Epitet (av gresk epitheton, «tilføyelse», adjektiv', av epi-, «på», og en avledning av tithenai, «sette»)«epitet», NAOBLiddell, Henry George; Scott, Robert, red.: «Epithetos», A Greek-English Lexicon. Perseus Project. er et karakteriserende adjektiv som er lagt til et substantiv. I antikkens diktning, som hos Homer, var det stående uttrykk som «den rosenfingrede Eos», «hjelmbuskvaiende Hektor», og «den fotrappe helten Akillevs».Amadou, Christine : «Norske gjendiktninger og oversettelser av Homer» (PDF), Universitetet i Oslo mens Athene fikk en rekke epiteter knyttet til seg, hos Homer vanligvis glaukopis (γλαυκῶπις), oversatt som «med lyse øyne», «Athene med de skinnende øynene».<ref>[https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0057:entry=glaukw=pis glaukopis, Riddell & Scott: A Greek-English Lexicon]</ref>
I middelalderen var tilsvarende tilnavn benyttet, vanligvis som et beskrivende begrep (ord eller uttrykk) som vanligvis følger med eller forekommer i stedet for navnet til en ekte eller fiktiv person, sted eller ting. Det er vanligvis bokstavelig beskrivende, som i Harald Hårfagre, Alfred den store, Harald Hardråde, Olav Kyrre (den stille, rolige, det vil si fredelige),kyrr, Ordbøkene Rikard Løvehjerte (fra Cœur de Lion)Richard I, Oxford Reference og Maria den blodige (Bloody Mary).«Bloody Mary», Online Etymology Dictionary
I det ptolomeiske rike i Egypt hadde samtlige mannlige herskere samme fornavn, og man skilte da mellom dem ved hjelp av epiteter, såsom Ptolemaios I Soter, Ptolemaios III Euergetes, og Ptolemaios IV Filopator. Tilnavnene her betydde henholdsvis «frelser», «velgjører» og «(den som) elsker sin far». Romertallene er en moderne oppfinnelse for å skille mellom dem.
Tilsvarende ble nordboere i vikingtiden vanligvis gjenkjent ved sitt fornavn og hvem de var sønn av, så som Olav Tryggvason eller Bjarne Kolbeinsson, eller ved treffende tilnavn som Erling Skakke (en skade i nakken), Eirik Blodøks (drepte flere av sine halvbrødre), Sigurd Orm-i-auga (muligens en misdannelse i øyet) og Sigurd Jorsalfare som dro til Jorsal (= Jerusalem).
Eksempler på stående epiteter i antikkens episke diktning som Iliaden: den fotrappe Akilles den skjønne Helene den mektige kong Agamemnon den allsidige Odyssevs
Nomenklatur I biologisk nomenklatur kalles det andre leddet av et artsnavn for epitet. Menneskets vitenskapelige navn er Homo sapiens. «Homo» er slektsnavnet, mens «sapiens» (latin for «tenkende») er epitetet.
Referanser
Eksterne lenker Homer's Epitheta ornantia, Bibliotheca Augustana''
Kategori:Lingvistikk Kategori:Greske ord og uttrykk