C.J. Hambro

Carl Joachim Hambro (1885–1964) var en norsk pressemann og politiker for Høyre.

Han var stortingsrepresentant fra 1919 til 1957, formann i Høyres stortingsgruppe (parlamentarisk leder) fra 1926 til 1957 og stortingspresident fra 1926 til 1933 og fra 1935 til 1945. Han var samtidig redaktør, forfatter og litteraturkritiker.

Hambro ble internasjonalt kjent for sin innsats i Folkeforbundet. Han talte de små nasjonenes sak og fordømte Münchenavtalen i 1938. Hambro var en konsekvent motstander av både kommunismen og fascismen.

Stortingspresident Hambro organiserte evakueringen av stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien ut av hovedstaden da Tyskland angrep Norge den 9. april 1940, og han var videre den som utformet Elverumsfullmakten. Han bistod eksilregjeringen i London med å ivareta norske interesser overfor de amerikanske allierte under krigen.

Yrke Studier og journalistikk Hambro avla i 1902 studenteksamen ved Hambros skole i Bergen og begynte deretter universitetsstudier i filologi. Han ble cand.mag. etter eksamen i 1907. Hambro var formann i Den Konservative Studenterforening i 1908 og igjen mellom 1910 og 1911.

Allerede i studietiden ble Hambro journalist i Morgenbladet, der han virket fra 1903 til 1907. I 1907 ble han lærer ved Kristiania handelsgymnasium, året etter ved Vestheim skole der han ble til 1912. I 1913 ble han sjefredaktør i Morgenbladet og i 1921 redaktør av Ukens revy, et blad han redigerte til 1929. Senere i livet bisto han Lars Roar Langslet i opprettelsen av Minervas Kvartalsskrift.

Hambro som litteraturkritiker C.J. Hambro virket som litteraturkritiker i en årrekke og hadde gode forutsetninger for dette arbeidet med sine utstrakte kunnskaper om ny og eldre litteratur. På den annen side kunne anmeldelsene hans ofte preges av tidsnød, og han var ikke fri for å la politikken – eller personlige antipatier – bli synlige i anmeldelsene. Philip Houm mener at han «gjerne slaktet verdifulle bøker, dersom ideen – «tendensen» – var ham usympatisk» Spesielt viste dette seg i 1930-årenes kulturkamp. Han skrev svært kritisk om bøker av Rolf Stenersen, Paul Gjesdahl, Sigurd Hoel og Aksel Sandemose. På grunn av tonen i anmeldelsen av Sandemoses Vi pynter oss med horn (1936) meldte Sandemose ham til politiet, men Hambro ble frifunnet. Samtidig var han alltid begeistret for den radikale dikteren Arnulf Øverland, på tross av hans kommunistiske overbevisninger.

Politisk virke Hambro var stortingsrepresentant fra 1919 til 1957 og stortingspresident 1926–1933 og 1935–1945, samt visepresident i 1934 og president i Odelstinget 1945–1958. Han var Høyres parlamentariske leder 1926–1958. Hambro var også president i Folkeforbundets delegertforsamling i 1939 og 1946.

Hambro var en sterk kritiker av ettergivenheten mot Tyskland i opptakten til andre verdenskrig. Han uttalte blant annet at Münchenavtalen, der Frankrike og Storbritannia ga etter for tyske krav om tsjekkoslovakiske landområder, var «En voldshandling uten sidestykke i den civilisterte historie».

Han organiserte togtransport for stortingsrepresentantene, regjeringen og kongefamilien ut av Oslo da tyskerne invaderte den 9. april 1940. Hambro var videre den som utformet Elverumsfullmakten som gav regjeringen konstitusjonell dekning for å styre inntil Stortinget igjen kunne samles. Under andre verdenskrig bodde Hambro i USA og Storbritannia.

