Slaget ved Koroneia ble utkjempet mellom det athenske sjøforbundet og den boeotiske forbund i 447 f.Kr., som en del av konfliktene som innledet Peloponneskrigen.
I 457 f.Kr. hadde athenerne tatt kontroll over Boeotia i slaget ved Oinofyta, og brukte de neste 10 årene på å konsolidere sjøforbundets makt. I 454 f.Kr. mistet Athen en flåte i forsøket på å hjelpe et egyptisk opprør mot Persia. I frykt for å miste flere medlemmer i sjøforbundet, flyttet athenerne statskassen fra Athen til Delos i 453 f.Kr., og signerte Kalliasfreden med Persia, en gang mellom 452 og 450 f.Kr.
Den deliske liga, eller det athenske sjøforbundet var i virkeligheten et athen-dominert rike, for Athen hadde i realiteten all makt. Athen var vanligvis suksessfull på havet, men de hadde problemer på land. Innen 447 hadde noen av mennene, som var i eksil fra Boeotia etter den athenskes seieren der, returnert hjem og begynt å ta kontrollen over noen av de boeotiske byene. Athenerne, under Tolmides, med 1000 hoplitter i tillegg til noen tropper fra deres allierte, marsjerte inn i Boeotia for å ta tilbake de gjenerobrede byene. De klarte å ta Kaironia, men ble angrepet og bekjempet av boeotierne ved Koroneia. Athenerne ble tvunget til å gi bort kontrollen av Boeotia, og nederlaget førte til opprør ved Évvia og Megara, noe som igjen førte til ytterligere konflikter med Sparta, og som til slutt endte med Peloponneskrigen
Kategori:Slag i antikkens Hellas Kategori:447 f.Kr. Kategori:Konflikter i 440-årene f.Kr.