1900 (MCM) i den gregorianske kalender var et år uten skuddag som begynte på en mandag. Hendelser Første kvartal 1. januar – Lov om behandling av forsømte børn – vergerådsloven – trer i kraft (den første lov om barnevern både nasjonalt og internasjonalt). 1. januar – Nigeria blir et britisk protektorat. 5. januar – Den irske lederen John Edward Redmond oppfordrer til opprør mot britene. 6. januar – Boerkrigen: Over 1000 faller ved boernes angrep på Ladysmith Det blir rapportert at millioner av mennesker sulter i India. 8. januar – USAs president William McKinley setter Alaska under militært styre. 2. januar – Boerkrigen: Slaget ved Spion Kop 3. februar – Guvernørkandidat William Goebel myrdes i Frankfort i Kentucky 14. februar – Boerkrigen: 20 000 britiske soldater invaderer Orangefristaten 17. februar – Boerkrigen: Slaget ved Paardeberg 27. februar – Det britiske Arbeiderpartiet blir grunnlagt. 13. mars – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Bloemfontein i Orangefristaten 11-timers arbeidsdag innføres i Frankrike 16. mars – Arthur Evans finner ruinene av palasset i Knossos på Kreta 16. mars(natt til) – Bybrann i Sandefjord
Andre kvartal 1. april – Det norske Landbruks- og matdepartementet blir opprettet under navnet Det Kongelige Landbruksdepartement. 14. april – Verdensutstillingen i Paris ble åpnet av Frankrikes statsminister Pierre Waldeck-Rousseau. 2. mai – Kong Oscar II erklærer støtte til britene i boerkrigen. 17. mai – Boerkrigen: Britiske styrker kommer den beleirede byen Mafeking til unnsetning 18. mai – Tonga blir britisk protektorat 21. mai – Russland invaderer Mandsjuria 24. mai – Boerkrigen: Storbritannia annekterer Oranjefristaten som Orange River Colony 29. mai – Bokseropprøret: Den kinesiske regjeringen fordømmer bokserne 30. mai – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Johannesburg Bokseropprøret: Bokserne inntar Tianjin 5. juni – Boerkrigen: Britiske styrker inntar Pretoria 20. juni – Bokseropprøret: Bokserne dreper flere hundre europeere nær Beijing, inkludert den tyske ambassadøren. Ambassade-strøket i Beijing beleires 30. juni – North German Lloyd Steamships pir i Hoboken, New Jersey brenner. 326 omkommer
Tredje kvartal 2. juli – Ferdinand von Zeppelin flyr det første luftskipet med motor og propeller, LZ1 13. juli – Bokseropprøret: En flernasjonal europeisk styrke tar tilbake Tientsin fra bokserne 19. juli – Tunnelbanesystemet Metroen i Paris åpner. 29. juli – Umberto I av Italia myrdes av anarkisten Gaetano Bresci 8. august – Davis Cup den internasjonale tennisturneringen blir arrangert for første gang i Boston. 14. august – Bokseropprøret: Europeiske styrker tar kontroll i Beijing, og får satt fri europeiske gisler 8. september – Galveston i Texas utsettes for en orkan av kategori 4 størrelse med 6 000 – 8 000 døde 17. september – Den filippinsk-amerikanske krig: Filippinske styrker under Juan Cailles slår amerikanerne ved Mabitac
Fjerde kvartal Oktober – Oppfinneren Johan Vaaler tar patent på sin papirklemme, en av mange forløpere for bindersen 31. oktober – Studentmållaget i Oslo blir skipa 21. november – Norsk Arbeidsgiverforening stiftes 3. desember – Folketelling, 2 239 881 innbyggere i Norge 1 152 402 kvinner og 1 087 479 menn. 1 612 230 (72%) i landkommuner og 627 651 i byene. I Kristiania bor det 225 799 innbyggere. 14. desember – Kvantefysikken ser dagens lys idet Max Planck legger frem sin strålingslov Nobelstiftelsen innstiftes i (Sverige), som bestemt i Alfred Nobels testamente. Kodak introduserer det første masseproduserte fotoapparatet, Brownie
