Neil Percival Young (født 1945) er en canadisk-amerikansk musiker. Han er låtskriver, vokalist og gitarist, og har i over 55 år vært en av rockens mest kjente personligheter. Han er særlig kjent for sin karakteristiske lyse, litt nasale stemme, og for sitt energiske gitarspill. Gjennom karrieren har han gitt ut materiale innen de fleste sjangre, men har lykkes best i å nå ut til et stort publikum de gangene han har holdt seg til sine musikalske røtter, som er gitarbasert rock, elektrisk og akustisk gitar/visesang.
Han ble tatt opp i Rock and Roll Hall of Fame både i 1995 og i 1997, siste gang med Buffalo Springfield. Fra 1992 er han æresdoktor ved Lakeshead University i Ontario i Canada og fra 27. mai 2006 ved San Francisco State University i California i USA, det siste doktoratet inkluderer hans ekskone Pegi Young. Han ble 14. juli 2006 tildelt Order of ManitobaLieutenant Governor's Awards Order of Manitoba Official Register nr 096 på listen, besøkt 27. oktober 2011 for sitt fremragende bidrag innen musikk, og sine bidrag til trengende, herunder Bridge School BenefitBegrunnelse , besøkt 27. oktober 2011 Dette er den høyeste utmerkelsen i hans hjemprovins Manitoba i Canada 30. desember 2009 ble han utnevnt til offiser av Canadas høyeste orden, Order of Canada.Order of Canada - Appointments, Canadas generalguvernør, 30. desember 2009, besøkt 2. januar 2010. På Rolling Stones over tidenes 100 beste gitarister er Young rangert på 17.-plass.
Young bor på sin ranch mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco i California. Til tross for at han har bodd i det nordlige California siden 1970-årene, har han opprettholdt sitt canadiske statsborgerskap. I 2020 ble han også amerikansk statsborger.
Neil Young kan, sammen med Bob Dylan sies å ha vært svært toneangivende overfor særlig nordamerikansk rockemusikk, noe som kommer til uttrykk hos artister som Nirvana, Pearl Jam, Pixies og Sonic Youth. Young, som Dylan, er særlig kjent for sine særegne evner til å fornye og omstille sine musikalske uttrykk, kombinert med politisk «ukorrekte» og sarkastiske tekster. Karakteristisk er hvordan dette kommer fram gjennom to ulike musikalske uttrykk; akustisk folk- og countryrock på den ene side, og rå, massiv, og pumpende elektrisk rock på den andre. Young er karakterisert som grungens gudfar, og han kan oppfattes som å stå i en musikalsk linje med blant andre Beethoven hvor han gjennom sin uforutsigbarhet, produksjon i ulike sjangre og hans formidling av maskuline emosjoner har vist en stor musikalsk bredde.
Biografi Barndom i Canada Young ble født den 12. november 1945 i Toronto, Canada. Han er sønn av den kjente canadiske forfatteren og sportsjournalisten Scott Young og Edna «Rassy» Ragland Young. Et livstruende polioutbrudd da han var seks år svekket hans venstre side slik at han fortsatt halter svakt. Foreldrene skilte seg da Neil var tolv år og etter skilsmissen flyttet Neil Young med moren til Winnipeg, Manitoba hvor han spilte i forskjellige high school-band. Den ene gruppen, The Squires (våpendragerne) hadde en hit med låten «The Sultan», men hovedsakelig dreide det seg om nokså amatørmessige fremføringer av coverlåter.
I dokumentarfilmen Neil Young: Heart of Gold fra 2005 forteller Young hvordan han på sommerleir da han var ung brukte alle lommepengene på en jukeboks for å spille Ian Tysons «Four Strong Winds» og hvordan Tyson inspirerte ham. Young spilte senere inn samme sang på albumet Comes a Time fra 1978.
