Super Bowl XLI var en amerikansk fotballkamp mellom Indianapolis Colts, vinnerne av American Football Conference (AFC) og vinnerne av National Football Conference (NFC) Chicago Bears, som avgjorde ligamesterne for National Football League (NFL) for -sesongen. Colts slo Bears 29–17. Kampen ble spilt 4. februar 2007 i Dolphin Stadium i Miami Gardens i Florida.
Kampen markerte slutten på en lengre periode uten å ha nådd et Super Bowl for begge lag. Colts, som avsluttet seriespillet 12–4, nådde sitt første Super Bowl siden de vant Super Bowl V i 1970-sesongen da laget holdt til i Baltimore; laget ble flyttet til Indianapolis i . Bears, som avsluttet seriespillet 13–3 på førsteplass i NFC, nådde sitt første Super Bowl siden Super Bowl XX i 1985. Bears' Lovie Smith og Colts' Tony Dungy ble begge de første afroamerikanske hovedtrenerne til å nå et Super Bowl, og Dungy ble den første til å vinne et.
I det første Super Bowl i regnvær kom Colts tilbake fra å ligge under 14–6 i første kvarter og scoret 23 mot Bears' 3 poeng i de tre gjenstående kvarterene. Chicago satte en rekord for tidligste ledelse i et Super Bowl da returner Devin Hester løp tilbake åpningsavsparket 92 yards for en touchdown etter 14 sekunder (rekorden ble senere slått i Super Bowl XLVIII da Seattle Seahawks scoret en safety 12 sekunder inn i kampen. Colts forårsaket fem turnovers, inkludert cornerback Kelvin Haydens 56-yard interception return for en touchdown. Indianapolis kicker Adam Vinatier scoret også tre field goals. Colts' quarterback Peyton Manning ble utpekt til Most Valuable Player (MVP), etter å ha fullførte 25 av 38 pasninger for 247 yards og en touchdown, med en interception, for en passer rating på 81,8.
CBS' dekning av kampen hadde i snitt 93,2 millioner seere, som gjorde det til det femte mest sette TV-programmet noensinne i USA. Halftime-showet, med Prince som hovedartist, nådde 140 millioner seere på sitt meste, og mottok ros fra musikkanmeldere.
Bakgrunn Valg av vertsby Dolphin Stadium ble tildelt Super Bowl XLI 17. september 2003 etter å ha konkurrert om rettighetene med Phoenix, Tampa, New York og Washington, D.C.. Dette ble den niende gangen Super Bowl ble arrangert i storbyområdet Miami, som var delt med New Orleans for flest.
Dette var fjerde gang Super Bowl ble arrangert i Dolphin Stadium, som også hadde vært kjent som Joe Robbie Stadium og Pro Player Stadium. Super Bowl XXIII (dekket av NBC), XXIX (på ABC og XXXIII (på Fox) hadde tidligere blitt arrangert her. Super Bowls II, III, V, X og XIII ble også arrangert i Miami, men da i Miami Orange Bowl. Dette var første gang Super Bowl ble spilt i stadionet siden Miami Gardens fikk bystatus i 2003.
I februar 2006 avduket NFL sammen med South Florida Super Bowl XLI Host Committee slagordet «one game, one dream», en referanse til at hele Sør-Florida-området jobbet sammen på arrangementet. Logoen for Super Bowl XLI ble også avduket, med fargene oransje (som representerte solen) og blå (for havet). Bokstaven «I» i romertallet «XLI» ble utformet til å ligne på en in the Roman numeral "XLI" was drawn to resemble a pylon placed at each corner of an end zone because "the goal is to get to the game." Logoen hadde samme farge oransje som logoen for vertsbyen hjemmelag, Miami Dolphins. «XL» i logoen lignet på logoen fra Super Bowl XL.
Lag Indianapolis Colts
Colts' første tur til Super Bowl på 36 år satte en ny rekord for lengste periode mellom to Super Bowls for et lag (siden slått av Kansas City Chiefs). Det var resultatet av en ni år lang gjenoppbyggingsprosess for laget. I 1998 draftet de quarterback Peyton Manning til å lede laget. Over de neste fire sesonger transformerte Manning, sammen med andre stjerner som receiver Marvin Harrison og running back Edgerrin James, laget til et av de beste angrepslagene i NFL, men laget slet med å finne et forsvar som kunne prestere konsekvent og endte alltid opp med enten tapende sesonger eller å bli eliminert fra sluttspillet i første runde. I 2002 sparket Indianapolis hovedtrener Jim Mora og erstattet ham med Tony Dungy. Dungy hadde utviklet et av ligaens beste forsvar som trener for Tampa Bay Buccaneers, og håpet var at han kunne gjøre det samme med Colts.
