thumb|Jakob bryter med engel, maleri av Rembrandt, 1659. Jakob (hebraisk: – Yaʿăqōḇ, i betydningen «hæl» eller «beintrekker»; gresk: – Iakṓb; arabisk: يَعْقُوب – Yaʿqūb), senere kjent som Israel (hebraisk: – Yiśrāʾēl, «blir med Gud»;Wells, John C. (1990): Longman pronunciation dictionary. Harlow, England: Longman. s. 381. ISBN 0-582-05383-8. Oppslagsord «Jacob» gresk: – Israḗl; arabisk: إِسْرَائِيل – Isrāʼīl), er beskrevet i den hebraiske Bibelen (Det gamle testamentet), i Talmud, Det nye testamentet, og i Koranen, som den tredje patriark av den hebraiske folket som Gud inngikk en pakt med, og som stamfar til stammene i Israel, og etter ham har hans etterkommere blitt oppkalt etter, «israelitter».
I den hebraiske Bibelen er han sønnen til Isak og Rebekka, sønnesønn av Abraham og Sara, og dattersønn av Betuel, og den yngre tvillingbroren av Esau. Jakob fikk tolv sønner og minst en datter med sine to hustruer, Lea og Rakel, og med deres kvinnelige slaver Bilha og Silpa. Barna som er nevnt i Første Mosebok var Ruben, Simeon, Levi, Juda, Dan, Naftali, Gad, Asjer, Jissakar, Sebulon, datteren Dina, Josef, og Benjamin.Nettbibelen: Første Mosebok 37:35Fortegnelser av de tolv stammene varierer. Ettersom Jakob adopterte to av sine sønnesønner av Josef og Asenat, det vil si Efraim og Manasse, ble de to sønnesønnene ofte satt istedenfor stammen til Josef, noe som ga tretten stammer, eller tolv om Levi er satt adskilt. Noen «Josefs stamme» eksisterte derfor ikke. Levis stamme, som omfattet prestene og tempeltjenerne, ble ikke talt med blant de tolv.
Før Benjamin ble født hadde Jakob fått sitt nye navn Israel av Jahve.Nettbibelen: Første Mosebok 32:28-29 og 35:10 Navnet «Israel» kan bli oversatt som «Gud utfordrer»,Campbell, Mike: Behind the Name, oppslagsord «Israel» men andre betydninger har også blitt foreslått. En del bibelforskere mener at navnet kommer fra verbet śœarar («å herske, være sterk, ha autoritet over»), dermed betyr navnet «Gud styrer» eller «Gud dømmer».Hamilton, Victor P. (1995): The Book of Genesis (2. rev. utgave), Wm. B. Eerdmans Publishing Company, ISBN 0802823092, s. 334 Andre mulige meninger er «Guds fyrste» (fra King James-utgaven) eller «El slåss/strides».Wenham, Gordon J. (1994): Word Biblical Commentary, 2 (Genesis 16-50), ISBN 0849902010. s. 296–297
Som et resultat av en alvorlig tørke i Kanaan, flyttet Jakob til Egypt på den tiden da hans sønn Josef var egyptisk visekonge. Etter at Jakob døde der 17 år senere, førte Josef levningene av Jakobs legeme til landet Kanaan hvor han ga sin far en storstilt grav i den samme Makpela-hulen hvor også Abraham, Sara, Isak, Rebekka og Jakobs hustru Lea var gravlagt.Nettbibelen: Første Mosebok 49:29-50:14
Jakob i Første Mosebok Den bibelske fortelling om Jakobs liv er beskrevet i Første Mosebok, kapitlene 25-50.
Jakob og Esaus fødsel Jakob og hans tvillingbror, Esau, ble født av Isak og Rebekka etter tyve års ekteskap da Isak var 60 år.Nettbibelen: Første Mosebok 25:20-26 Rebekka var ubekvem under graviditeten og dro for å spørre Gud hvorfor hun hadde det vondt. Hun fikk en profeti om at tvillingbrødrene kjempet i hennes livmor og ville fortsette å slåss livet gjennom, selv etter at de hadde fått hver deres stammer. Profetien sa at «To folkeslag er i ditt morsliv, to folk skal skilles før de blir født. Det ene blir sterkere enn det andre, den eldste skal tjene den yngste.»Nettbibelen: Første Mosebok 25:25
Da tiden kom for Rebekka å føde, kom den førstefødte Esau ut dekket av rødt hår som han var dekket av «en fell over hele kroppen», og den andrefødte, Jakob, holdt om hans hæl. I henhold til Første Mosebok navnga Isak og Rebekka den førstefødt for , Esau (`Esav eller `Esaw, i betydningen «hårete» eller «grovt/barskt», fra hebraisk: , `asah, «gjøre» eller «lage»;Strong's Exhaustive Concordance of the Bible 6215, 6213. Den neste sønnen ga de navnet , Jacob (Ya`aqob eller Ya`aqov, i betydningen «hæl-griper», «beintrekker», «han som følger etter hælen», fra hebraisk: , `aqab eller `aqav, «gripe ved hælen», «overgå», «holde igjen», et ordspill på hebraiske: , `iqqebah eller `iqqbah, «hæl»).Strong's Concordance 3290, 6117.