Etter å ha forlatt The Squires, spilte Young på ulike klubber i Winnipeg, hvor han møtte Joni Mitchell første gang.McDonough, Jimmy: Shakey: Neil Young's Biography, side 96, New York City, NY, Random House, 2002, ISBN 978-0-679-42772-8. OCLC 47844513. Mitchell husker Young fra den tiden som sterkt påvirket av Bob Dylan.The Rolling Stone Interviews av Jann Werner (red.) & Joe Levy (red.). Back Bay Books, 2007, ISBN 978-0-316-00526-5. På denne tiden skrev han noen av side tidligste og varige sanger som «Sugar Mountain», om tapt ungdom, og Mitchell skrev sangen «The Circle Game» som et svar. Winnipeg-bandet The Guess Who, med Randy Bachman som gitarist hadde samtidig en listeplassering på Top 40 Canadian hit med Youngs sang «Flying on the Ground is Wrong», og dette var Youngs første vesentlige suksess som songwriter.
I 1965 var Young på turne i Canada som soloartist. Da han var i Toronto i 1966, sluttet han seg til Mynah Birds med Rick James som frontfigur. Bandet fikk en platekontrakt med Motown, men da deres første album var spilt inn, ble James arrestert for ulovlig fravær fra det militære.McDonough, side 139 Etter at Mynah Birds ble oppløst, reiste Young og bassisten Bruce Palmer til Los Angeles. Young har medgått, blant annet i sein selvbiografi fra 2012 at han oppholdt seg ulovlig i USA fram til han fikk permanent oppholds- og arbeidstillatelse («Green Card») i 1970.Neil Young: Neil Young - memoarer Schibsted Forlag, 2012, ISBN 9788251657174 I januar 2020 fikk han også amerikansk statsborgerskap.
Buffalo Springfield Så snart de nådde Los Angeles, møtte Young og Palmer Stephen Stills, Richie Furay og Dewey Martin og dannet Buffalo Springfield. Gruppens lyduttrykk var en blanding av folk, country, psykedelisk og rock, og lente seg tungt på gitarspillet til Stills og Young, og dette gjorde at Buffalo Springfield ble tatt godt imot av kritikerne, og deres første album Buffalo Springfield (1966) solgte godt etter at Stills' protestsang «For What It's Worth» ble en hit, godt hjulpet av Youngs melodiske harmonier på elektrisk gitar. Gruppen ga også ut et andrealbum Buffalo Springfield Again i 1967, men to av Youngs tre bidrag var soloinnspillinger gjort uavhengig av de andre. Gruppen hadde både kommersiell og kunstnerisk suksess, men samarbeidsforholdene var vanskelige og gruppen ble oppløst allerede i mai 1968, særlig utløst av arrestasjonen og deportasjonen av Palmer. For å oppfylle sine kontraktsmessige forpliktelser, ble også albumet Last Time Around gitt ut sommeren 1968, og Youngs bidrag var «On the Way Home» og «I Am a Child», hvor han sang vokalen på den siste. Neil Young har siden hatt et vekslende samarbeid med Stephen Stills, men dette har vært kjennetegnet av konflikter og åpen krangel ved flere anledninger. Rusmisbruket kommer også fram i den selvbiografiske sangen The Hitchiker fra albumet Le Noise fra 2010.
Young eksperimenterte på denne tiden med ulike rusmidler, men ble etter hvert sterkt preget av skjebnen til mange av hans venner og kolleger, som gikk til grunne eller døde av rusmisbruk. Disse opplevelsene ledet til sterke sanger som «Needle and the Damage Done» fra Harvest og «Tonight's the Night» fra platen med samme navn. Disse sangene omhandler narkotikamisbruk og dødsfall, den første omhandler skjebnen til gitaristen Danny Whitten, den andre til crew-medlemmet Bruce Berry.
