Nyttingnes er ei bygd i Kinn kommune i Vestland. Nyttingnes kan lett sees fra RV5 på Bjørnset, midt mellom Florø og Eikefjord, når man vender seg sydover og fester øynene på de grønne gårdene på den andre siden av fjorden. Nyttingnes er et av de få bygdelagene i tidligere Flora kommune med full dekning av gatelys gjennom hele bygda (1,5 km), og av den grunn kan man fra Bjørnset tydelig se lysrekken på sydsiden av fjorden etter at mørket faller på.
For å komme til Nyttingnes vil enkleste måte oftest være å ta FV543 fra Eikefjord ved å følge Sandvikskiltene. Men særlig på sommerstid vil sjøveien tilby den mest idylliske rute. Da legger man til på havna på nordsiden.
Historie Forhistorisk tid Nyttingnes kan ha vært bebodd helt fra perioden da diabasgruva på Stakaldneset ved Sandvik ble drevet for ca. 8000 år siden (se Eksterne lenker nederst på siden). Området er trolig Norges eldste industrisamfunn.
I fjæra på Nyttingnes ligger store mengder diabasstein, som i alle fall må skrive seg fra en periode da materialet hadde verdi og ble utnyttet. Den relativt store ansamlingen akkurat i fjæra, kan tyde på en aktivitet med bearbeidelse av virket, eventuelt kan materialet ha blitt mellomlagret her før videre utskiping.
Der er funnet små redskaper av flint i jorda, noe som peker på tilstedeværelse av mennesker i steinalderen.
Middelalderen Joleik nevner i Soga om Flora (1980) at "Nyktungha nes" under "jorder i Brandsøyna" hadde landskyld på 1300-tallet, og dette tyder på aktiv gårdsdrift.
På Skorpa (Nyttingnesholmen) og på fastlandet like innenfor ser man en rekke tidligere boplasser, kanskje så mye som 10. Noen av disse kan ha blitt etablert betydelig tidligere enn gjestgiveriet. Jordsmonnet er sparsomt akkurat her.
Joleik nevner for øvrig at bare en mann ved navn Jo er nevnt i skattelistene for 1520.
Nyere tid Gjestgiveri På 1700-tallet ble det på Nyttingnesholmen etablert skysstasjon og gjestgiveri for reisende fra Eikefjord og Eikefjordsdalen. Konsesjonen ble formelt tildelt Abram Hallvardson Høyvik i 1738, men Joleik tilføyer at "Der hadde jamt vore et Priveligeret Strandsidder Stæd som eigaren svara Consumsion av".
På dette tidspunkt og 130 år fremover eksisterte enda ikke byen Florø. Reisende til nærmeste store handelssted Bergen, som var innom Nyttingnesholmen, kunne fortsette til neste skysstasjon ved Hellevika bare en knapp times seiltur sydover. Eller om det passet bedre, kunne de fortsette sydover til Sauesund og Korssund.
Gjestgiveren i Hellevika ved Stavang, Kristoffer Nibe, så potensialet til den nye skysstasjonen og hva konkurransen kunne komme til å bety for ham. Han satte seg av den grunn i mot konsesjonen, men greide ikke å hindre det nye etablissementet.
Gjestgiveriet på Nyttingnesholmen ble drevet i nær 100 år og kunne i tillegg til nevnte funksjoner også tilby de fastboende lystige kvelder og publiv.
For lokalbefolkningen kom dette til å bety mer enn det man på forhånd kunne forespeile. Det er bemerkelsesverdig å se at mange av de sakene som ble reist i samme perioden faktisk hadde sitt opphav i aktiviteten ved vertshuset.
Gjestgivere: 1738 Abram Hallvardson Høyvikja. 1741 Trin Klausdotter (enken etter Abram). 1746 Faltein Hallvardson (bror til Abram). 1754 Hallvard Anderson Høyvikja (far til Abram, eier). 1756 Jakop Bærenson Lund (bevilling 1758). 1774 Anders Jonasson Høyvikja. 1776 Mass Jonasson Høyvikja (halvbror til Anders).
I 1800 står Mass Jonasson fremdeles oppført som gjestgiver.
I omtrent samme periode lå de tre nærmeste vertshus i Hellevika ved (Stavang), i Furesund (nær Havrenes) og på Thingnes (i Vevring).
Kommunetilhørighet Nyttingnes ble alt i utgangspunktet del av Kinn kommune, etablert i 1837. Florø, Bremanger, Bru og Eikefjord ble i tur og orden skilt ut som egne kommuner, men Nyttingnes ble værende i Kinn gjennom hele perioden frem til 1. januar 1964. Da ble bygda del av den nye Flora kommune. Fra 1. januar 2020 ble Flora slått sammen med Vågsøy til nye Kinn kommune.
