thumb|Gamle bøker med evige verdier. thumb|Leirtavle med omtale av syndfloden i Gilgamesj-eposet, skrevet på akkadisk i kileskrift. thumb|En framstilling av Homer, som etter tradisjon ble tenkt som blind, maleri av William-Adolphe Bouguereau, 1874. Litteraturens historie vedrører den historiske utvikling til litterære tekster i prosa og poesi; tekster som har til hensikt å underholde, opplyse eller instruere leseren eller lytteren. Det angår også utviklingen av de litterære teknikker som benyttes av disse tekstene for å kommunisere. Ikke all skrift er litteratur eller skjønnlitteratur. En del nedtegnede tekstmaterialer, som sammensetninger og lister av data og informasjon, er ikke betraktet som litteratur innenfor denne sammenhengen.
Litteraturens historie begynner med oppfinnelsen av skriften«Skrift: magt og censur» (PDF), Piaherdelin.dk i bronsealderens Mesopotamia og i oldtidens Egypt. Skriving utviklet seg fra urlitterære tegnsystemer i tiden rundt 2900-tallet f.Kr., skjønt de aller eldste kjente tekstene er datert så langt tilbake som rundt 2600-tallet f.Kr. Litteraturen fra jernalderen omfatter de tidligste tekster som er bevart i tradisjonen med manuskripter (i motsetning til tekster som har blitt avdekket av arkeologer), blant annet den persiske religiøse skriftsamlingen Avesta på avestisk og gathaer («sanger») på sanskrit;Sujit Mukherjee (1998): A Dictionary of Indian Literature, Hyderabad: Orient Longman ISBN 81-250-1453-5, s. 110 de indiske Vedaene, som er blant de eldste kjente tekstene og utgjør grunnlaget for hinduismen; deler av Den hebraiske bibelen (Det gamle testamente); og den tidligste litteraturen i antikkens Hellas. Eldre og ofte grunnlaget for den eldste litteraturen var den muntlige diktningen, eksempelvis Homers epos.Beyer, Edvard et al (1971): Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500, Oslo, s. 31 I den forstand er diktningen eldre enn det skriftlige ord, ånden gikk forut bokstavene, men likevel var det en revolusjon i et samfunn da skriftspråket ble tatt i bruk, selv om det umiddelbart ikke medførte diktning og litteratur.
Litteraturens begynnelse Hva er litteratur? thumb|Helten Enkidu fra Gilgamesj-eposet Litteratur og skriving, om enn forbundet, er ikke synonymt. De aller første skriftene fra oldtidens Sumer i landskapet mellom elvene Eufrat og Tigris, er ikke litteratur i henhold til allmenn definisjon. Det samme er også tilfellet med de eldste egyptiske hieroglyfer eller tusenvis av protokoller og logger fra oldtidens regimer i Kina. Forskere er ofte uenige om skriftlige nedtegnelser av arkiver og inventar skal tolkes som «litteratur» eller ikke; definisjonen er i stor grad subjektiv.
På gresk betyr ordet gramma noe som er skrevet, risset inn, gravert, det vil si et skrifttegn, en bokstav. Av dette dannet grekerne ordet grammatikk som betydde undervisning i å kjenne bokstavene. Det greske gamma svarte til det latinske littera, bokstav, men flertallsformen, litteræ, fikk betydningen det som er skrevet, det være et brev, et dokument, en bok, et forfatterskap, eller et lands samlede bokproduksjon. Til det greske ordet grammatikē dannet romerne på latin kunstordet litteratura, som betydde læring av å lese og skrive.Beyer, Edvard et al (1971): Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500, Oslo, s. 35 Ordet litteratur betegnet opprinnelig et elementært skolefag hvor man i undervisningen benyttet poesi og prosa som praktiske læreeksempler, herunder kom også retorikken, som hadde høy status. Allerede på Quintilianus' tid ordet litteratur fått et nytt innhold; det var ikke bare læren om språket, men under innflytelse av retorikken også læren om litterære stilarter og sjangrer. Læren om riktig stavemåte ble til kunsten å skrive.Beyer, Edvard et al (1971): Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500, Oslo, s. 36 Litteratur ble til skjønnlitteratur, det vil si når den er stilisert, komponert og strukturert, og preget av et diktersinn.