Fødsler 4. januar – James Bond, amerikansk ornitolog (d. 1989) 2. februar – Gunnar Larsen, norsk forfatter (d. 1958) 19. februar – Giorgos Seferis, gresk poet (d. 1971) 22. februar – Luis Buñuel, spansk filmskaper (d. 1983) 26. februar – Jean Negulesco, rumensk-amerikansk filmregissør og manusforfatter (d. 1993) 9. mars – Howard Aiken, amerikansk pioner innenfor informatikk (d. 1973) 18 mars- Erik Lundegård, svensk biograf (d. 1982) 19. mars – Frédéric Joliot-Curie, fransk fysiker (d. 1958) 5. april – Spencer Tracy, amerikansk skuespiller (d. 1967) 26. april – Charles Francis Richter, amerikansk geofysiker (d. 1985) 17. mai – Ruhollah Khomeini, iransk statsoverhode (d. 1989) 23. mai – Hans Frank, tysk krigsforbryter (d. 1946) 4. juli – Louis Armstrong, amerikansk jazzmusiker (d. 1971) 19. juli – Arno Breker, tysk skulptør (d. 1991) 23. juli – Einar Skjæraasen, norsk dikter (d. 1966) 29. juli – Eyvind Johnson, svensk forfatter (d. 1976) 4. august – Elizabeth Bowes-Lyon, britisk dronning (d. 2002) 3. september – Urho Kekkonen, finsk president (d. 1986) 6. september – Irene Harand, østerriksk menneskerettsforkjemper (d. 1975) 13. september – Viggo Hansteen, norsk politiker (d. 1941) 7. oktober – Heinrich Himmler, tysk nazist (d. 1945) 10. oktober – Helen Hayes, amerikansk skuespiller (d. 1993) 10. oktober – Wilhelm Rediess, tysk general (d. 1945) 26. oktober – Karin Boye, svensk forfatter (d. 1941) 14. november – Aaron Copland, amerikansk komponist (d. 1990) 25. november – Rudolf Höß, tysk krigsforbryter (d. 1947) 30. november – Geoffrey Household, britisk forfatter (d. 1988) Ukjent dato – Zhou Shidi, general i Folkets frigjøringshær og politiker i Kina
Dødsfall Januar 3. – Dmitrij Grigorovitsj, russisk forfatter (f. 1822) 13. – Peter Waage, norsk kjemiker (f. 1833) 17. – Luigi Trombetta, italiensk katolsk kardinal (f. 1820) 18. – Marcus Selmer, dansk fotograf (f. 1819) 19. – Jacob Lerche Johansen, norsk offiser og statsråd (f. 1818) 20. – John Ruskin, engelsk forfatter og kunstkritiker (f. 1819) 21. – Francis, hertug av Teck, britisk aristokrat (f. 1837) 25. – Adelheid av Hohenlohe-Langenburg, tysk kongelig (f. 1835) 31. – John Sholto Douglas, 9. marki av Queensberry, aristokrat, bokser (f. 1844)
Februar 1. februar – Domenico Maria Jacobini, italiensk katolsk kardinal (f. 1837) 22. februar – Jens Braage Halvorsen, norsk bibliotekar og forfatter (f. 1845)
Mars 6. – Gottlieb Daimler, tysk bilkonstruktør (f. 1834) 10. – J.P.E. Hartmann, dansk komponist (f. 1805) 13. – Henri Didon, fransk predikant, pedagog og forfatter (f. 1840) 14. – Hans Christian Ørsted Hambro, norsk skolebestyrer (f. 1858) 14. – Jens Nicolai Ludvig Schjørring, dansk prest og salmedikter (f. 1825) 21. – Daniel Niclasen, færøysk kjøpmann og politiker (f. 1840) 26. – Camillo Mazzella, italiensk katolsk kardinal (f. 1833) 28. – Vincent Benedetti, fransk diplomat (f. 1817) 28. – Piet Joubert, sørafrikansk general (f. 1834)
April 2. – Gustaf Åkerhielm, svensk politiker (f. 1833) 5. – Joseph Bertrand, fransk matematiker (f. 1822) 6. – Georg Christian Freund, dansk billedhugger (f. 1821) 7. – Frederic Church, amerikansk maler (f. 1826) 18. – Izrael Poznański, polsk forretningsmann og filantrop (f. 1833) 22. – Rabih az-Zubayr, sudansk krigsherre (f. 1842) 24. – George Campbell, 8. hertug av Argyll (f. 1823) 27. – Vasilij Vasiljev, russisk sinolog (f. 1818) 29. – Erasmus Zahl, norsk forretningsmann (f. 1826)
