Statistisk sentralbyrå (SSB) er myndigheten for utarbeiding og formidling av offisiell statistikk i Norge, og produserer cirka 85 % av den offisielle norske statistikken. I tillegg til egen statistikkproduksjon, har SSB ansvaret for å samordne utvikling, utarbeiding og formidling av all norsk offisiell statistikk. Samordningsrollen ivaretas blant annet gjennom Utvalget for offisiell statistikk, som ledes av SSB.
SSB ble etablert i 1876.
Lovgrunnlag, organisering og ledelse Offisiell statistikk og SSBs virksomhet reguleres av statistikkloven. Stortinget vedtok våren 2019 en ny statistikklov, som trådte i kraft 1. januar 2021 og avløste den forrige loven av 1989. I tillegg til statistikkloven er særlig Forordningen om europeisk statistikk, Retningslinjer for europeisk statistikk og FNs prinsipper for offisiell statistikk, førende for SSBs virksomhet.
SSB ligger administrativt under Finansdepartementet og har eget råd som oppnevnes av regjeringen. I henhold til statistikklovens § 18(1) er SSB uavhengig i statistikk- og forskningsfaglige spørsmål. Dette innebærer at SSB selv bestemmer hvordan statistikkene skal utarbeides, samt når og hvordan de skal publiseres. De store og ytre rammene for hvilke statistikker som skal produseres, fastsettes derimot av regjeringen i det som kalles «nasjonalt statistikkprogram».
Byrået har i 2020 om lag 840 medarbeidere, hvorav ca to tredjedeler jobber i Oslo og resten i Kongsvinger. Geir Axelsen er siden 2018 byråets administrerende direktør.
Fagavdelinger I tillegg til avdelinger for kommunikasjon, administrasjon, IT, samt metodeutvikling og datainnsamling, har SSB følgende avdelinger:
Forskningsavdelingen. Ledes per 2020 av Linda Nøstbakken. Avdeling for økonomisk statistikk. Ledes per 2020 av Lasse Sandberg. Avdeling for person- og sosialstatistikk. Ledes per 2020 av Ann-Kristin Brændvang. Avdeling for nærings- og miljøstatistikk. Ledes per 2020 av Per Morten Holt.
Rådet for Statistisk sentralbyrå Rådet for SSB ble opprettet i 2020 og er hjemlet i den nye statistikklovens § 19. Rådet erstatter delvis styret for SSB, men har til forskjell fra styret kun rådgivende og ikke besluttende myndighet. I henhold til instruksen skal Rådet blant annet gi råd i saker som forelegges av administrerende direktør og rådet kan også på eget initiativ gi råd til Finansdepartementet og administrerende direktør. Rådet ledes i perioden 2020-2023 av Birger Vikøren.
Direktører 1876–1912: Anders Nicolai Kiær 1913–1919: Nicolai Rygg 1920–1945: Gunnar Jahn 1946–1948: Arne Skaug 1949–1980: Petter Jakob Bjerve 1960–1963: Signy Arctander, konstituert 1980–1990: Arne Øien 1986–1989: Gisle Skancke, konstituert 1991–2004: Svein Longva 2005–2010: Øystein Olsen 2011–2014: Hans Henrik Scheel 2015–2017: Christine B. Meyer 2017–2018: Birger Vikøren, konstituert 2018–: Geir Axelsen
Statistikkproduksjon
Statistikkområder SSB utarbeider offisiell statistikk på en rekke samfunnsområder. SSBs statistikker fordeler seg på følgende hovedemner, ordnet alfabetisk:
Arbeid og lønn Bank og finansmarked Befolkning Bygg, bolig og eiendom Energi og industri Helse Inntekt og forbruk Innvandring og innvandrere Jord, skog, jakt og fiskeri Kultur og fritid Nasjonalregnskap og konjunkturer Natur og miljø Offentlig sektor Priser og prisindekser Sosiale forhold og kriminalitet Svalbard Teknologi og innovasjon Transport og reiseliv Utdanning Utenriksøkonomi Valg Varehandel og tjenesteyting Virksomheter, foretak og regnskap.
