrig, men først i 1919, etter krigen, kom organisasjonen i gang på alvor med sin oppgave som koordinator av turneringsvirksomhet i verden. Oppgavene bestod også av å arbeide for spredning av tennis rundt om i verden og støtte grunnleggelser av nasjonale tennisforeninger. Dessuten hadde organisasjonen som oppgave å fastslå regelverket som i prinsipp ble ferdig i 1924. Den eneste viktige regelendringen som har kommet siden den tid er innføringen av tiebreak etter James Van Alens modell. I 2008 er 205 nasjonale tennisforbund assosierte med ITF (betegnelsen "lawn" er nå fjernet).International Tennis Federation Så sent som i 1963 ble dametennisens svar på Davis Cup, "Federation Cup", innstiftet av ITF. USA ble første seiersnasjon.
Spillets gang
Tennisbanen miniatyr|Tennisbane Tennis spilles på en rektangulær plan overflate, utendørs på gress, grus, sement eller asfalt (gummiasfalt), innendørs på tre eller andre varianter av "hard court" (kunstmaterial, kanvas og filt).
Banen er 23,77 meter (78 fot) lang og 8,23 meter (27 fot) bred for singelmatcher og 10,97 meter (36 fot) bred for dobbelmatcher. Alle linjene skal være mellom 2,5 cm og 5 cm brede, bortsett fra grunnlinjen som kan være opp til 10 cm bred, og alle mål på banen skal tas fra utsiden av linjen. Linjene som markerer spilleflatens begrensninger kalles grunnlinjer og sidelinjer (to indre sidelinjer for singelspill (singellinjer) og to ytre for dobbelspill (dobbellinjer)). På begge grunnlinjene fins en midtmarkering. Halvdelen til høyre for denne kalles internasjonalt "Deuce Court" og den til venstre "Advantage Court". Tvers over midten av banen er det spent opp et nett mellom to 1,07 meter høye stolper. Nettets høyde midt på skal være 0,915 meter (3 fot). Nettet deler banen i to halvdeler som i sin tur er inndelte i tre felter som avgrenses av servelinjene tvers over banen parallelt med nettet på 6,4 meters (21 fot) avstand fra dette og en sentral langsgående servelinje (kalles gjerne midtlinje) parallelt med sidelinjene. De to feltene nærmest nettet benevnes som serveruter og det tredje feltet baserute. Området mellom singel- og dobbelsidelinjene kalles dobbelkorridorer. Serverutene har samme mål for singel-og dobbelspill.