Mensen Ernst, egentlig Mons Monsen Øyri (1795-1843) var en norsk sjømann, vandrer og regnet som en av tidenes største langdistanseløpere og Norges første profesjonelle idrettsutøver. Han førte også en omfattende reisevirksomhet, for det aller meste til fots, over store deler av Europa, i Nord-Afrika og Lilleasia. I dag ville han trolig blitt betegnet som ultramaratonløper.
Til sjøs Denne delen av hans liv er dårlig dokumentert og beheftet med visse usikkerheter. 1810: Han var først en tid i smedlære i Bergen. Deretter dro han til sjøs en tid etter. 1812: Han var høyst sannsynlig med som skipsgutt ombord hos løytnant Bodenhoffs eskadre under en trefning ved Tromsø i juli. 1813: Han seilte vidt omkring med det britiske skipet Caledona, og blant annet i Middelhavet og var i land blant annet i byene Izmir, Alexandria, Konstantinopel og på øya Malta. Senere seilte han rundt Kapp det gode håp, via Madagaskar, India, Australia og India. I Sør-Afrika i Kapp-provinsen deltok han i et lokalt løp som han vant. 1818: Mønstret av i London. 1827: Mønstret han igjen på et skip og deltok som understyrmann i slaget ved Navarino hvor størstedelen av den tyrkiske flåten, under ledelse av admiral Ibrahim pasja, ble ødelagt. Han mønstret av etter slaget i La Valletta på Malta. Han reiste derfra med skip til Egypt, medbringende brev fra admiral Codrington i all hemmelighet til en diplomat i Alexandria.
Løp og vandringer Mensen Ernst foretok en rekke lange reiser hvor han opplevde steder og folkeliv. Disse reisene finansierte han ved å delta i løp og arrangere oppvisninger. Denne delen av hans liv er relativt veldokumentert, men det regnes ikke sannsynlig at tidsoppgivelsene for hans lengste løp er korrekte.
England 1818: Det var da populært å inngå veddemål om pedestrians (= fotgjengere), som tilbakela store distanser til fots. Mensen Ernst begynte derfor som utøver i denne virksomheten for å tjene penger. Han ble i sitt sjømannsantrekk snart en kjent skikkelse. 1819: På forsommeren løp han sitt første større løp som gikk fra London til Portsmouth. Distansen var 116 km, og han holdt en gjennomsnittsfart på 13 km/t. Dette var opptakten til en lang rekke oppsiktsvekkende prestasjoner, blant annet strekningen London-Liverpool, en distanse på over 240 km som han tilbakela på 32 timer, en gjennomsnittshastighet på 7,5 km/t. Løpet økte hans ry og popularitet og muligheten for å tjene gode penger. Blant annet løp han mellom London og Dover med viktige depesjer.
Tyskland Mensen Ernst forlot London i 1820 og reiste over Cuxhaven til Hamburg med skipsleilighet. Derfra gikk, jogget og løp han via Lübeck, Wismar, Rostock og Berlin, hvor han ble i tre dager før han fortsatte over Dresden, Weimar, Erfurt, Mühlhausen til godset Annenrode nær Dingelstädt hvor han ble invitert som gjest på ubestemt tid. Annenrode ble hans hjem i de fire neste årene, bare avbrutt av enkelte reiser.
Italia Mensen Ernst reiste til Roma i 1824 hvor han deltok i en rekke løp og oppnådde stor popularitet, men lite penger. Fra Roma dro han til Napoli hvor det lyktes ham å opparbeide en del inntekter. Herfra dro han til Palermo med skip. Her gjennomførte han flere vellykkede løp. Derfra gikk ferden til Verona, hvor han deltok i veddeløp og oppvisninger med moderat utbytte.
Tyskland og Danmark Han forlot Annenrode og deltok i innbringende løp i Herrenhausen. Derfra dro han til Lüneburg, Lübeck, Kiel, Rendsburg, Schleswig og Flensburg. Han hadde her gode inntekter etter flere løp og i Rendsburg vakte han oppsikt ved å kappløpe med en rytter.
Mensen Ernst reiste til Fyn i 1826, deltok i løp i Odense den 10. februar og fortsatte til København. Her løp han flere ganger i Fredriksbergalleen, noe som innbragte 1500 daler. Deretter ble han bedt av hoffmarskalken å vise sine ferdigheter for kongen på den åttekantede plassen foran slottet. Her løp han 13 runder på 21 minutter. Hver runde var på 900 skritt. For dette fikk han 100 daler av kongen. Deretter dro han tilbake til Annenrode.