I eksil i USA fikk han vite at Arthur Skjelderup var død i Norge, men tolket det som om dødsfallet gjaldt Ferdinand Schjelderup, som var sentral i motstandsarbeidet i Norge. I Nordmannsforbundets tidsskrift, første nummer i 1944, skrev Hambro en nekrolog over Ferdinand Schjelderup, og navngav ham som en av hjemmefrontens ledende menn. Tidsskriftet var tilgjengelig for tyske lesere, og Schjelderup hadde ikke annet valg enn å gå i dekning før han kunne rømme til Sverige. I april 1944 ble Hambro innkalt til et møte i London, der både statsminister Nygaardsvold og en representant for hjemmefronten skarpt kritiserte den betydelige risiko han helt unødvendig hadde utsatt Schjelderup for. Til gjengjeld skrev Hambro etter møtet et brev til Nygaardsvold, der han sa sin mening om det «overfall på sakesløs person» han mente seg utsatt for. I flere nordmenns påhør karakteriserte Winston Churchill overfor Anthony Eden Hambro som definitely an enemy of Great Britain, «avgjort en fiende av Storbritannia.»

Hambro var medlem av Den norske Nobelkomite i perioden 1. januar 1940–31. desember 1963, først dets viseformann 1945–1948 og deretter fungerende formann juni 1945–5. november 1945.

Hambro markerte seg sammen med Lars Elisæus Vatnaland (Bondepartiet) og Erling Wikborg (Kr.F) som motstander av opphevelsen av «jesuittparagrafen».Jesuitterparagrafens opphevelse i 1956, professor Øyvind Norderval, 8. mai 2010Iris Kvellestad: Motreformasjonens avantgarde. En kartlegging av norske holdninger til jesuittordenen på 1900-tallet, masteroppgave i religionvitenskap, 15. mai 2012, Universitetet i Bergen Hambro hevdet at jesuittene hadde vært en bidragsyter for fascismen og nasjonalsosialismens framvekst i mellomkrigstiden og i tillegg en inspirasjon også for kommunister og marxister.

Hambro var kritisk til medlemskap i NATO fordi beslutninger om landets utenrikspolitikk ble flyttet utenfor landets grenser. Han mente Norge burde møte i NATO med «mistenksom aktpågivenhet». Hambro likte heller ikke at NATO ble fremstilt som demokratienes allianse.Melle, Oddbjørn Magne: Fanga i NATO. Klassekampen, 30. Mars 2017, s. 16

Familie Slekten Hambro stammer fra Danmark og hadde jødisk bakgrunn. De konverterte til kristendommen på begynnelsen av 1800-tallet.Hambro (1984, s. 17) Carl Joachim Hambro ble født i Bergen i 1885 som sønn av skolebestyrer Edvard Hambro (1847–1909) og Nicoline Christine Harbitz (1861–1926). Han hadde tre søsken, deriblant legen Cathrine Hambro og læreren Elise Hambro, som ble Norges første kvinnelige rektor.

C.J. Hambro var gift to ganger. Med sin første kone, Gudrun «Dudu» Grieg (1881–1943), fikk han fire sønner, professor og stortingsmann Edvard Hambro (1911–1977), psykolog Cato Hambro (1911–1996), filolog Carl Hambro (1914–1985) og journalist Johan Hambro (1915–1993), og en datter.

«Dudu» døde i USA i 1943, mens ekteparet var i eksil på grunn av den tyske okkupasjonen av Norge. I 1946 giftet han seg med teatersjef Gyda Christensen (1872–1964), som han i mange år hadde hatt et utenomekteskapelig forhold til.

Utmerkelser Hambro mottok en rekke utmerkelser for sitt virke. Han ble i 1937 utnevnt til av storkors av St. Olavs Orden.Norges Statskalender 1948 s. 1091. I 1952 mottok han Borgerdådsmedaljen i gull. Han mottok også Haakon VIIs jubileumsmedalje og St. Olavsmedaljen. Hambro bar storkors av Finlands hvite roses orden. I 1995 ble det reist en statue av Hambro ved Eidsvolls plass foran Stortinget.

