British Museum er et av verdens største og mest berømte museer. Det ligger på Great Russell Street i Camden i London og ble grunnlagt i 1753 av Hans Sloane. Museet åpnet 15. januar 1759. British Museum eier om lag 7 millioner gjenstander, deriblant Rosettastenen og verker av Albrecht Dürer. British museum er Storbritannias eldste, største og mest populære museum. Det er et enormt oppbevaringssted for skatter fra hele verden, deriblant egyptiske mumier, samuraisverd, vikingvåpen og greske statuer.
British Museum ble etablert i 1753, hovedsakelig basert på samlingene til legen og vitenskapsmannen Hans Sloane. Museet ble første gang åpnet for offentligheten 15. januar 1759 i Montagu House i Bloomsbury, på stedet der dagens museumsbygning ligger. I løpet av de neste 250 årene har museet blitt utvidet flere ganger, hovedsakelig som et resultat av det britiske imperiets ekspansjon. Utvidelsene førte til at flere andre faglige avgreninger ble opprettet. Den første ble Natural History Museum, museets avdeling for naturhistorie i South Kensington i 1887. En del objekter i samlingen, mest kjent er Parthenonskulpturene som ble tatt fra Parthenontempelet i Athen, er kunstobjekter som er kontroversielle og som er blitt krevd tilbakelevert til sitt opphavsland av den greske stat.
Fram til 1997, da British Library, tidligere sentrert i Round Reading Room, ble flyttet til et nytt sted, var British Museum unikt ved at det huset både et nasjonalt museum med oldtidsgjenstander og et nasjonalt bibliotek i samme bygning. Museet er en ikke-departemental institusjon som er støttet av det britiske departementet for kultur, media og sport, og det er gratis inngang til museet, som med alle andre nasjonale museer i Storbritannia.«Admission and opening times». British Museum. 14. juni 2010 Siden 2002 har Neil MacGregor vært museets direktør.«National man for British Museum». BBC News. 29. november 2001 I 2010 donerte John Sainsbury 25 millioner britiske pund til museet for å støtte finansieringen av en utvidelse i stor skala.
Historie Grunnleggeren Hans Sloane thumb|Hans Sloane Selv om British Museum i dag er et museum for kunst- og kulturobjekter og historiske oldtidsgjenstander, ble det grunnlagt som et «universalt museum». Dets opprettelse lå i testamentet til legen og naturforskeren Hans Sloane (1660–1753). I løpet av sitt liv hadde Sloane samlet svært mange sjeldenheter og rariteter, og siden han ikke ville at samlingen skulle deles opp og bli spredt etter sin død, testamenterte han den til kong Georg II av Storbritannia til nasjonen, til den betydelig summen 20 000 pund.«Creating a Great Museum: Early Collectors and The British Museum» . Fathom.com.
På sin tid besto Sloanes samling av rundt 71 000 objekter,«General history». British Museum. 14. juni 2010 inkludert rundt 40 000 trykte bøker, 7 000 manuskripter, omfattende naturhistoriske prøver som besto av rundt 337 hefter med tørkede planter, trykk og tegninger, blant annet av Albrecht Dürer, foruten oldtidsgjenstander fra oldtidens Egypt, Hellas, Midtøsten, Asia og Sør- og Nord-Amerika.de Beer, Gavin R. (1953): Sir Hans Sloane and the British Museum, London.
Etablering (1753) Den 7. juni 1753 ga Georg II sin formelle godkjennelse til en lov i parlamentet som gjorde det mulig å etablere British Museum. Denne loven la til ytterligere to biblioteker til Sloanes samling: Cotton-biblioteket, samlet av Robert Bruce Cotton, blant annet med verker datert tilbake til elisabethansk tid, og Harleys bibliotek, boksamlingen til jarlen av Oxford. Disse ble slått sammen i 1757 med Royal Library, det kongelige bibliotek som var boksamlingen til ulike britiske monarker. Til sammen hadde disse fire «etableringssamlingene» en rekke verdifulle bøker som er høyt skattet i dagens British Library, blant annet Lindisfarneevangeliene og den eneste bevarte boken med teksten til Beowulf.De ulike bibliotekene er beregnet til ha utgjort, slik det ble rapportert til tillitsmannsstyret ved Harris (1998), 3,6: Sloane 4 600, Harley 1 700, Cotton 384, Edwards 576, The Royal Library 1 890.