Statistikk på oppdrag I tillegg til å produsere offisiell statistikk (statsoppdraget), har SSB en omfattende oppdragsvirksomhet innen statistikk, analyse og forskning. Oppdragsvirksomheten spenner fra store databehandleroppdrag finansiert over statsbudsjettet, slik som KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) og ORBOF (Offentlig regnskapsrapportering fra banker og finansieringsforetak), til oppdrag på kontrakt med oppdragsgiver som i størrelsesorden kan variere fra flere millioner til noen få tusen kroner (markedsoppdraget). SSB har en egen enhet for mikrodata, som bistår med data til forskere og tilrettelegging av oppdragstabeller. Data fra de store databehandleroppdragene – slik som KOSTRA og ORBOF – benyttes også som input til produksjon av offisiell statistikk.
Nasjonalt statistikkprogram og Utvalget for offisiell statistikk
Nasjonalt statistikkprogram Den nye statistikkloven fastsetter i § 4 at det skal utarbeides et nasjonalt program for offisiell statistikk. Programmet skal vedtas av Kongen i statsråd.
Formålet med programmet er å kartlegge og avklare hvilke statistikker som inngår i offisiell statistikk og hvilke statlige institusjoner som har ansvaret for dem. Programmet beskriver statistikker fordelt på 21 hovedområder og 88 delområder, basert på statistikkene fra medlemsinstitusjonene i Utvalget for offisiell statistikk. Det første programmet trådte i kraft fra nyttår 2021 og får en varighet på tre år. Sommeren 2020 var programmet ute på høring.
Utvalget for offisiell statistikk Utvalget for offisiell statistikk ble opprettet med den nye statistikkloven og fremgår av lovens § 6 (2). Utvalget er rådgivende og ledes av SSB, og har som hovedoppgave å bidra til samordning og utvikling av offisiell statistikk, samt gi råd om utarbeiding og formidling av statistikken. Utvalget har en særlig fremtredende rolle i å gi innspill til nasjonalt statistikkprogram (sl, § 6-3). Utvalget for offisiell statistikk avløser Statistikkrådet, men innebærer samtidig en formalisering og lovfesting av samordningsarbeidet for norsk offisiell statistikk.
Utvalget har pr. 2021 27 medlemsinstitusjoner, som har til felles at de enten produserer offisiell/offentlig statistikk eller eier registre som benyttes som datagrunnlag for statistikk. Alle medlemsinstitusjonene og deres statistikkprodukter er dessuten omtalt i forslaget til det første nasjonale statistikkprogrammet. Medlemmene av Utvalget er:
Brønnøysundregistrene, Bufdir, Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Fiskeridirektoratet, Helsedirektoratet, Husbanken, Kartverket, Kriminalomsorgsdirektoratet, Kulturrådet, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nasjonalt folkehelseinstitutt, NAV, Norges forskningsråd, Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Norsk senter for forskningsdata (NSD), Oljedirektoratet, Politidirektoratet, Skattedirektoratet, Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå, Utdanningsdirektoratet, Utlendingsdirektoratet.
Forskning og Forskningsavdelingen Som et av få statistikkbyråer i verden har SSB en egen forskningsavdeling, som ble etablert i 1950. Forskningsavdelingens begynnelse var etableringen av et konjunkturinstitutt ved inngangen til 1950-tallet og fra 1953 fikk virksomheten sin organisatoriske form som forskningsavdeling.
Bakgrunnen for etableringen var at Petter Jakob Bjerve satte opprettelsen som et krav for å ville ta stillingen som administrerende direktør for SSB. I tidlige år var forskningsvirksomheten særlig konsentrert om den økonomiske gjenoppbygningen av landet etter annen verdenskrig generelt og oppbygningen av nasjonalregnskapet spesielt. Fra midten av 1960-tallet ble imidlertid fagkretsen utvidet til også å omfattende sosiale og demografiske forhold. Senere ble også miljøforskningen - miljøøkonomi - en del av SSB forskningsgebet.
Forskningsområdene idag (2020) inkluderer demografi og levekår, energi- og miljøøkonomi, makroøkonomi, mikroøkonomi, offentlig økonomi samt statistiske metoder og standarder. Den nye statistikkloven fastsetter i § 17 (2) at forskning og analyse skal være en av SSBs oppgaver.