Bibliografi 1912 – Kortfattet norsk litteraturhistorie 1913 – Sprogets aand og bokstavens tjenere 1920 – Irske streiftog og studier 1921 – Mænd og masker 1924 – Norske næringsinteresser paa Grønland : En oversigt 1925 – Glimt fra Amerika 1931 – Folkeforbundet og dets arbeide 1931 – Taler 1931 – Kristen fornyelse : Verdens frelse og Oxford-gruppen, oppr. innlegg i Morgenbladet 1934 – Frydenlunds bryggeri : Træk av en norsk bedrifts historie i 75 aar 1934 – Oslo Høire gjennem 50 år 1935 – Amerikaferd : Av emigrasjonens historie 1936 – Taler i tiden 1936 – Amerika på skilleveien 1937 – Moderne mentalitet 1937 – Portræter og profiler 1939 – For frihet og fred 1939 – Powerful America : Streiflys over de Forente stater idag  1940 – I Saw It Happen in Norway 1942 – How to win the peace 1945 – De første måneder 1945 – Taler i krig 1947 – Historisk supplement 1948 – Far og sønn : Barndomserindringer 1950 – De første studenterår : Ungdomserindringer 1954 – Drømmere og dådsmenn 1956 – Du herlige studentertid 1956 – 7. juni – 9. april – 7. juni : Historiske dokumenter 1957 – Statsmenn og statister 1958 – Under den første verdenskrig 1960 – Fra Elizabeth I til Winston Churchill : Studier i engelsk politikk 1963 – Ungdom 1964 – Dagboksblade og aktstykker til regjeringsdannelsen i 1945 1964 – Norsk og nordisk : Taler 1964 – Det Norske Storting gjennom 150 år, hovedredaktør, 4 bind

Oversettelse 1912 – Pickwick-klubbens etterlatte papirer oppr. The Posthumous Papers of the Pickwick Club av Charles Dickens. 1927 – Slegten (The Mad Carews), roman av Martha Ostenso fra 1925. Some & Co.s forlag. 1929 – Nymaane i mai (The Young May Moon) roman av Martha Ostenso. Some & Co.s forlag. 1930 – Vandene under jorden (The Waters Under the Earth), roman av Martha Ostenso. Some & Co.s forlag. 1930 – Syttenhundredeogtreognitti, oppr. Quatre-vingt-treize av Victor Hugo 1932 – Prolog til kjærlighet (Prologue to love), roman av Martha Ostenso. Aschehoug forlag. 1935 – Nona (The White Reef), roman av Martha Ostenso. Aschehoug forlag. 1935 – Steinmarken (The Stone Field), roman av Martha Ostenso. Aschehoug forlag. 1939 – Alrune (The Mandrake Rout), roman av Martha Ostenso. Aschehoug forlag. 1957 – Kim av Rudyard Kipling

Referanser Houm (1982, s. 180) Houm (1982, s. 184) Njølstad (2008, s. 187–188) Hambro (1984, s. 121–122) Hambro (1984, s. 52) Løvhaug (2007, s. 45)

Litteratur

Lie, Trygve (1958). Hjemover Lie, Trygve (1953). Leve eller dø : Norge i krig. Lie, Trygve (1956). Med England i ildlinjen 1940–42.

Eksterne lenker

C.J. Hambro i Store Norske (NRK), sammendrag og innslag C.J. Hambro i C.J. Hambro digitale verker hos Nasjonalbiblioteket

Kategori:Stortingspresidenter Kategori:Høyres ledere Kategori:Stortingsrepresentanter fra Høyre Kategori:Stortingsrepresentanter for Oslo Kategori:Stortingsrepresentanter 1919–1921 Kategori:Stortingsrepresentanter 1922–1924 Kategori:Stortingsrepresentanter 1925–1927 Kategori:Stortingsrepresentanter 1928–1930 Kategori:Stortingsrepresentanter 1931–1933 Kategori:Stortingsrepresentanter 1934–1936 Kategori:Stortingsrepresentanter 1937–1945 Kategori:Stortingsrepresentanter 1945–1949 Kategori:Stortingsrepresentanter 1950–1953 Kategori:Stortingsrepresentanter 1954–1957 Kategori:Nobelkomiteens medlemmer og varamedlemmer Kategori:Redaktører for Morgenbladet Kategori:Journalister i Morgenbladet Kategori:Norske kritikere Kategori:Medaljen for borgerdåd Kategori:Storkors av St. Olavs Orden Kategori:St. Olavsmedaljen Kategori:Finlands hvite roses orden Kategori:Personer fra Bergen kommune Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund Kategori:Odelstingspresidenter Kategori:Nobelkomiteens ledere Kategori:Norske oversettere Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig Kategori:Pedagoger ved OHG Kategori:Begravelser på statens bekostning Kategori:Kong Haakon VIIs jubileumsmedalje 1905–1955 Kategori:Hambro