Nyttingnes har fra 1860 og frem til de daglige båtrutene ble nedlagt i 1978 hatt sitt ansikt vendt mot byen Florø. Dette var det naturlige handelsstedet der alle nødvendige innkjøp kunne gjøres. Når "nesingane" gikk i land på Meierikaia, startet man ofte opp med en kjapp tur innom han Martin på Kjellaren. Der kunne nytt frettes, dagens avis leses og man kunne sette til livs Martins nydelige rundsykker med skinke sammen med rykende nytrakt kaffe, før man gikk på Ludvig Sundals dagligvarebutikk fra 1912.
Samfunnsliv Kommunikasjon Alternativt til sjøveien kunne folk fra gammelt av gå skogsstien over til nabobygdene. Mellom Nyttingnes og Seljeset var den av rimelig god kvalitet, for det meste kjørbar med hest og slede. Fra Seljeset gikk god sti videre til Høyvik, Steinhovden, Holmesund, og for så vidt også til Eikefjord.
Særlig sommerstid var stien en del brukt. I Holmesund var der lenge handel på bua til Karstein Olsen, så ikke rent sjelden dro folk dit for å gjøre nødvendige innkjøp enten til fots eller med færingen. I noen tilfeller gikk de til Skårane ved Seljeset og fikk lånt båt der.
Før 1977 var alt den vesentlige samferdsle likevel basert på sjøgående fartøy. Der var en flere århundre gammel tradisjon med å seile færing eller større båter. Dette var den mest bekvemme måte å forflytte seg på når man hadde fjorden så å si like utenfor stuedøra.
Fra 1911 fikk Nyttingnes stjernestopp på båtruta, og fra 1914 ble bygda fast stoppested. Hovedforbindelsen var Høydalsfjordruta fra og til Florø, med stoppestedene Florø, Stavang, Ausevik, Høydalane, Hopen, Holmesund, Nyttingnes og Sandvik. I perioder var også Fjellvik, Leversund, Barlindbotnen og Eikefjord lagt inn under samme rute.
Trauste fartøy som «Torsnes», «Blåfjell», «Florøy», «Atløy» og «Sendingen II» utførte den daglige servicen vannveien (unntatt søndager). Det var nesten høytidelig hver gang dampen la til kai på Nyttingnes.
Den første hurtiggående rutebåt var «Høydalsfjord».
Fra høsten 1977 ble de daglige båtrutene erstattet med bussruter fra og til Florø via Eikefjord. I en periode frem til 1990 beholdt man i tillegg hurtiggående båtrute en dag i uken.
Post Fra gammelt av måtte innbyggerne på Nyttingnes selv hente sin post i Florø. Den 15. oktober 1914 ble det opprettet brevhus på Nyttingnes med Ole P. Nyttingnes som ulønnet styrer. Stillingen ble overtatt av Thor Kvalstad ved nyttår 1920. På denne tiden hadde Nyttingnes ingen kai, og posthentingen foregikk ved bording av rutebåten. Grunnet stor økning i postmengden, ble brevhuset oppgradert til poståpneri bare et halvt år senere. Thor Kvalstad ble dermed første poståpner i bygda (med 100 kr i årlig lønn). Da Thor Kvalstad døde 4. januar 1921, videreførte hans kone Marie Kvalstad (Marie A. Nyttingnes) stillingen på utmerket vis i nær 28 år. Hun fikk mellom annet bygd trekai slik at den slitsomme bordingen i all slags vær kunne avvikles. I en lang periode var det Johannes Nyttingnes som ekspederte båten ved kai, mens Marie tok seg av postdistribusjonen.
Etter at Marie gikk bort 10. desember 1948, ble det Sofus Underlid (f. 1923) som tok over som ny poståpner i bygda. Han ble den lengstsittende poståpner på Nyttingnes med 32 år i stillingen. Sofus Underlid hadde sitt kontor i første etasje, mens den daglige postdistribsjonen foregikk i et tilrettelagt rom i kjelleretasjen.
Før 1949 måtte innbyggerne i nabobygda Sandvik hente sin post på Nyttingnes, men fra 1. november 1949 fikk også denne bygda brevhus med Magnus Sandvik som styrer.
Rundt 1960 fikk Nyttingnes ved hjelp av sysselsettingsmidler og dugnadsinnsats fra hele bygda ei ny solid kai av betong.
Poståpneriet ble nedlagt 1. juni 1981. Siste stemplingsdato ble dermed 31. mai 1981.
Nyttingnes hadde postnummer: 6957 (dette nummeret har nå Hyllestad i Sogn overtatt). Ved nedleggelsen ble postadressen endret til 6940 Eikefjord, og posten ble kjørt ut fra postkontoret der.
