thumb|Jernbaneskinner thumb|Skinneskjøt Jernbaneskinne, eller bare skinne, er den ene av to parallelle skinner som utgjør et jernbanespor. Skinner lages i dag av stål. Opprinnelig ble de laget av jern; derav ordet jernbaneskinne. Skinnene er normalt festet på et underlag av tverrliggende sviller av tre eller betong, sjeldnere av stål. På enkelte moderne jernbaner eller tunneller kan skinnene være festet til bolter som er festet til et støpt underlag, såkalt fastspor. Svillene holder skinnene fast i en fast avstand kalt sporvidde.
Sporvidder Sporvidde er det innvendige målet mellom de parallelle skinnene. Denne må i de fleste tilfeller være konstant, slik at toget ikke sporer av. Det nasjonale jernbanenettet i Norge har en sporvidde på 1 435 mm. 1 435 mm sporvidde betegnes ofte normalspor i land der denne sporvidden dominerer. Dersom sporvidden er smalere enn 1 435 mm kalles det smalspor, i motsatt fall bredspor.
Ledeskinner På de fleste jernbanebroer over en viss lengde er det et ekstra sett med skinner i midten, disse kalles ledeskinner. Ledeskinnene skal holde toget på plass i sporet i tilfelle en avsporing. Dersom et tog hadde sporet av på en bro uten ledeskinner kunne det havnet så langt utenfor profilet at det i ytterste konsekvens kunne falle av broen.
Profil og vekt Jernbaneskinner finnes i ulike vektklasser. Jo høyere vekt jo tyngre og raskere tog kan tillates. Til gjengjeld er tunge skinner dyrere å anlegge. (merk: også andre forhold enn skinnevekt avgjør togets hastighet og tyngde). Vekt på skinnen oppgis i kg/m. Vanlig skinnevekt på norske hovedlinjer er 49kg/m. Nordlandsbanen ble oppgradert fra 35 kg/m til 49 kg/m. Ellers i Norden er 60 kg/m standard for jernbane.
Se også Jernbane Jernbanetog Sporsperre
Eksterne lenker
Kategori:Jernbaneteknikk Kategori:Jernbaneinfrastruktur