Skriftsystemer Litteraturens historie begynner med oppfinnelsen av skriftsystemer, selv om litterære fortellinger ble komponert og formidlet muntlig både før og etter at skriften kom i bruk. De eldste skriftsystemer skjedde i bronsealderens Mesopotamia og i oldtidens Egypt. Skrivesystemer utviklet seg fra enkle tegnsystemer som ble benyttet først og fremst til å føre opptegnelser av eksempelvis varer og inventar, ikke for å skrive litteratur. De eldste kjente litterære tekstene er datert så tidlig som 2600-2500-tallet f.Kr., avhengig av definisjonen av litteratur.
Gitt betydningen av avstand som en kulturell avskjerming og isolasjon i tidligere årtusener, skjedde den historiske utviklingen av litteratur ikke med samme framgang i de ulike skriftsivilisasjoner i alle deler av verden. Problemene med å opprette en felles global historie for litteraturen er sammensatt og vanskeliggjort av at mange tekster har gått tapt i århundrenes løp, enten bevisst, ved uhell, eller ved at hele kulturen har forsvunnet. Mye har eksempelvis blitt sagt om ødeleggelsen av Biblioteket i Alexandria på 100-tallet f.Kr., og de tallrike nøkkeltekster som er antatt å ha gått tapt for alltid i flammenes ødeleggelser. Den bevisste undertrykkelsen av tekster (og ofte av deres forfattere) av organisasjoner av enten åndelig eller tidsmessig vesen, har ytterligere sløret til emnet.
Visse hovedtekster kan isolert sett bli ansett som litteraturens første engasjerte litteratur med verdi utover seg selv. Svært tidlige eksempler er eposet om Gilgamesj som i sin sumerske versjon er eldre enn 2000-tallet f.Kr.,George, Andrew red. (1999): The Epic of Gilgamesh. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044919-8. s. 101–126 (Babylonian Texts of the Early Second Millennium BC) og den egyptiske Dødeboken, som ble skrevet ned i Anipapyrusen en gang rundt 1250 f.Kr., men har sin opprinnelse en gang på 1700-tallet f.Kr.Papyrus of Ani; EA10470,3, British Museum Oldtidens egyptiske litteratur ble lenge ikke inkludert i tidlige studier av litteraturens historie ettersom skrifter fra oldtidens Egypt ikke ble transkribert og oversatt til noe europeisk språk før på 1800-tallet da Rosettasteinen med sine tekster på tre språk, deriblant egyptiske hieroglyfer, ble tolket.
Det talte ord thumb|Filosofene Platon (venstre) og Aristoteles i diskusjon, utsnitt fra maleri av Rafael, 1509. I framstillingen av antikkens greske litteratur begynner tradisjonelt ved å framstille innføringen av det greske alfabetet og deretter de første store forfatterne, men det gir også fortegnet inntrykk av betydningen av det skrevne ord. «Vår moderne oppfatning av diktningen som skrevet tekst, er i mange tilfeller ubehjelpelig anakronistisk og fordomsfull,» slo en moderne norsk litteraturhistorie fast.Haarberg, Jon et al (2007): Verdenslitteratur: den vestlige tradisjonen, s. 16 Når litteraturens historie begynner med skriftens historie, er det årsaken for at skriften har klart å bevare for ettertiden den diktningen som ellers ville ha gått tapt. Den forståelse vi i dag har av litteratur, fra fransk og engelsk, «diktning eller tekster som leses for sin egen skyld», ble først innført på 1800-tallet. Grekerne foretrakk å tale og å lytte. Det greske ordet epikos (epos) har samme indoeuropeiske rotord som latinske vox, «ord, stemme, fortelling».«Epic», Online Etymology Dictonary Nedtegnelsen i forhold til framføringen var sekundær, og i Homers Odysseen framstilles en skriftløs kultur ved allerede fra første strofe hvor sangeren oppfordres å gi sin versjon av det dikt som allerede var godt kjent: «Sangmø, fortell om hin rådsnare helt som flakket så vide...»Homer: Odysseen, Oslo, 2. oppl. 1976, s. 5 Selv gresk arkitektur, de overbygde åpne søylegangene, stoaen, foruten de store utendørsteatrene, var preget for at man skulle kunne tale og lytte. Lyrikk ble framført til musikk, lyrespill, derav begrepets opprinnelse.«Lyric», Online Etymology Dictonary Filosofer underviste gjennom samtaler og diskusjon. Sokrates skrev aldri en linje. Herodotos holdt offentlige forelesninger av sitt historieverk. Platons tekster er preget av dialoger og samtaler. For grekerne var det talekunsten som ble framhevet som høyverdig litteratur ettersom det talte ord var deres kjærlighet og livsform.Finley, M.I. (1980): Grekerne i antikken. Et møte med mennesker og kultur, Universitetsforlaget: Oslo, s. 78
