For å lese om vektere i moderne vaktselskaper, se det thumb|Tysk vekter (Nachtwächter), en nattlig byvakt, framstilt på et kobberstikk fra 1799. Vekteren har varselhorn og stav. En vekter var tidligere en offentlig vaktmann i byene. Han skulle tenne og slukke tranlyktene som var datidens gatebelysning, bringe lovbrytere til arresten, og ved hvert timeslag natten igjennom synge et «vektervers» som fortalte «hva timen var slagen». Han varslet brann og ropte fra hvilken kant vinden blåste. Lønnen var likevel skral.Knut Mykland: Den lange fredstiden (s. 211), forlaget Cappelen, Oslo 1988, ISBN 82-574-0443-8
Historikk I Norge ble en vekterordning bestemt i Magnus Lagabøtes bylov fra 1270-årene.Oppslagsordet «vekter – eldre tid» Store norske leksikon I Christiania (dagens Oslo) ble de siste 60 vekterne tatt ut av tjeneste i 1858, da politiet overtok deres plikter. I Bergen sluttet gatevekterne i 1874.UiB om Vektersangen De to første moderne vaktselskapene i Norge ble etablert i Kristiania og Østfold i 1905.Søkbar digitalkopi av Vekterfaget : VK II / opplæring i bedrift (2000)
Vekterne avløste politikonstablene når mørket falt på. I København var det dobbelt så mange vektere som politifolk, siden vekterne ikke bare skulle patruljere, men også stå for gatebelysningen, dvs. tranlykter i gatene. De skulle også holde utkikk etter branntilløp. Tolv «tårnvektere» var utplassert dag og natt i Københavns kirketårn.Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 65), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9 De var også utstyrt med kikkert så de kunne se om det virkelig var brann eller bare skorsteinsbrann.Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 74) Tårnvekteren var den eneste i vekterkorpset som var kledd i en tykk pels, siden han satt i ro hele natten. Oppdaget han en brann, var han byens brannalarm ved å kime med kirkeklokken. Så hengte han en lykt utenpå den siden tårnmuren som snudde mot brannen. Han fortsatte så å ringe med kirkeklokken til brannen var slukket, langsomt eller fort ut fra brannens styrke og omfang. Gatevekterne løp i mellomtiden fra hus til hus og sørget for å vekke folk og organisere brannslukkingsarbeidet. Like fullt var vekterlønnen så skral at i 1736 måtte tårnvekteren Mogens Andersen i Roskilde få hjelp fra fattigkassen. Han var bosatt i en av byens «fattigboder», møblert med en seng, en tranlykt og et bord.Julia Standly Hopf: «Byens levende brannalarm» Tranen som hver vekter fylte på lyktene, ble nøye oppmålt, for om en vekter lot seg friste til å videreselge litt, ble denne ekstrainntekten gjerne omsatt i brennevin.Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 58) Når en vekter ble observert i påvirket tilstand, ble det derfor sagt at han var «trannet»,pkt. 3 av «trannet», Danske ordbog og betegnelsen «tran-tyv» viste til en slik antatt tyvaktig vekter.«trantyv», Danske ordbog
Vekterne tjente så dårlig at mange også måtte arbeide på dagtid. Iblant lurte de seg til en blund i en kjellerhals. Om noen plageånder da fikk tak i «morgenstjernen» og løp med den, var vekteren avskåret fra å tilkalle hjelp, for da ble det jo avslørt at han hadde sovet på sin post. Traff han på en fyllik som verken kunne gå eller stå, ble fylliken surret til en stige med vekterens belte, og fraktet til nærmeste politistasjon. Private avtaler ga mulighet for litt ekstra inntjening. Vekkerur var sjeldne, så i stedet kunne folk binde en snor om håndleddet og henge snoren ut av vinduet, slik at vekteren kunne rykke i den på avtalt tid. Her var det likevel en risiko å bli vekket midt på natten av en forbipasserende spøkefugl.Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 68)