British Museum var det første i verden av sin type og en ny form for museum. Det var nasjonalt, og tilhørte således verken kirke eller konge, det var åpent for folk flest, også den «uopplyste» allmennhet, noe som var «uhørt» for enkelte, og dets mål var ambisiøst: å samle på alt. Sloanes samling, som besto av en omfattende blanding av ulike typer objekter, tenderte til å reflektere hans vitenskapelige interesser.«The British Museum Images». Bmimages.com. Tilleggene med manuskripter fra Cotton og Harley introduserte elementer av litterær og oldstidsinteresse, og betydde at British Museum ble både et nasjonalt museum og et nasjonalt bibliotek.Dunton, Larkin (1896): The World and Its People. Silver, Burdett. s. 38.
Kuriosakabinett thumb|Montagu House Tillitsmannsstyret besluttet å omdanne et herskapshus fra 1600-tallet, Montagu House, som sted for museet. Det ble kjøpt fra familien Montagu for 20 000 pund. Styret hadde vurdert og avvist Buckingham House, et sted som i dag er Buckingham Palace, på grunnlag av kostnader og at det lå uegnet til.Wilson, David, M. (2002): The British Museum: A History. London: The British Museum Press, ss. 25Beslutning var kanskje beklagelig da husets tittel ble komplisert ved det faktum at deler av bygningen hadde blitt reist på leid eiendom (kronens leie gikk ut i 1771); kanskje det var grunnen til at Georg III betalte en slik beskjeden pris, nominelt 28 000 pund, for hav som ble Buckingham Palace. Se Colvin et al. (1976), ss. 134.
Med anskaffelsen av Montagu House ble de første utstillingsgalleriene og leserom for forskere åpnet den 15. januar 1759.«The British Museum Opened» , History Today I 1757 ga kong Georg II det gamle kongelige bibliotek og med den retten til en kopi av hver eneste bok som ble utgitt i Storbritannia, således sikret seg at museets bibliotek ville ekspandere i det uendelige. Overvekten av naturhistorie, bøker og manuskripter begynte å minske da museet i 1772 fikk sine første oldtidsobjekter av betydning: William Hamiltons samling av greske vaser. I løpet av få år etter at museet ble etablert begynte det å motta flere gaver, blant annet Thomasons samling av traktater fra borgerkrigen og David Garricks bibliotek av 1000 trykte skuespill.
Makelighet og energi (1778-1800) Fra 1778 ble en utstilling av objekter fra Stillehavet brakt tilbake fra verdensomseilingene til kaptein James Cook og andre reisende som fascinerte de besøkende med glimt fra tidligere ukjente landområder. Testamenterte gaver bestående av bøker, inngraverte edelsteiner (gemmer), mynter, trykk og tegninger av Clayton Mordaunt Cracherode i 1800 gjorde mye for å øke museets omdømme; men samtidig ble Montagu House i økende grad overfylt og slitt, og det ble åpenbart at det ikke lenger var i stand til å hanske med den økende ekspansjonen av gjenstander.BMCE1/5, 1175 (13 May 1820). Minutes of General Meeting of the Trustees, 1754-63; Wilson, David, M. (2002): The British Museum: A History, ss 78
Museets første betydelige tillegg til dens samling av oldtidsgjenstander siden opprettelsen var fra William Hamilton (1730–1803), britisk ambassadør i Napoli, som solgte sin samling av greske og romerske gjenstander til museet i 1784 sammen med en rekke andre oldtidsobjekter og naturhistoriske prøver. En liste av donasjoner til museet, datert 31. januar 1784, viser til Hamiltons arv bestående av en «kolossal fot fra en Apollo i marmor». Det var den ene av to oldtidsobjekter i Hamiltons samling som var blitt tegnet for ham av Francesco Progenie, en elev av Pietro Fabris, som også hadde bidratt med en rekke tegninger av Vesuv, som Hamilton hadde sendt til Royal Society i London.
