Doctor Who er en britisk science fiction-serie som blir produsert og vist av BBC på BBC One. Serien varte i 26 sesonger, fra 1963 til 1989, i sin originale form før den ble lagt ned. I april 2005 returnerte den, og den pågår enda. Mens serien var av lufta, ble det laget en TV-film i 1996, som var en samproduksjon med Universal Pictures og 20th Century Fox Television. Den ble vist på både BBC One i Storbritannia og Fox Network i USA.
Denne artikkelen omhandler produksjonen av Doctor Who. For en mer generell oversikt over programmet, gå til hovedartikkelen.
Opprinnelse
I mars 1962 fikk sjefen for manuskriptavdelingen hos BBC, Donald Wilson, en forespørsel fra sjefen for «light entertainment», Eric Maschwitz, om hans avdeling kunne undersøke mulighetene for å produsere en ny science fiction-serie for BBC. Utredningen ble klargjort av Alice Frick og Donald Bull og levert i april samme år. En ny undersøkelse som skulle se på spesifikke ideer for serien ble bestilt og levert i juli. Denne utredningen ble skrevet av Frick og et annet medlem av manuskriptavdelingen, John Braybon. Den anbefalte å utvikle en serie som handler om reising i tid.
I desember ankom Sydney Newman BBC som den nye sjefen for dramaavdelingen. Han omorganiserte dramaavdelingen, noe som gjorde Wilsons avdeling overflødig. Wilson fikk da stillingen som sjef for serier. Newman var også en fan av science fiction og han hadde overvåket flere slike produksjoner i sine tidligere jobber hos ABC Television og Canadian Broadcasting Corporation. I mars 1963 ble han gjort oppmerksom på et hull i sendeplanen av Donald Baverstock, som var Controller of Programmes. De hadde ikke noe program å vise mellom sportsprogrammet Grandstand og popmusikkprogrammet Juke Box Jury på lørdag ettermiddag. Newman bestemte at et science fiction-program måtte være perfekt å fylle hullet med og han tok opp og fortsatte entusiastisk med utforskningen rundt mulighetene for å lage et science fiction-program, som manuskriptavdelingen tidligere hadde begynt med. Han hadde flere møter med Wilson, Frick og en annen skribent hos BBC, C.E. «Bunny» Webber.
Det var Newman som fant på at man skulle ha en tidsmaskin som var større på innsiden enn på utsiden og han fant også opp hovedpersonen, den mystiske Doktoren. Han døpte serien Doctor Who. Wilson og Webber bidro mye innen utformingen av serien og de opprinnelige følgesvennene til Doktoren. Senere samme år ble produksjonen overlevert til Verity Lambert, som fikk jobben med å produsere serien, og manusredigerer David Whitaker. Wilson utpekte den mer erfarne Mervyn Pinfield som associate producer på grunn av Lamberts manglende erfaring med å produsere serier. Pinfield gjorde dog nesten aldri noe i denne stillingen. Skribent Anthony Coburn skrev den første episoden basert på et utkast av Webber og han fant på at tidsmaskinen skulle se ut som en telefonkiosk.
Kjenningsmelodien ble skrevet av Ron Grainer i samarbeid med BBC Radiophonic Workshop. Grainer skrev melodien og Delia Derbyshire spilte den inn med de elektriske hjelpemidlene hos Radiophonic Workshop. Dette arrangementet ble et av de mest særegne og uforglemmelige stykkene innen TV-musikk. Hun brukte flere båndopptakere og kuttet og limte de individuelle lydene sammen som hadde blitt tatt opp fra både ekte lydkilder og oscillatorer. Grainer ble forbløffet over resultatet og han sa «Did I write that?» da han hørte det. Derbyshire svarte at det hadde han stort sett. Dessverre ville BBC at medlemmene av Radiophonic Workshop skulle være anonyme og Grainer fikk ikke kreditert Derbyshire som medkomponist, noe som ville ha gitt henne halvparten av inntektene. Dette ble beskrevet i BBC-dokumentaren Alchemists of Sound . Tittelsekvensen ble designet av Bernard Lodge og utført av Norman Taylor, en spesialist innen elektroniske effekter.