Skole Før krigen ble skolegang for barn fra Ålvora, Helgøy, Sandvik og Nyttingnes holdt i et privathus på Nyttingnes (Pergarden). I 1926 var leien for skolestuen 5 kr pr. skoleuke, i en tid da skoleåret var på 8 skoleuker hvert semester.
Her er noen eksempler på elevlister: 1894: Abraham K. Ellingsund, Peder A. Alværen, Hans B. Nyttingnes, Marie A. Nyttingnes, Olianne P. Nyttingnes, Marie P. Nyttingnes, Olianne E. Alværen, Nille N. Hammer, Sofie P. Nyttingnes, Samson A. Sandvig, Henrik J. Sandvig, Andrias A. Sandvig, Maria B. Nyttingnes, Anne B. Nyttingnes, Amalia A. Nyttingnes, Aletta M. Sandvig, Anna A. Sandvig, Johan P. Nyttingnes, Sigurd S. Sandvig (19 alle). 1908: Johanne L. Alværen, Anna N. Nyttingnes, Anna L. Nyttingnes, Larina N. Nyttingnes, Jakob P. Nyttingnes, Abraham L. Nyttingnes, Jakob N. Nyttingnes, Anders A. Nyttingnes, Karl J. Alværen, Ludvig L. Nyttingnes, Laura A. Nyttingnes, Marie L. Nyttingnes, Nils Nilsen Seljeset, Karl N. Nyttingnes, Konrad K. Barexten (15 alle). 1925: Sofia Nyttingnes, Magnus Hatleseth, Sverre Hatleseth, Anna Alværen, Anna Ingvaldsen, Kaia Ingvaldsen, Johan Kvalstad, Klara Nyttingnes, Alv Hatleseth, Magda Vallestad, Inga Ingvaldsen, Kristi Nyttinnes, Nikolai Nyttingnes, Kåre Nyttingnes, Solveig Hatleseth, Lina Nyttingnes (16 alle).
I 1954 stod nytt skolehus ferdig midt i bygda. Dette huset ble også sentrum for kurs, møter, fester og andre kulturelle aktiviteter, og er det fortsatt.
Tidlig på 1970-tallet ble skoledriften flyttet ut av bygda til Bjørnset. Senere ble skoletilbudet overført til Steinhovden krets.
Næringsliv Etter andre verdenskrig var hovednæringen jordbruk og i noen grad kombinasjonen jordbruk og fiske. De samme brukerne drev gårdene fremover til pensjonsalder rundt 1990 (med litt variasjon). Generasjonsskiftet som fulgte betydde en dramatisk vending for jordbruksnæringen på Nyttingnes, men enda finnes innslag av noe som kan minne om den gamle glød og entusiasme. De fleste beboere er imidlertid nå arbeidstakere eller næringsdrivende i andre yrker.
Tradisjonelt drev alle bøndene med flere dyr. En gård kunne eksempelvis ha 5-6 melkekyr, 5 kalver, 2 okser, 40-80 sauer, 2 svin og 20 høns. I tillegg ble det dyrket og solgt frukt, bær, grønnsaker og poteter.
Frem til 1950-tallet ble det dyrket litt havre og bygg på gårdene for sikkerhets skyld. Den dag i dag står det enda en og annen treskemaskin fra den tiden henstuet innerst i et hjørne i de eldste driftsbygningene.
Den naturlige tømmerressurs på Nyttingnes har alltid medført en viss aktivitet for videreutvikling av dette virket, helt fra den gamle vanndrevne oppgangssaga nedenfor Nyttingnesvatnet, til de to enda eksisterende små private elektriske sagene.
I en del år ble det drevet produksjon av europaller på Nyttingnes, om enn i noe begrenset produksjonsomfang.
Stølsdrift Noen av gårdene på Nyttingnes førte sauene på fjellbeite sommerstid. Da der ikke ligger noe fjellareal under Nyttingnes beitemark, ble det etablert avtaler om fjellbeite med andre bygdelag, f.eks. med Svardalsbøndene. To av gårdene på Nyttingnes førte i en årrekke sauene sine med båt til Svardals-Osen. Derfra ble dyrene ført via Svardal til fjells. En av gårdene (bruk 5/19) hadde avtale om beiting ved Svardalsstølen, og den andre (bruk 1/19) i Håsteinen. Sistnevnte har uavbrutt fra 1897 og frem til i dag hatt sauer på fjellbeite dette området.
Et annet gårdsbruk fikk alt på 1800-tallet avtale om stølshus og stølsdrift på Haukåstølen. Denne stølsdriften ble holdt i hevd til 1930-tallet, og den dag i dag kan man se rester etter bygningen Mathias Nyttingnes oppførte.
Kulturliv Nyttingnes hadde i perioden før og like etter krigen spredte samlinger med fotballtrening sammen med Sandvikgutta. Aktiviteten må vel nærmest betraktes som løkkefotball.