Muntlig tradisjon thumb|Byste av Homer, romersk kopi av tapt gresk original, 100-tallet f.Kr., British Museum. Mange tekster er blitt overlevert til ettertiden ved muntlig overlevering over flere århundrer før de fikk sin endelige form i skriftlig utgave, og det er således vanskelig å datere og anta hvor gamle de faktisk sett kan være. Kjernetekstene av indiske Rigveda, en samling av hellige lovprisningspoesi, kan muligens dateres til midten av 2. årtusen f.Kr. eller kanskje tilbake til 4000-tallet f.Kr.Rig Veda , Hindu Universe< De er uansett blant de eldste tekster på et indoeuropeisk språk.Dorson, Richard Mercer (1999): History of British Folklore, ISBN 9780415204774, s. 126 Mosebøkene, de fem eldste bøkene i Den hebraiske bibelen (Det gamle testamente), er tradisjonelt datert til 1400-tallet f.Kr., skjønt moderne forskning har beregnet at de eldste delene kanskje ikke er eldre enn 900-tallet f.Kr.Dating the Pentateuch via Hebrew as a LanguageSpiro, Rabbi Ken: History Crash Course #36: Timeline: From Abraham to Destruction of the Temple, Aish.com.
De gresk eposene Iliaden og Odysseen er i sine skriftlige utgaver datert tilbake til en gang på 700-tallet f.Kr. og markerte begynnelsen på den klassiske antikken. I henhold til tradisjonen er forfatteren av begge diktverkene tilskrevet en blind poet ved navn Homer (gresk: Ὅμηρος, Hómēros). Om Homer noen gang har levd og om disse verkene virkelig kan tilskrives en enkelt forfatter er uvisst. For moderne forskning refererer «datering av Homer» ikke til et enkeltindivid, men til den perioden da eposene ble skapt. Begge epos sto i en levende muntlig tradisjon som er eldre og strekker seg tilbake til sen bronsealder, og er eldre enn Hesiod.Vidal-Naquet, Pierre (2000): Le monde d'Homère. Perrin. s. 19. Indiske srutitekster (sanskrit śruti, «hva som fortelles»), en kategori hellige, hinduistiske tekster, er datert til etter Rigveda (slik som Yajurveda, Atharvaveda og Brahmana), foruten også den hebraiske og jødiske Tanákh, og den mystiske diktsamlingen tilskrevet Laozi («Den gamle mester») er alle datert til jernalderen, men spørsmål om datering er vanskelig og omstridt. De store hinduistiske eposene ble også overført muntlig, og kan antageligvis dateres til tiden før Mauryariket.
Norrøn litteratur i nordlige Europa, bestående av særlig skaldekvad, legender og til dels ættesagaene, ble formidlet muntlig før de ble skrevet ned på 1100- og 1200-tallet.
Den første roman Det er flere kandidater for den første roman som ble skrevet, avhengig av hvordan man definerer en roman. En av dem er Det gyldne esel av den romerske forfatteren Apuleius, skrevet sent på 100-tallet. Det er den eneste roman på latin som er bevart i sin helhet, og foregriper den pikareske romanens mønster av reise og absurde opplevelser.Oldest novel, Guinness World Records Apuleius levde i en tid hvor hans romerske samfunn for første gang synes å ha en høy andel av lese- og skriveferdighet, om enn kun de øvre samfunnsklasser. Private bibliotek og bokhandlere var relativt vanlige i Roma. Det er også fra denne perioden de eldste bevarte romanser på prosa som Kharitons Kallirhoe, og den tidlige romanen Dafnis og Chloë, det eneste bevarte verket etter den greske forfatteren Longos.What was the first book ever written? , Askville Se også Hyrderoman. En annen kandidat for den første egentlige roman var japanske Fortellingen om Genji, skrevet av en adelskvinne ved navn Murasaki Shikibu tidlig på 1000-tallet e.Kr.The World's Oldest Novel: The Tale of Genji and Its Refractions, Amherst.edu
Oldtiden og antikken Sumer og Babylonia