1960-årene Eventyr i tid og rom
Hugh David (som senere regisserte to historier for serien) og Geoffrey Bayldon ble spurt om de ville spille Doktoren, men begge avslo. Verity Lambert og regissøren for den første historien, Waris Hussein, spurte så William Hartnell om han var interessert. Hartnell var mest kjent for å ha spilt sersjanter og andre tøffe personer i flere filmer, men Lambert hadde blitt imponert over hans opptreden i This Sporting Life, hvor han hadde en mer følsom rolle som en talentspeider. Dette fikk henne til å tilby ham rollen.
Hartnells Doktor ble opprinnelig ledsaget av hans barnebarn Susan (spilt av Carole Ann Ford). Hun var opprinnelig ment å bare skulle være en annen tidsreiser, men Coburn var bekymret over konnotasjonene det kunne gi at en eldre mann reiste sammen med en ung jente. De slo seg sammen med to av Susans lærere i den første episoden, Barbara (Jacqueline Hill) og Ian (William Russell), som begge kom fra 1960-årene. De reiste med Doktoren resten av den første sesongen og en del av den andre. Over tid ble alle følgesvennene byttet ut etter at de reiste hjem, ble igjen på andre planeter eller ble drept. Følgesvennene ble brukt av produksjonsteamet til å gi seerne noen de kunne identifisere seg med, noen som kunne forklare hva som skjedde ved å spørre Doktoren og noen som kunne rote seg opp i problemer.
Den første episoden, An Unearthly Child, måtte bli spilt inn på nytt på grunn av tekniske problemer og feil som ble gjort under innspillingen. I dagene mellom de to innspillingene ble det gjort flere forandringer når det gjaldt kostymene, effektene, fremføringen og manuskriptet. Opprinnelig var Doktoren mer ufølsom og Susan gjorde mystiske ting som å snerte slå blekk-klatter utover et papir. Den andre versjonen av episoden ble vist på BBC TV klokken 17.15 23. november 1963, men på grunn av strømbrudd i noen steder i landet og nyhetene om at president John F. Kennedy hadde blitt drept, ble episoden vist på nytt den neste lørdagen før den andre episoden.
Da den andre historien, The Daleks, ble vist, økte seerantallet betraktelig. Dette skjedde først og fremst på grunn av dalekene som ble introdusert i denne historien. De ble oppfunnet av forfatteren Terry Nation og designet av Raymond Cusick. De var helt ulikt noe som hadde blitt vist på TV før. Lambert hadde blitt rådet til å ikke bruke Nations manuskript av Donald Wilson, men hun sa at de ikke hadde noe annet klart slik at hun kunne produsere det likevel. Etter at det ble klart at historien var en stor suksess sa Wilson til Lambert at han ikke ville blande seg inn i hennes avgjørelser mer fordi det var klart at hun kjente serien bedre enn han gjorde.
Hartnells Doktor var opprinnelig verken faderlig eller medfølende. Han var kranglete, sjefete og noen ganger hensynsløs. Han mildnet dog etter hvert som han ble bedre kjent med følgesvennene sine, og han ble raskt populær, spesielt blant barn som så på serien. Denne forandringen begynte i den fjerde historien, Marco Polo. Doktoren var nesten ikke i den andre episoden og i senere episoder hadde han mildnet mye.
Serien ble en stor suksess. Den hadde ofte mer enn 12 millioner seere og dalekene returnerte flere ganger. Whitaker forlot serien tidlig i den andre sesongen (han fortsatte å skrive for den frem til 1970) og ble avløst av Dennis Spooner som igjen ble avløst av Donald Tosh på slutten av sesongen. Pinfield forlot også serien i midten av den andre sesongen på grunn av sykdom. Han ble ikke erstattet.