Nye reiser Der ble han en kort tid og reiste så til Amsterdam, Haag, Rotterdam, hvor han gjennomførte en rekke vellykkede løp som ga ham gode inntekter. Deretter dro han videre til Antwerpen og Brussel, London, Calais, Nantes, Boulogne, Port-Louis og Bordeaux. Et løp fra Bordeaux til Velin innbrakte ham 500 francs.
Spania og Portugal uten suksess Deretter vandret Mensen Ernst over Pyreneene til Spania. Her klarte han ikke å få nok inntekter av sine løp til å leve av og måtte få sendt penger fra Tyskland. Hans løp i Madrid og Barcelona samlet store menneskemengder, men ga lite inntekter. Ferden gikk videre gjennom Valencia, Alicante, Cartagena til Gibraltar. Deretter satte han kursen mot Portugal. I Lisboa ble han nektet å løpe da myndighetene var redd for opptøyer pga. sosial uro. Via Coimbra, Porto og Bragança hastet han til León i Spania og til Bilbao. Her oppnådde han en liten pengesum så han så vidt klarte seg over Pyreneene tilbake til Frankrike igjen.
Paris Den 29. september 1826 ga han en oppvisning for en stor menneskemengde på Marsmarken i Paris. Den innbrakte ham 1500 francs. Deretter bega han seg til Annenrode igjen og kom dit i slutten av oktober. I april vandret han og en reisekamerat fra Annenrode over Kassel, Marburg, Frankfurt am Main til Strassburg. Han deltok i godt besøkte løp og gikk videre til Paris hvor han oppholdt seg i tre måneder. I mai deltok han i et vellykket løp på de Elysiske marker utenfor Paris, som ga ham gode inntekter.
Deretter reiste han til Portsmouth og mønstret på krigsflåten som lå der (se ovenfor).
Gjennom Lilleasia til Annenrode Den 1. desember 1827 vandret han fra Alexandria forbi Kairo, ruinene i Memfis og pyramidene, gjennom ørkener mot Palestina og nådde den 24. desember Jerusalem. I begynnelsen av januar vandret han videre til Damaskus og Konstantinopel. På denne turen fikk han vanskeligheter med å skaffe seg inntekter og måtte be om understøttelse hos pasjaen som ga ham et mindre beløp. I Konstantinopel holdt han flere godt besøkte oppvisninger. Den største fant sted i bydelen Pera. Etter noen uker vandret han videre til Adrianopel, Donau og Valakia.
Den 4. juni 1828 ankom han București. Her holdt han oppvisninger, hvilket han gjentok i Pressburg, Wien, Prag og Dresden på veien tilbake til Annenrode.
Til Paris og julirevolusjonen På Annenrode hvilte han ut før han i februar 1829 la ut på en ny reise og nye løp. Denne gangen gikk ferden med slede til Holland og Belgia. Derfra vandret han til England og Skottland hvor han hadde et stort løp i Edinburgh.
I mai 1830 vendte han tilbake til Frankrike og holdt løp, blant annet på Tivoli. Men den 27. juli, under forberedelsene til et nytt løp i Paris, kom Mensen Ernst midt opp i julirevolusjonen og var flere ganger i stor fare, men ble reddet av en som kjente ham igjen. Han flyktet ut av Paris til Versailles hvor han ble en kort stund før han dro videre via Melun til Troyes hvor han holdt en rekke innbringende løp.
De store løpene Paris-Moskva På nyåret 1832 var han tilbake i Paris. Siden julirevolusjonen hadde han hatt sin mest aktive periode som løper. Han var innom Tyskland, Danmark, Sveits, og Italia. Tilbake i Paris inngikk han en avtale om å løpe Paris-Moskva på femten dager. Han kom ikke langt før han ble stoppet av fulle bønder, som bandt ham og kastet ham opp på ei kjerre. Mensen foreslo å løpe om kapp med bøndenes raskeste hest, noe bøndene syntes virket spennende. Sogningen stakk av og nådde Chalons-sur-Marne fem timer bak skjema.
Videre gikk ruten til Frankfurt am Main, Fulda, Eisenach, Gotha, Erfurt, Weimar, Jena, Gera, Chemnitz, Freiberg, Pirna, Tinz, gjennom Schlesien, Bunzlau, grevskapet Glatz, forbi Troppau, landeveien til Kraków. Den 18. juni satte han over Vistula ved Sandomierz. Deretter gikk ferden gjennom Galizia. Om kvelden den 19. juni, åtte dager etter starten, passerte han den russiske grensen ved Chelm.