Guttene viste svært forskjellig natur etter hvert som de vokste og modnet. «...og Esau ble en dyktig jeger, en mann som holdt til ute på marken. Jakob ble en rolig mann som holdt seg ved teltene.»Nettbibelen: Første Mosebok 25:27 Holdningen til deres foreldre endret seg også: «Isak elsket Esau, for Isak spiste gjerne kjøtt av vilt; men Rebekka elsket Jakob.»Nettbibelen: Første Mosebok 25:28
Salg av fødselsretten thumb|right|Jakob tilbyr Esau mat i bytte for fødselsretten, maleri av Zacarias Gonzalez Velazquez, 1800 I den hebraiske Bibelen fortelles det at Esau solgte sin fødselsrett til Jakob. Dette avsnittet hevder at Esau, etter å ha kommet utsultet tilbake fra markene, bønnfalt Jakob om å gi ham noe av den suppe som Jakob nettopp hadde kokt. «Esau sa til Jakob: «Skynd deg, gi meg noe å spise av det røde, det røde du har der, for jeg er sliten!» Derfor kalte de ham Edom.»Nettbibelen: Første Mosebok 25:30 Esau referert til maten som «det røde», altså rød kjøttsuppe, noe som ga hans tilnavn, hebraisk: , `Edom, i betydningen «Rød». Jakob tilbød å gi Esau en bolle av stuingen i bytte for fødselsretten, og Esau må ha vært svært sulten for han gikk med på det.
Jakobs bedrag av Isak Da Isak ble gammel ble han blind og ble usikker på når han skulle dø, og besluttet å skjenke Esau hans fødselsrett. Han anmodet Esau om å gå ut på markene med sine våpen (pilkogge og bue) for å drepe et rådyr. Isak ba deretter Esau om gjøre velsmakende retter for ham, slik han likte, og deretter ville han spise det og velsigne Esau.
Rebekka overhørte dette, og hun innså at profetien ville bli oppfylt ved at Isaks velsignelse gikk til Jakob da «den eldste skal tjene den yngste».Scherman, Rabbi Nosson (1993): The Chumash. Brooklyn, New York: Mesorah Publications, s. 135. Hun ba Jakob om å bringe henne to geitekjeer slik at disse kunne bli lagd til en velsmakende rett som Isak likte og slik at Jakob kunne ta Esaus plass ved velsignelsen. Jakob innvendte at faren ville gjenkjenne forskjellen på dem da Esau var hårete mens hans selv var glatt. Han fryktet at faren ville forbanne ham, men Rebakka tilbød å ta forbannelsen på seg selv. Før hun sendte Jakob inn til faren, kledde hun ham i Esaus klær og la geiteskinn på hans armer og nakke.
Forkledd som Esau gikk Jakob til Isaks rom og sa at han var Esau. Overrasket at Esau var tilbake allerede, spurte Isak hvordan jakten var over så rask. «Herren din Gud lot det løpe rett imot meg.» Faren ba om å få kjenne på ham og sa «Det er stemmen til Jakob, men hendene til Esau.»Nettbibelen: Første Mosebok 27:18-23 Isak ga deretter Jakob sin velsignelse i den tro at det var Esau: «Folk skal tjene deg, folkeslag bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet er de som forbanner deg, velsignet er de som velsigner deg!»Første Mosebok 27:28
Jakob hadde knapt forlatt rommet da Esau kom tilbake fra jakten for å motta sin velsignelse. Isak ble sjokkert da han forsto at han var blitt bedratt, men Jakob ville forbli velsignet. Esau spurte om faren bare hadde én velsignelse. Isak kunne da bare love ham «Av sverd skal du leve, din bror skal du tjene. Men når du river deg løs, skal du kaste åket hans av nakken.»Første Mosebok 27:40
Selv Esau hadde solgt sin fødselsrett, la Esau sin bror Jakob for hat for at han hadde tatt farens velsignelse. Han sverget å drepe broren så snart faren var død. Da Rebakka fikk vite dette, ba hun Jakob om å reise til hennes bror Labans hus i Harran. Hun overbeviste Isak om å sende Jakob av sted da hun fryktet at han ville ta til seg en hetittkvinne til kone (hvilket Esau hadde gjort). Etter at Isak sendte Jakob av sted for å finne en egnet hustru, innså Esau at hans egne kanaanittiske hustruer var onde i hans fars øyne, og han tok en datter av Isaks halvbror Ismael som enda en hustru.