Over de neste fire sesongene vant Colts 48 av 64 kamper, men klarte allikevel ikke å oppnå suksess i sluttspillet. I 2002 tapte de 41–0 i wildcard-runden mot New York Jets. Året etter fant de seier i de to første sluttspillkampene takket være angrepet, og nådde AFCs tittelkamp. Her tapte de 24–14 mot New England Patriots, som gikk videre til å vinne Super Bowl, etter at Manning kastet fire interceptions. I 2004 hadde Colts en av de beste sesongene på angrep i ligaens historie, med 522 poeng og 6 582 yards samlet, mens Manning satte NFL-rekorder for flest touchdownpasniger og høyest passer rating. Igjen skulle de ende opp med å tape mot Patriots, 20–3, i divisjonsrunden av sluttspillet.
I 2005 ble lagets forsvar forbedret, som gjorde dem til en klar favoritt i ligaen. De vant de første 13 kampene i sesongen og avsluttet seriespillet 14–2, og var nummer to i NFL i både poeng scoret og færrest poeng tillatt. Igjen klarte de kun å nå divisjonsrunden, hvor de ble slått ut av Pittsburgh Steelers 21–18. Etter nok et skuffende nederlag hadde Manning fått et rykte for å ikke klare å nå mesterskapskampen, som hadde fulgt ham helt fra college hvor han ikke klarte å vinne en NCAA-tittel med Tennessee Volunteers (som vant tittelen året etter han ble uteksaminert). Colts mistet noen nøkkelspillere etter 2005-sesongen inkludert James, som gikk til Arizona Cardinals, og kicker Mike Vanderjagt, som holder NFL-rekorden for prosentandel scoringer på field goals, som gikk til Dallas Cowboys. De plukket også opp en viktig spiller: den 31 år gamle special teams returneren Terrence Wilkins. Selv om Wilkins hadde vært ute av ligaen i tre år avsluttet han sesongen med 52 returnerte avspark for 1 272 yards (#9 i NFL).
Colts forble allikevel et av de beste lagene i AFC i 2006-sesongen. Manning ble utvalgt til sitt syvende Pro Bowl med 362 fullførte pasninger av 555 forsøk for 4 397 yard og ledet ligaen med 31 touchdownpasninger samt fire touchdowns på løp, og kun ni interceptions og 15 sacks. Hans beste receiver var Harrison, som tok imot 95 pasninger for 1 366 yards og 12 touchdowns. Reggie Wayne var også en stor dyp trussel med 86 mottakelser for 1 310 yards og ni touchdowns. Tight ends Ben Utecht og Dallas Clark var også pålitelige mål for Manning, begge hadde 30 mottakelser for over 300 yards. På bakken ledet nykommer running back Joseph Addai laget med 1 081 yards og et snitt på 4,8 yards på løp til tross for at han ikke var kampstarter i noen av seriekampene. Han tok også imot 40 pasninger for 325 yards og scoret åtte touchdowns. Running back Dominic Rhodes spilte også en viktig rolle, med 641 yards på løp og 36 mottakelser for 251 yards. Angrepsrekken var ledet av Pro Bowlerne Jeff Saturday og Tarik Glenn. På special teams hadde Colts signert Adam Vinatieri som Vanderjagts erstatning. Selv om Vinatieri hadde en lavere prosentandel scoringer på field goals så Colts på ham som en forbedring på bakgrunn av hans rykte for å score viktige field goals, som han gjorde med kampvinnende field goals i Super Bowl XXXVI og Super Bowl XXXVIII.
Indianapolis' forsvar var #2 i NFL for færrest pasningsyards tillatt. Dwight Freeney (5,5 sacks og 4 fumbles forårsaket) og Robert Mathis (9,5 sacks, 4 fumbles forårsaket og 2 fumbles plukket opp) ble av mange sett på som blant ligaens beste pass-rushing defensive ends. Bak dem ledet linebacker Cato June laget i taklinger (142) og interceptions (3). Cornerback Nick Harper hadde 3 interceptions og 75 taklinger. Colts' forsvar mot løp var derimot et stort problem, da de gav opp 2 768 yards på bakken, 173 per kamp i snitt og svakest i NFL. Et annet stort problem for Colts var coverage-laget. Colts var #30 i ligaen i yards tillatt fra returnering av avspark og punts i snitt. Et stort problem for laget var tapet av safeties Mike Doss og Bob Sanders, som begge gikk glipp av størsteparten av sesongen på grunn av skader.
