Joseph Pulitzer (opprinnelig József; 1847–1911) var en ungarsk-amerikansk journalist, publisist og forlegger. Han ble en ledende nasjonal skikkelse i Det demokratiske partiet og ble valgt til kongressmedlem fra New York.
På 1890-tallet førte den harde konkurransen mellom hans New York World og William Randolph Hearsts New York Journal til at begge utviklet teknikkene for såkalt gul journalistikk, som vant leserne med sensasjoner, sex, kriminalitet og grafiske grusomheter. Den brede appellen nådde en million eksemplarer om dagen og åpnet veien for aviser enorme opplag som var avhengige av annonseinntekter (i stedet for dekningspris eller politiske partisubsidier) og appellerte til lesere med flere former for nyheter, sladder, underholdning og reklame.
Pulitzers navn er i ettertiden mest kjent for Pulitzerprisen (i tjue kategorier) etablert i 1917 som et resultat av hans legater til Columbia University. Prisene deles ut årlig for å anerkjenne og belønne fortreffelighet innen amerikansk journalistikk, fotografi, litteratur, historie, poesi, musikk og drama. Pulitzer grunnla Columbia School of Journalism ved sin filantropiske legat; det åpnet i 1912.
Liv og virke Bakgrunn Pulitzer ble født som eldste sønn av en velstående ungarsk-jødisk kornhandler og en ungarsk-jødisk mor i Makó nær Szeged. Han hadde en lillebror, Albert, som utdannet seg til det katolske prestedømme.
Etter at familien flyttet til Budapest ble Pulitzer undervist på privatskoler og av privatlærere. Som 17-åring forsøkte han uten hell - han ble klassifisert som uskikket - å verve seg den østerrikske hær, den franske fremmedlegion for tjeneste i Mexico, og til den britiske hær for tjeneste i India. Til slutt klarte han i Hamburg å registrere seg for Nordstatenes hær for deltakelse i den amerikanske borgerkrigen.
Karriere i USA Han kom til Boston USA i 1864, og deltok under den amerikanske borgerkrigen som kavalerist. Han var innrullert i 1. New York kavaleriregiment, som var hovedsakelig oppsatt med tyskere.
Etter krigen hadde han en rekke tilfeldige jobber, blant annet som koffertbærer og kelner. Han ble amerikansk statsborger i 1867. Da hadde han tilegnet seg et utmerket engelsk og hadde også tatt utdannelse i rettslære.
Etterpå, i 1868, ble han medarbeider for den tyske avisen Westliche Post i St. Louis. De ansatte ham fordi han, i forbindelse med sin utdannelse, hadde skrevet en artikkel om immigranters harde forhold."Hvem var Pulitzer?", i HISTORIE, nr. 13, 2010, Bonnier Publications International A/S, side 12.
I 1878 giftet han seg med Kate Davis og fikk syv barn sammen med henne: Ralph, Lucille, Katherine, Joseph Jr., Edith, Constance og Herbert. Samme år kjøpte han et par aviser i St. Louis, og i 1883 også New York World, som ved hans energi og pågående metoder ble et meget innflytelsesrikt presseorgan.
Felles for Pulitzers aviser var kombinasjonen av kampanjejournalistikk, store avsløringer og massiv markedsføring, noe som skapte en stor leserskare.«Newspapers: The Rise and Decline of Modern Journalism» (PDF), Media and Culture. Wpmucdn.com 2015 Konkurransen med New York Morning Journal betød at New York World opptrappet sensasjonsstoffet. Det gjorde seg blant annet gjeldende i dekningen av den spansk-amerikanske krig, men resulterte også, at han generelt ikke var vel ansett blant kolleger, idet de ikke mente at han stod for god seriøs journalistikk.
Joseph Pulitzer er begravet på Woodlawn Cemetery i Bronx i New York City.
I 1903 donerte han to millioner dollar til Columbia-universitetets School of Journalism.
Pulitzerprisen er oppkalt etter ham.
Referanser
Litteratur Brian, Denis (2001): Pulitzer: A Life. Arkivert fra originalen 9. juni 2012. Ireland, Alleyne (1914): Joseph Pulitzer: Reminiscences of a Secretary, New York : M. Kennerly Morris, James McGrath (2010): Pulitzer: A Life in Politics, Print and Power. HarperCollins. ISBN 978-0060798697.
Eksterne lenker
Pulitzer, Joseph Pulitzer, Joseph Kategori:Personer fra Csongrád-Csanád Kategori:Personer fra Budapest Kategori:Personer fra St. Louis Kategori:Ungarske journalister