Forskningsdirektører i SSB
1950–1952: Stein Rossen, forskningssjef
1953–1984: Odd Aukrust, forskningssjef, forskningsdirektør fra 1973
1984–1996: Olav Bjerkholt
1996–1999: Øystein Olsen
1999–2009: Ådne Cappelen
2010–2016: Torbjørn Hægeland 2016–2017: Kjetil Telle, konstituert 2018–2020: Brita Bye, konstituert
2020–: Linda Nøstbakken
Stillingsbetegnelser i Forskningsavdelingen SSBs forskningsavdeling bruker et eget stillingshierarki som avviker betydelig fra stillingshierarkiet ellers i staten og SSB. Forskningsavdelingen bruker stillingstittelen forsker om ansatte med vitenskapelig kompetanse på minst doktorgradsnivå og forskningsoppgaver. SSB bruker videre to stillingskoder fra det administrative stillingshierarkiet i staten (førstekonsulent og rådgiver), som SSB betegner som forskerrekrutt, om ansatte med høyere grads eksamen som arbeider med en doktorgrad eller med forskningsoppgaver på nivå tilsvarende forsker III.
Stillingene forsker I, forsker II og forsker III ble innført som offisielle stillingstitler i statens regulativ i 1948, der forsker I var likeverdig med professor, forsker II med førsteamanuensis og forsker III med amanuensis. Ved overgangen til stillingskoder ble forsker I formelt videreført som forsker SKO 1183, forsker II videreført som forsker SKO 1109 og forsker III videreført som forsker SKO 1108, men stillingsbetegnelsene forsker I, II og III er fortsatt i utbredt bruk om stillingene. SSB brukte opprinnelig de offisielle stillingsbetegnelsene fastsatt i statens regulativ med forsker I som øverste stilling. I 1997 tok SSB i bruk betegnelsen «forsker 0» om SKO 1183; denne stillingsbetegnelsen er ikke en offisiell stillingsbetegnelse i staten og er ikke i bruk utenfor SSB. SSB er også den eneste institusjonen som bruker den lite brukte stillingskoden 1110, som ved SSB brukes om en stilling mellom 1109- og 1183-nivå, men som ved andre institusjoner anses som identisk med SKO 1109 og er under utfasing; 1110 er den eneste koden som mangler eget reglement i Statens personalhåndbok, men koden er nevnt som likeverdig med 1109 i opprykksreglementet til 1183.
Avviket fra det offisielle stillingshierarkiet innebærer at forsker 0 ved SSB tilsvarer forsker I ved andre institusjoner; forsker I og forsker II ved SSB er lavere stillinger enn stillinger med tilsvarende betegnelser ved andre institusjoner.
SSBs bruk av førstekonsulent- og rådgiverstillingene for personer med oppgaver som tilsvarer stipendiater ved andre institusjoner avviker fra resten av staten og forskningssektoren, der førstekonsulent og rådgiver ikke ses på som vitenskapelige stillinger i det hele tatt, men har helt andre arbeidsoppgaver innen det administrative domenet. Ifølge Statens personalhåndbok er det bare forskere (SKO 1108) som har rett til å søke opprykk til forsker II (SKO 1109) i statlige virksomheter. Det har flere ganger vært foreslått å (re)harmonisere stillingsbetegnelsene og bruken av stillingskoder med de offisielle stillingsbetegnelsene og bruken av stillingskoder og stiger i staten og resten av sektoren, og med opprykksreglementet i Statens personalhåndbok.
Formalnivå(European Frameworkfor Research Careers)TilsvarendeuniversitetsstillingerOffisiell forskerstige*(brukt i resten av staten)SSBs bruk av stillingsbetegnelserForsker I-/professornivå;krever professorkompetanse(R4 Leading Researcher)ProfessorForsker I(SKO 1183)(Research Professor) Forsker 0(SKO 1183)Forsker II-/førsteamanuensisnivåkrever doktorgradog normalt kompetanseutover dette(R3 Established Researcher)FørsteamanuensisForsker II/seniorforsker(SKO 1109/1110)(identiske koder;1110 fases ut)(Senior Researcher) Forsker I(SKO 1110)Forsker II(SKO 1109)Postdoktornivåkrever doktorgrad(R2 Recognised Researcher)Postdoktor(SKO 1352)(Postdoctoral Fellow)Forsker III-/amanuensisnivåkrever høyere gradog normalt kompetanseutover detteAmanuensisUniversitetslektorForsker III/forsker(SKO 1108)(Researcher) Rådgiver**(SKO 1434)Førstekonsulent**(SKO 1408)Stipendiatnivåkrever høyere grad(R1 First Stage Researcher)Stipendiat(SKO 1017/1378)(Research Fellow)
Internasjonalt samarbeid og utviklingssamarbeid