Det var grove løyer sovende vektere kunne bli utsatt for på sine ensomme natterunder. I København la to studenter en gang en stump stry dyppet i petroleum i luen til en sovende vekter. Deretter satte de fyr på og ropte høyt at det var brann. Vekteren sprang opp og styrtet nedover gaten mens han blåste i fløyten og ropte «brann, brann», med luen i full fyr på hodet.Sophus Jensen: Da det gamle Nykøbing brændte (s. 86) 25. desember 1701 havnet en annen av Københavns vektere i håndgemeng med en person som kastet vekteren i vannet, der han druknet.V. Fausbøll: Vægter-versene (s. 27)
11. august 1837 la markien av Waterford<Ref>[https://howyourancestorsdiedcom.wordpress.com/2019/08/23/the-3rd-marquess-of-waterford/ «The marauding Marquess of Waterford», howyourancestorsdiedcom.wordpress.com]</ref> (1811-1859) til kai i Bergen med lystfartøyet «Charlotte». Han havnet snart i tvilsomt selskap i vertshusene på Nøstet, og utendørs laget han og piken Anne Cathrine så mye bråk at en vekter ga dem beskjed om å roe seg. Da advarselen ikke virket, slo vekteren til sist morgenstjernen sin i markiens skalle. Markien måtte på sykehus og holdt sengen en uke før han klarte å forklare seg for politiet. Følget hans kom fra Englands rikeste adel, og ikke vant med å høre på gamle vektere. Britene mente de ikke kunne straffes, da de ikke kjente norsk lov.Bjørn Mørch Larsen: «Pikers drøm om velstand», Bergensavisen 16. februar 2011
Habitt Vekterne var gjerne utstyrt med lykt og en såkalt «morgenstjerne», en lang stav som hadde en kule med pigger i toppen. Staven kalles da gjerne for «vekterstav» eller «vekterkølle».Beskrivelse av vekterstav I noen tilfeller kan lykten være erstattet med en fakkel. De var alltid ikledt en offisiell uniform, ofte rød. Det finnes også svarte varianter. I tillegg bar de gjerne et vekterskilt på brystet. miniatyr|«Vægternes Natte-Sang udi Kjøbenhavn», kistebrev fra ca. 1825. Utrop Københavns første vekterkorps hadde 68 vektere ansatt og ble opprettet av Ole Rømer i 1683. Det ble nedlagt i 1863. Thomas Kingo skrev til korpset en vektervise basert på gamle middelaldervers.Thomas Kingos vektervise Hvert vers innledes med tilropet «Hovutropsordet «hov», Danske ordbog vægter!''» tilsvarende «Hallo, vekter!»
Gamle danske vektervers, kjent i trykk fra 1686 og framover, ble også brukt i Norge. Vekterens utrop skiftet hver time, og etter vektersangen fra 1784 ble det kl 23 sunget som innledende linje: Gud Fader oss bevare, de store med de små. Ved midnatt begynte verset med: Det var om midnatts tide vår frelser han ble født. Kl 3 ytres håp for den gryende dag: Nu skrider natten sorte, og dagen stunder til, Gud la dem bli borte, som oss bedrøve vil! Kl 5 kunne daggry meldes med ordene: Vår klokke er slagen fem. Kom, blide sol, fra nådens pol, opplys vårt hus og hjem.V. Fausbøll: Vægter-Versene : i deres ældre og yngre Skikkelse, 1862 (s. 6-7)
Dagens vektere I moderne tid har mange av vekterens oppgaver blitt overlatt til politi og private vaktselskaper. Vaktselskapene har tatt over bruken av ordet «vekter» som derfor assosieres med disse.
Referanser
Se også Vekter Nattevakt
Eksterne lenker
Kort definisjon Om vektere i Danmark
Kategori:Sikkerhet Kategori:Historiske beskjeftigelser