Mai 2. – Ivan Ajvazovskij, russisk kunstner (f. 1817) 2. – Lars Oftedal, norsk prest og politiker (f. 1838) 5. – Johann Evangelist Haller, østerriksk katolsk kardinal (f. 1825) 9. – Carl Brosbøll, dansk forfatter (f. 1816) 13. – Hermann Levi, tysk dirigent (f. 1839) 28. – George Grove, britisk musikkskribent (f. 1820) 28. – Morten Diderik Emil Lambrechts, norsk høyesterettsjustitiarius (f. 1824)
Juni 3. – Mary Kingsley, britisk oppdager og etnolog (f. 1862) 5. – Stephen Crane, amerikansk forfatter, poet og journalist (f. 1871) 6. – Johannes Westergaard, norsk skipsreder og politiker (f. 1814) 20. – Klemens von Ketteler, tysk diplomat (f. 1853) 20. – Henry Brougham Loch, britisk offiser (f. 1827) 25. – Flora Fallesen, dansk skuespiller og oversetter (f. 1832) 28. – Harriet E. Wilson, amerikansk forfatter (f. 1825)
Juli 9. – Gregorio Maria Grassi, italiensk misjonær (f. 1833) 13. – Ditmar Meidell, norsk redaktør (f. 1826) 18. – Johan Kjeldahl, dansk kjemiker (f. 1849) 20. – Paul Denn, fransk misjonær (f. 1857) 20. – Léon-Ignace Mangin, fransk misjonær (f. 1857) 26. – Albert Bonnier, svensk forlegger (f. 1820) 29. – Sigbjørn Obstfelder, norsk dikter (f. 1866) 29. – Umberto I, italiensk konge (f. 1844) 30. – Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, britisk hertug (f. 1844)
August 4. – Isaak Levitan, russisk maler (f. 1860) 7. – Wilhelm Liebknecht, tysk politiker (f. 1826) 12. – Wilhelm Steinitz, østerriksk sjakkspiller (f. 1836) 13. – Vladimir Solovjov, russisk filosof (f. 1853) 15. – Pascal d'Addosio, italiensk misjonær (f. 1835) 19. – Enok Bærentsen, færøysk kjøpmann (f. 1831) 20. – Carl Rohl-Smith, dansk-amerikansk billedhugger (f. 1848) 21. – Ferdinand Hamer, nederlandsk misjonær (f. 1840) 21. – Hélène-Anaïs de Jaurias, fransk misjonær (f. 1824) 23. – Kiyotaka Kuroda, japansk statsminister (f. 1840) 25. – Friedrich Nietzsche, tysk filosof (f. 1844) 31. – Daniel A. Buli, norsk salmedikter (f. 1820) 31. – Fjodor Gejden, russisk general (f. 1821)
September 11. september – Otto Torell, svensk geolog, zoolog og polfarer (f. 1828)
Oktober 15. – Zdeněk Fibich, tsjekkisk komponist (f. 1850) 20. – Naim Frashëri, albansk dikter (f. 1846) 22. – Anders Askevold, norsk maler (f. 1834) 22. – John Sherman, amerikansk advokat og politiker (f. 1823) 28. – Max Müller, tysk filolog og orientalist (f. 1823)
November 10. – Jean Pierre Armand David, fransk misjonær (f. 1826) 19. – Samuel John Stone, britisk prest og salmedikter (f. 1839) 21. – Christian Christophersen, norsk forretningsmann (f. 1840) 22. – Arthur Sullivan, britisk komponist (f. 1842) 22. – Philip Weilbach, dansk forfatter og kunsthistoriker (f. 1834) 30. – Oscar Wilde, britisk forfatter (f. 1854)
Desember 5. – Henrik Homan, norsk jurist (f. 1824) 8. – Max Abraham, tysk forlegger (f. 1831) 14. – Paddy Ryan, irsk-amerikansk bokser (f. 1851) 20. – Frederick Richard Pickersgill, britisk maler og illustratør (f. 1820) 28. – Herluf Kløvstad, norsk lege (f. 1868)
Sport 14. mai – 28. oktober – De andre olympiske lekene blir avholdt i Paris, de varer i fem måneder uten åpnings- eller avslutningsseremoni. Norge blir uten gullmedalje men skytteren Ole Østmo tar to sølv- og to bronsemedaljer. 9. februar – Tennisturneringen Davis Cup blir opprettet. 25. februar – Edvard Engelsaas blir allroundverdensmester på skøyter i Oslo, Norge.
Musikk 14. januar – Operan Tosca av Giacomo Puccinis blir uroppført i Roma Gustav Mahler – Symfoni nr. 4 i G-dur Nikolaj Andrejevitsj Rimskij-Korsakov – Tzar Saltan (Opera)
Litteratur Joseph Conrad – Lord Jim Sigmund Freud – Die Traumdeutung, på norsk Drømmetydning
Kategori:1900