Ordulf av Sachsen (1022–1072), også kalt Otto, latinisert Orthilius, av huset Billung, var sønn av hertug Bernhard II av Sachsen og Eilica av Schweinfurt.
Ordulf hadde broren Hermann († 1086?) og søsteren Gertrud († 1113) som først var gift med grev Florenz 1. av Holland († 1061) og som enke giftet seg med grev Robert 1. av Flandern († 1093).Nathalie Kruppa: Die Billunger und ihre Klöster; Beispiele zu den weitläufigen Verbindungen im frühmittelalterlichen Sachsen (s. 8)
Liv og virke Ordulf etterfulgte sin far som hertug i 1059 og hans tid som regent ble preget av striden mot venderne, en kamp han førte sammen med de kristne danene. I 1061 bygde han seg en borg i Hamburg, den såkalte Wasserburg (også kalt Neue Burg) rett utenfor byvollen. Dette var en blomstringstid for Hamburg, og byen var året før blitt delt, slik at erkebiskopen regjerte gamlebyen (Altstadt) og billung-hertugene den nye byen (Neustadt). Hamburg var på nytt blitt utgangspunkt for misjon både mot øst og nord.
Det området som på 1000-tallet utgjorde Sachsen, lå betydelig lenger nordvest i Tyskland enn den moderne delstaten Sachsen. Det lå hovedsakelig mellom elvene Rhinens og Elbens nedre løp, og dekket områder som i moderne tid faller under Westfalen, Niedersachsen, Bremen, Hamburg, Holstein og den nordlige del av Sachsen-Anhalt.
Hertug Bernhard dro sammen med erkebiskopen og biskopene Thietmar av Hildesheim og Rudolf av Schleswig nordover til Schleswig for å møte den norske kongen Magnus den gode. De avtalte ekteskap mellom kong Magnus' halvsøster Ulvhild (på tysk kjent som Wulfhild) og hertug Bernhards sønn Ordulf. Til gjengjeld for denne fordelaktige alliansen tok Ordulf i november 1042 livet av en fremstående danske, Harald Torkildsen, som var på hjemreise fra Roma. Ifølge Adam av Bremen ble Harald drept rett og slett fordi han tilhørte den danske kongeslekten og dermed var en trussel mot Magnus. Adam av Bremen: Beretningen om Hamburg stift (s. 114), forlaget Aschehoug, Oslo 1993, ISBN 82-03-20028-1
Høsten 1043 ga Ordulf kong Magnus militær støtte under slaget på Lyrskog hede,<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Side:Det_norske_Folks_Historie_1-2.djvu/43 Det norske folks historie]</ref> der Magnus gikk seirende ut. Dette befestet hans posisjon som konge også over Danmark frem til sin død i 1047.Krag, Claus; Norsk biografisk leksikon: «Magnus 1. den gode» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 20. desember 2024 fra
I 1062 overlot den tysk-romerske keiser Henrik 4. borgen Ratzeburg til Ordulf, som da tjente som markgreve og vokter av det saksiske grenseområdet nord for Elben. Borgen bidro til å sikre grensen mot angrep fra slaviske stammer.Byen Ratzeburgs historie, ratzeburg.de]</ref>
Ulvhild og Ordulf fikk sønnen Magnus, som ble hertug etter sin far og drev igjennom avsettelsen av erkebiskop Adalbert av Hamburg og Bremen i 1066, fordi han hadde utnyttet sin stilling til å berike kirken med krongods.
Ulvhild døde den 24. mai 1071. Allerede samme år giftet Ordulf seg igjen, med Gertrud av Haldensleben, datter av grev Konrad og enke etter grev Fredrik av Formbach. Hun ble fengslet i Mainz i 1076, men døde først i 1116. Med henne fikk Ordulf sønnen Bernhard som døde etter et fall fra sin hest den 15. juli i Lüneburg i et ikke nærmere angitt år, kanskje i 1083. mini|Kunngjøring fra 1061 av overdragelse av Ratzeburg til hertug Ordulf. Landesarchiv Baden-Württemberg, avdeling Generallandesarchiv Karlsruhe A Nr. 97. Ordulf er gravlagt i St.-Michaelis-kirken i Lüneburg.Hertug Ordlufs grav, findagrave.com
Etterkommere Hans og Ulvhilds sønn Magnus av Sachsen, født en gang mellom 1043 og 1047, død i 1106, etterfulgte sin far og ble den siste hertug av Sachsen fra huset Billing.<ref>[https://de.wikisource.org/wiki/ADB:Magnus_Billung «Magnus Billung», Allgemeine deutsche Biographie Magnus var gift med Sophia, datter Béla 1. som var kongen av Ungarn i årene 1060-63.<ref>«Bela 1.», Biographisches Lexikon zur Geschichte Südosteuropas]</ref> Deres datter igjen er kjent som Wulfhild av Sachsen (1072–1126) og ble gift med grev Henrik «den svarte» av Schwerin (c.1074–1126) som lå i krig med den danske kongen Valdemar seier. Det var han som tok Valdemar seier og hans sønn Valdemar den unge til fange på Lyø og holdt dem i fangenskap til løsesummen var betalt.Store norske leksikon (2005-07): «Henrik den svarte» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. desember 2024 fra Henrik «den svarte» ble stamfar for Huset Welf som senere kom på tronen i Storbritannia, slik at store deler av Europas fyrstehus kom til å nedstamme fra Ulvhild og Ordulf. Gjennom kongene Eirik 2. Magnusson og Håkon 5. Magnusson nedstammer alle senere norske og danske konger fra dem; også statsmannen Winston Churchill; og gjennom huset Oldenburg det nåværende norske kongehus.Bratberg, Terje; Norsk biografisk leksikon; Store norske leksikon (2005-07): «Ulvhild - hertuginne» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 19. desember 2024 fra
Referanser
Litteratur Adami Bremensis libri III [https://web.archive.org/web/20050207105412/http://hbar.phys.msu.su/gorm/chrons/bremen.htm Gesta Hammaburgensis ecclesiae pontificum
Eksterne lenker genealogie-mittelalter.de med genealogiske detaljer (tysk)
Kategori:Huset Billung Kategori:Hertuger av Sachsen Kategori:Fødsler i 1022 Kategori:Dødsfall i 1072