Jakobs stige right|thumb|«Jakobs stige», maleri av Michael Willmann, ca. 1691 På veg fra Beer-Sjeba og i nærheten av LuzMeaning and etymology of the name Luz på veg til HarranMeaning and etymology of the name Haran fikk Jakob i en drøm en visjon om en stige, eller en trapp, som nådde helt opp til himmelen med engler som gikk opp og ned langs den. Han hørte Guds stemme som gjentok mange av velsignelsene av ham og stemmen kom fra toppen av stigen: «Jeg er Herren, din far Abrahams og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi til deg og din ætt.»Nettbibelen: Første Mosebok 28:14
I henhold til den fransk rabbiner Rashi var meningen bak visjonen at i landflyktigheten ville det jødiske folket ha store lidelser før den jødiske Messias ville komme: englene som representerte de landflyktige i Babylonia, Persia og Hellas som alle steg opp et antall skritt, parallelt med årene i landflyktighet, før de «falt ned»; men engelen som representerte den siste landflyktighet, den av Roma eller Edom, steg høyere og høyere inn i skyene. Jakob fryktet at hans barn aldri ville bli fri for Esaus herredømme, men Gud forsikret ham at ved de siste dager ville også Edom falle ned.
Om morgenen våknet Jakob og fortsatte sin veg til Harran. Det stedet hvor han hadde tilbrakt natten, kalte han for «Betel» (Beth El), «Guds hus», eller egentlig «Els hus».Meaning and etymology of the Hebrew name Bethel
Jakobs ekteskap thumb|Rakel og Jakob, maleri av William Dyce Da Jakob kom til Harran i Paddan-Aram så han en brønn hvor gjetere samlet sin flokker og her møtte han Labans yngste datter Rakel, sin kusine. Hun arbeidet som gjeter. Han ble forelsket i henne med en gang, hun var «velskapt og vakker» og etter å ha tilbrakt en måned med sine slektninger, ba han om hennes hånd i ekteskap. I gjenytelse skulle han arbeide for Laban i syv år, noe Laban gikk med på. Disse syv årene virket for Jakob «som noen få dager i hans øyne, så glad var han i henne»,Nettbibelen: Første Mosebok 29:20 men da årene var fullført, ba han for sin brud. Laban bedro Jakob ved å bytte den tildekte bruden med Rakels eldre søster Lea.
Om morgenen da sannheten ble kjent, rettferdiggjorde Laban sin handling ved å si at i hans land var det uhørt å gi bort en yngre datter før den eldre. Imidlertid ville han gi Rakel også i ekteskap om Jakob arbeidet i ytterligere syv år. Etter bryllupsfesten var over, giftet Jakob seg med den yngre søsteren, og påbegynte de nye syv årene. Laban satte slavekvinnen Bilha til å tjene hos Rakel.
Jakob elsket Rakel mer enn Lea, og Lea ble fylt av hat. Gud åpnet Leas livmor og hun fødte fire sønner i rask rekkefølge: Ruben, Simeon, Levi, og Juda. Rakel ble derimot ufruktbar. Ved å følge Saras eksempel, ga hun Jakob sin slavekvinnen Bilha, slik at Rakel kunne oppfostre sønner via henne, og Bilha fødte Jakob sønnene Dan og Naftali. Da Lea midlertidig var uten barn, ga hun sin slavekvinne Silpa til Jakob slik at Lea kunne oppfostre flere barn enn Rakel. Jakob gjorde Silpa gravid og hun fødte sønnene Gad og Asjer. Etterpå ble Lea fruktsommelig igjen, og fødte Jissakar, Sebulon, og datteren Dina, hans eneste datter. Gud husket Rakel, og til sist fødte hun sønnene Josef og Benjamin. Om graviditetene blant de ulike kvinnene var overlappende, skulle de tolv fødslene ha skjedd innenfor syv år. Den første elleve fødslene skjedde innenfor seks år i henhold til Første Mosebok.Nettbibelen: Første Mosebok 31:38