Han hadde da tilbakelagt omtrent halve distansen. Han løp videre gjennom Rokitno, Bobrujsk, forserte øde myrstrekninger, moer og skogstrekninger, ble satt over Dnepr ved byen Mogilov den 21. juni omkring kl 23. Derfra løp han til Smolensk, passerte sankthanskvelden områdene hvor flere slag hadde stått mellom franskmenn og russere i 1812 og hvor Napoleon hadde seiret. Neste dag gikk ferden over fjelltraktene ved V’az’ma og nådde den 24. juni Mozajsk nær Borodino – omtrent en dags løping fra Moskva.
Her ble han imidlertid arrestert, og sperret inne, men rømte ved å ta seg ut gjennom pipen. Han ble oppdaget og forfulgt, men løp fra sine forfølgere. Den 25. juni kl. 10 om formiddagen kunne han presentere seg som Mensen Ernst, løperen fra Paris. Dette skapte stor oppstandelse, da ingen ventet ham før dagen etter. Mensen Ernst ble behørig feiret og ble tildelt en større pengesum. Han tilbragte en uke i Moskva, fikk bo på et av de beste vertshusene i byen og benyttet tiden godt til å se seg om.
Følgende passeringstider er kjent: Chalons-sur-Marne, 11. juni om kvelden. Kaiserslautern, 13. juni om morgenen. Mainz, 13. juni middag. Tinz, 16. juni. Sandomierz, 18. juni om kvelden. Chelm, 19. juni om natten. Mogilov, 21. juni kl. 11 om kvelden. Smolensk, 23. juni om morgenen. Mozajsk, 24. juni. Moskva, 25. juni.
Fra Paris til Moskva er det 2500 Kilometer, hvilket gir Ernst et gjennomsnitt på 178,5 kilometer pr dag.
Fra Moskva reiste han i diligence til St. Petersburg hvor han holdt oppvisning for en stor folkemengde og tsaren og tsarinaen. Etter noen dagers opphold satte han kursen mot Paris. Fra Riga gikk han til fots over Königsberg, Danzig, Greifswald, og Rügenwalde. Han ville gjerne benytte sjansen til å besøke Stockholm, men kom bare til Ystad hvor han måtte gjøre vendereis på grunn av koleraen som herjet.
Ferden gikk til fots fra Greifswald gjennom Pommern, Mecklenburg, Hannover, Braunschweig, Göttingen, Frankfurt am Main og Metz. Og var tilbake i Paris like etter 20. september.
1833. 26. januar i München utga en løper seg for å være Mensen Ernst for å slå mynt på hans berømmelse. Vedkommende ble avslørt, arrestert og sluppet fri. Mensen Ernst var nå på høyden av sin karriere.
Nytt storløp München-Nauplia i Hellas Mensen Ernst tilbød kong Ludvig av Bayern å bringe depesjer fra ham til hans sønn kong Otto som hadde besteget den greske tronen i 1832 og som residerte i Nauplia.
Det var en distanse på 270 mil i luftlinje, men gjennom mer ukjente og mer uveisomme trakter enn ruten til Moskva. Etter store forsinkelser ankom omsider kureren fra Nauplia og Mensen Ernst kunne omsider starte sitt løp.
Den 6. juni 1833 ble han endelig sett vel av gårde av kongefamilien og hadde med forseglede brev til Kong Otto. Rundt 20 000 mennesker var samlet for å se den berømte løperen. Veien gikk over Salzburg, Radstadt og klokken 2 om natten den 10. juni nådde han Laibach (Ljubljana) og klokken seks om morgenen den østerrikske havnebyen Fiume. Derfra gikk ruten langs kysten mot Adriaterhavet og inn i landet gjennom fjellene forbi Kospidza og Serma til Spalatro (Split). Deretter fulgte han kysten til Ragusa (Dubrovnik) og mot Albania. Om kvelden den 19. juni nådde han Castel Nuova (Castra Novo) ved den albanske grensen.Neste morgen satte han kursen mot bergtraktene Montenegro. Etter mye dramatikk nådde han Cattaro uskadd og med depesjene i god behold. Deretter videre til Budua og Castra i Dalmatia (Castel di Lastua). Derfra dro han etter et opphold på tre timer til Durazzo, Janina og Arta. Her tok han feil av grensen, la seg til å sove og ble arrestert 100 meter fra den greske grensen. Han ble sluppet fri av pasjaen av Janina etter tre dager og kunne fortsatte til Arta, Argo, Castro (Argos Amphilochia), forbi Missolonghi. Den 30. juni ankom han Korint og sluttspurtet de tre milene til Nauplia. Her fikk han audiens og 1000 gylden i gave.
Han hadde vært underveis i 24 dager, 42 minutter og 30 sekunder.
Tidsfortegnelsene for løpet Nymphenburg i München – Nauplia ser slik ut:
Salzburg, 7. juni kl. 01.30 Laibach, 10. juni kl. 02.00