Familie og sykdom
Etter at han flyttet til California i 1966, har han bodd i delstaten, først i Topanga, deretter på Broken Arrow-ranchen mellom La Honda og Kings Mountain i San Mateo County sør for San Francisco. Young har hele livet slitt med ettervirkningene av både polioangrepet som barn og epilepsi. Han har fått tre barn, den eldste, sønnen Zeke fikk han med skuespilleren Carrie Snodgress i 1973. Zeke arbeider i dag som lydtekniker innen film og musikk, blant annet på enkelte av farens prosjekter. Zeke har en mild utgave av cerebral parese, men Youngs neste barn, sønnen Ben som han fikk med Pegi Young i november 1978, er sterkt rammet av den samme sykdommen og trengte stor oppfølging fra begge foreldrene. I tillegg ble Pegi på samme tid rammet av en hjernesvulst, og disse familiære påkjenningene tok for en periode Youngs fokus bort fra musikk. Sjansene for å få barn med cerebral parese er cirka 2,5 av 1000, og sannsynligheten øker ikke når man allerede har fått et barn med sykdommen. Neil Young var en periode plaget av forestillingen om at han hadde en forbannelse over seg, og dette har gitt næring til en oppfatning om at dette var bakgrunnen for de noe spesielle albumene han ga ut på denne tiden. Albumet Trans fra 1982 er kjennetegnet av at Neil Young fremfører flesteparten av sangene gjennom voicerecorderen han bruker for å kommunisere med sønnen Ben. Sangen «Transformer Man» handler direkte om denne kommunikasjonen, og er tilegnet sønnen. I 1984 fikk Young datteren Amber Jean som ikke er rammet av cerebral parese, men derimot epilepsi i likhet med faren.
Bridge School Benefit Siden 1986 har Neil og Pegi Young arrangert Bridge School Benefit en årlig støttekonsert med en rekke internasjonale stjerner. Inntektene går til Bridge School, som er en skole for barn med alvorlige fysiske funksjonshemminger og omfattende behov for assistanse for å kunne kommunisere med omverdenen. For sine årlige konserter for Bridge School, ble Young i 2010 tildelt prisen MusiCares Person of the Year.«Stjernene hyllet Neil Young», NRK, 31. januar 2010
Karrieren fikk et kraftig oppsving med albumet Freedom i 1989, som også inkluderte klassikeren «Rockin in the Free World». Han vant da tilbake mange fra sin gamle fanskare, og fikk samtidig mange nye. Særlig etter at grungeband som Nirvana og Pearl Jam ikke la skjul på at Young var dere fremste inspirasjonskilde og Pearl Jam opptrådte som backingband på Youngs album Mirror Ball og på den påfølgende turneen.
Hjerneoperasjon i 2005 Young har slitt med flere helseplager, siden han holdt på å dø av polio som treåring. Han halter fortsatt svakt på venstrebenet etter dette. Videre er han plaget av epilepsi. I 2005 var han nær ved å dø i forbindelse med at han måtte gjennomgå en risikofylt operasjon som følge av en utposing av en blodåret i hjernen (se nedenfor). Samme sommer døde faren Scott, og både dette og de usikre prognosene for sin egen operasjon gjenspeiles på det reflektive albumet Prairie Wind som han spilte inn i denne perioden. Dette er tilegnet faren, med blant annet påskriften «For Daddy».
Andre interesser Hans største hobby er samling av modelltog. Young arvet sin fars interesse og engasjement for ishockey og innehar sesongkort sammen med sin sønn Ben hos den nærmeste NHL-klubben, San Jose Sharks. Videre er Young kjent for sin omfattende samling veteranbiler.Uncut Magazine nr 127, desember 2007 og han eier også en 110 fot skonnert som er oppkalt etter hans morfar «W.N. Ragland».Canadian Content
Karriere thumb|Neil Young på en konsert i Austin 9. november 1976 thumb| Neil Young på en konsert i Åbo, 28. juni 1996 Den musikalske debuten kom i slutten av 1960-årene med bandet Buffalo Springfield, der han innledet et musikalsk samarbeid med blant andre Stephen Stills. Youngs beslutning om å bli soloartist resulterte i albumet Neil Young i 1969. Senere samme år ble Everybody Knows This Is Nowhere utgitt, der Young innledet et livslangt samarbeid med gruppen Crazy Horse, og det karakteristiske rufsete soundet ble født. I 1969 innleder Young et samarbeid med gruppen «Crosby, Stills and Nash», og de ga i 1970 ut albumet Deja vu som «Crosby, Stills, Nash and Young» (CSNY). Umiddelbart etter skytingen på Kent State University, hvor fire studenter ble drept og 9 skadet, skrev han sangen «Ohio», som ble spilt inn og utgitt med «Crosby, Stills, Nash and Young» som single samme sommer, og inkludert på albumet 4 Way Street året etter.