Avdelinger Avdeling for oldtidens Egypt og Sudan thumb|left|upright|Rom 4 i British Museum: Det ekstremt store granitthodet av Amenhotep III (1350 f.Kr.) British Museum huser verdens største og mest omfattende samling av egyptiske oldtidsgjenstander utenfor Det egyptiske museet i Kairo. En samling av stor betydning for dens variasjon, rekkevidde og kvalitet, og omfatter objekter fra alle perioder fra stort sett hvert eneste sted av betydning i Egypt og Sudan. Til sammen illustrerer de hvert aspekt av kulturen langs Nilen, inkludert Nubia, fra den førdynastiske neolittiske perioden (ca. 10 000 f.Kr.) og fram til den koptisk-kristne tiden (1100-tallet e.Kr.), en tidsperiode som strekker over 11 000 år.
thumb|Rom 4 i British Museum: Meget stor byste av Rameses II (1250 f.Kr.) Egyptiske oldtidsobjekter har utgjort en del av samlingene til British Museum helt siden det ble opprettet i 1753 da det mottok 160 egyptiske objekterRapportert i listen over Sloanes samling gitt til hans testamentfullbyrdere i 1753. Reprodusert i MacGregor (1994a:29) fra Hans Sloane. Etter nederlaget til de franske styrkene under Napoleon i slaget på Nilen i 1801 ble franskmennene hadde samlet av egyptiske oldtidsgjenstander beslaglagt av den britiske hæren og fraktet til British Museum i 1803. Disse verkene, som blant annet innbefatter den berømte Rosettastenen, var den første betydningsfulle gruppe av store skulpturer som ble ervervet av museet. Senere da Storbritannia utpekte Henry Salt som konsul i Egypt, ble det samlet en enorm samling av oldtidsobjekter. De fleste av de objekter som Salt samlet ble kjøpt av både British Museum og Musée du Louvre i Paris. Ved 1866 besto samlingen i British Museum av rundt 10 000 objekter. Oldtidsgjenstander fra utgravninger begynte å komme til museet senere på 1800-tallet som et resultat av arbeidet til Egypt Exploration Fund, et privat britisk forskningsselskap som utførte arkeologisk arbeid i Egypt under ledelse av Ernest Alfred Wallis Budge. Samlingen besto av 57 000 objekter ved 1924. Aktiv støtte fra museet til utgravninger i Egypt fortsatte å resultere nyttige ervervelser gjennom hele 1900-tallet inntil endringer i egyptiske lover for utførsel av oldtidsgjenstander førte til en stopp i den til da frie utførselen. Størrelsen av de egyptiske samlingene i British Museum var uansett vokst til hele 110 000 objekter.«A British Museum Egyptologist's View: The Return of Egyptian Antiquities is Not an Issue». Touregypt.net.
Høsten 2001 ble de 8 millionene med objekter som utgjorde museets faste utstilling ytterligere utvidet med et tillegg på hele 6 millioner objekter fra Wendorfsamlingen som besto av gjenstander fra egyptisk og sudansk forhistorie.«Ancient Egypt and Sudan» . British Museum. 14. juni 2010 Disse ble donert av professor Fred Wendorf fra Southern Methodist University i Texas og besto av hele samlingen av gjenstander og miljølevninger fra hans utgravninger fra tiden mellom 1963 og 1997. De er underlagt avdelingen for oldtidens Egypt og Sudan.
De syv faste egyptiske galleriene ved British Museum, som omfatter museets største utstillingsareal (Rom 4 for monumentale skulpturer), kan kun vise fram rundt 4 prosent av hva museet eier av egyptiske gjenstander. Galleriene i tredje etasje har et utvalg av museets samling av 140 mumier og kister, den største utenfor Kairo. En høy andel av samlingen kommer fra graver eller kontekst assosiert med dødskulten, og det er i disse stykkene, særlig mumiene, som er mest ettertraktet av de besøkende.
Høydepunkter innen for samlingene er:
Rosettasteinen (196 f.Kr.) Kalksteinstatue av ektemann og hustru (1300 f.Kr.) Meget stor byste av Ramses II, «den yngre Memnon» (1250 f.Kr.); se Memnonstøttene Meget stort hode i granitt av Amenhotep III (1350 f.Kr.) Meget stort hode fra en statue av Amenhotep III (1350 f.Kr.) Meget stor byste i kalkstein av Amenhotep III (1350 f.Kr.) Saite Sarcophagus av dronning Satsobek Mumie fra de førdynastiske mumier i Gebelein som er datert til rundt 3300 f.Kr. Liste over faraoer i Egypt fra Ramses IIs tempel (1250 f.Kr.) Falsk dør i kalkstein av Ptahshepses (2380 f.Kr.) Granittstatue av Senusret III (1850 f.Kr.) Mumie av Kleopatra fra Teben (100 e.Kr.)