Det oppstod flere problemer på begynnelsen av den tredje sesongen i 1965. Lambert hadde forlatt serien og ble erstattet av John Wiles, som ikke kom godt overens med Hartnell. Hartnell hadde også problemer med å huske replikkene sine fordi han led av aterosklerose som senere skulle forårsake hans død. Wiles og Tosh fant på at de skulle skrive Hartnell ut av serien i historien The Celestial Toymaker ved å gjøre Doktoren usynlig for en del av historien og deretter la en annen skuespiller spille ham etter at han ble synlig igjen. Wiles fikk ikke lov til å bytte ut Hartnell av den nye sjefen for serier, Gerald Savory. Wiles hadde også håpet at han kunne gjøre andre store forandringer, slik som å introdusere en følgesvenn som prater cockney (noe som ble forbydd fordi alle følgesvennene skulle prate «BBC-engelsk»). Han fratrådte stillingen raskt etterpå angivelig fordi han fant ut at han ville få sparken på slutten av sesongen. Tosh forlot også sin stilling av prinsipp.
I 1966 ble det klart at Hartnells sviktende helse påvirket hans evne til å spille Doktoren. Savory hadde forlatt stillingen sin og hans etterfølger, Shaun Sutton, var vennligere innstilt når det gjaldt forandringer. Han lot den nye produsenten, Innes Lloyd, gjennomføre mange av forandringene som Wiles ikke fikk lov til. Lloyd diskuterte situasjonen med Hartnell og Hartnell var enig i at det var best at han sluttet i serien. Han sa dog senere at han ikke ville gå.
Den kosmiske vagabonden
Lloyd og manusredigerer Gerry Davis fant på at de skulle skrive den første Doktoren ut ved å introdusere Doktorens mulighet til å få en ny kropp hvis den gamle var utslitt eller skadd. De kalte prosessen først for «renewal», men den ble senere kalt regenerasjon. Mens Wiles ville ha en annen skuespiller til å spille den samme personen som Hartnell, ville Lloyd og Davis at personligheten til Doktoren også skulle forandres sammen med utseendet. De ga rollen til Patrick Troughton, som debuterte i serien i november 1966 i den siste scenen i The Tenth Planet. Denne historien introduserte også de populære cybermennene, som returnerte flere ganger i serien.
Troughton spilte Doktoren på en mer lett og komisk måte, men med den første Doktorens hat for ondskap og villigheten til å hjelpe de undertrykte. Han hadde også en mørkere side. Han kunne finne på å manipulere følgesvennene sine og andre personer for alles beste. Davis forlot stillingen sin på slutten av den fjerde sesongen og ble erstattet av Peter Bryant. Noen måneder senere gikk også Lloyd fra stillingen sin og Bryant ble forfremmet til produsent. Bryants avløser som manusredigerer var Derrick Sherwin. Victor Pemberton hadde denne stillingen i midlertidig for Bryants første historie, The Tomb of the Cybermen.
Troughton spilte Doktoren i tre sesonger frem til 1969 da han forlot serien etter at han ble lei av arbeidsmengden. På denne tiden hadde seerantallet for Doctor Who minsket mye og Terrance Dicks, den nye manusredigereren, minnes at det var snakk om å avslutte serien etter den sjette sesongen. Dette har dog blitt fornektet av Bryant, Sherwin og regissør David Maloney. Det finnes også dokumenter som indikerer at serien var i fare for å bli lagt ned etter den sjuende sesongen i 1970. De eksotiske kulissene, kostymene og rekvisittene som trengtes for hvert sted Doktoren dro til la også et press på budsjettet. Bryant og Sherwin (som nå jobbet som medprodusent, selv om BBC nektet å kreditere ham som det) fant på at man kunne la alle historiene foregå på jorden og la Doktoren være rådgiver for en organisasjon kalt UNIT (United Nations Intelligence Taskforce), som beskytter jorden mot trusler fra verdensrommet.
Dette opplegget ble testet i historien The Invasion fra sesong seks og på slutten av sesongen ble den andre Doktoren fanget av sin egen rase, time lordene, og sendt i eksil til jorden hvor han igjen regenererte som en del av straffen for å ha blandet seg inn i andre rasers anliggender. Dette var også slutten på Doctor Who i svart-hvitt. Fra og med den sjuende sesongen ble serien, slik som alle andre programmer vist på BBC One, produsert i farger.
1970-årene UNIT-årene