Indianapolis startet sesongen med seier i sine ni første kamper, men tapte fire av de neste syv og avsluttet seriespillet 12–4, for tredje seed i sluttspillet, og måtte derfor spille i wildcard-runden. I sluttspillet slo de Kansas City Chiefs 23–8, Baltimore Ravens 15–6 i divisjonsrunden, og gikk videre til Super Bowl XLI etter en 38–34 seier over New England Patriots i AFC Championship Game.
Chicago Bears
thumb|right|225px|Løvene foran Art Institute of Chicago ble dekorert til støtte for Chicago Bears.
Chicago avsluttet seriespillet på toppen av NFC, 13–3, og nådde sitt andre Super Bowl noensinne. De slo Seattle Seahawks 27–24 i divisjonsrunden av sluttspillet, og New Orleans Saints 39–14 i NFC Championship Game på vei til Super Bowl XLI. Laget hadde et solid forsvar og var rangert #3 for færrest poeng tillatt (255) og #2 i færrest poeng tillatt per drive. De var også nummer to i poeng (427), men kun #10 i poeng per drive på angrep da de ledet ligaen med 65 poeng på forsvar eller special teams.
Bears' angrep var ledet av quarterback Rex Grossman, som laget plukket opp i første runde av draftet i 2003. Over de tre siste sesongene hadde Grossman kun spilt i åtte kamper i seriespillet på grunn av skader, men stilte til start i alle 16 kampene i 2006. Etter sesongen hadde han 3 193 yards og 23 touchdowns, mer enn noen quarterback for Bears siden 1995. Grossman slet med å unngå turnovers, og kastet 20 interceptions og mistet fem fumbles i løpet av året. I sesongens syv siste kamper hadde han 18 turnovers. Mange tilhengere og sportsjournalister forventet at hovedtrener Lovie Smith eventuelt skulle plassere ham på banen, men Smith insisterte på å beholde Grossman som starter ut sesongen.
Mottakerne Muhsin Muhammad (60 mottakelser, 863 yards, 5 touchdowns) og Bernard Berrian (51 mottakelser, 775 yards, 7 touchdowns) var lagets dype trusler, sammen med tight end Desmond Clark, som tok imot 45 pasninger for 626 yards og 6 touchdowns. På bakken var Chicago ledet av running backs Thomas Jones og Cedric Benson. Jones løp for 1 210 yards og tok imot 36 pasninger, og Benson løp for 647 yards og scoret 6 touchdowns.
Chicagos forsvar var #5 i ligaen for færrest yards tillatt, med under 100 yards på løp tillatt per kamp, og tillot færrest yards per drive i forhold til noen andre lag i NFL. Forsvarsrekken bestod av Adewale Ogunleye, som hadde 6,5 sacks, og Pro Bowler Tommie Harris, med 5, sammen med nykommeren Mark Anderson, som ledet laget med 12 sacks. Bak dem ble to av Bears' tre startende linebackers, Lance Briggs og Brian Urlacher, valgt til Pro Bowl 2007. I lagets secondary hadde cornerbackene Ricky Manning og Charles Tillman fem interceptions hver. Forsvaret klarte å gjøre opp for det svake angrepet tidlig i sesongen, som i seieren mot Cardinals i uke 6.
Etter at Harris ble skadet etter sesongens tolvte kamp ble Bears' forsvar merkbart dårligere. Før han ble skadet hadde kun to motstandere klart å score mer enn 20 poeng mot Bears (Arizona Cardinals med 23 i uke 6 og Miami Dolphins med 31 i uke 9). Etter at han ble skadet scoret Chicagos motstandere 20+ poeng i seks av de syv gjenværende kampene, inkludert to av tre sluttspillkamper. Det var kun New Orleans Saints i NFC Championship Game som ikke scoret 21+ poeng.
Tre av Bears' special teamere ble sendt til pro Bowl, Brendon Ayanbadejo, kicker Robbie Gould (som ledet NFLs kickere i poeng med 143), og nykommeren Devin Hester som returner, som hadde 600 yards på punt return med 12,8 yards per return i snitt, nest høyest i NFL. Han satte også en ligarekord med seks touchdowns på special teams.
Statistikksammenligning for seriespillet Tabellen under viser en sammenligning av statistikker fra seriespillet (rangering i NFL er i parentes).