Durham bispedømme er et anglikansk, og tidligere katolsk bispedømme med sete i Durham i det nordøstlige England.
Bispesetet ble først opprettet på Lindisfarne i 635, med territorium avgitt fra York erkebispedømme. Etter at klosteret på Lindisfarne hadde blitt rammet av vikingangrep av nordboere fra Norge ble det i 875 de facto oppgitt, og i 879 ble et nytt bispedømme opprettet i Chester-le-Street som en fortsettelse av Lindisfarne, med samme territorium.Herbermann, Charles, red. (1913): «Ancient Diocese and Monastery of Lindisfarne», Catholic Encyclopedia. New York: Robert Appleton.
I 995 ble bispesetet flyttet til Durham, på grunn av trusselen fra vikingangrep mot Chester-le-Street.
Under normannerne fikk biskopen av Durham verdslig makt, og styrte det tradisjonelle grevskapet Durham som et palatinat. Biskopen hadde tittelen «fyrstebiskop», med unntak av den første, Walcher, som hadde tittelen «jarlebiskop».
Den siste katolske biskopen, Cuthbert Tunstall, ble innsatt i 1530 og fjernet fra embetet av Elisabeth I i juli 1559. Biskopen hadde allerede i 1536 mistet sin verdslige makt, men Durham har også i dag en spesiell status blant de anglikanske bispedømmene i England. Biskopen av Durham regnes som høyere i rang enn alle andre biskoper i England, med unntak av erkebiskopene av York og Canterbury. Biskopen av Durham og biskopen av Bath and Wells er den britiske monarkens to livvakter på sin kroning.
Det latinske navnet er Diocesis Dunelmensis.
Katolske biskoper
Sete på Lindisfarne
St. Aidan, 635–652 St. Finan, 652–661 St. Colman, 661–664 Tuda, 664–678 St. Eata, 678–685 St. Cuthbert, 685–688 St. Eadbert, 688–698 Eadfrid, 698–724 St. Ethelwold, 724–740 Cynewulf, 740–780 Higbald, 780–803 Egbert, 803–821 Heathured, 821–830 Ecgred, 830–845 Eanbert, 845–854 Eardulf, 854–900
Sete i Chester-le-Street
Cutheard, 900–915 Tilred, 915–928 Wilgred, 928–944 Uchtred, 944–947 Sexhelm, 947 Aldred, 947–968 Elfdig, 968–990 Aldhun eller Aldwin, 990–1018
Sete i Durham
Aldhun i Durham fra 995 Vakant, 1018–1021 Eadmund, 1021–1041 Eadred, 1041–1042 Egelric, 1042–1056 Egelwin, 1056–1071 Walcher, 1071–1080 William de St. Carilef, 1080–1096 Vakant, 1096–1099 Ranulf Flambard, 1099–1129 Vakant, 1129–1133 Galfrid Rufus, 1133–1140 Vakant, 1140–1143 William de S. Barbara, 1143–1153 Hugh de Pudsey, 1153–1194 Vakant, 1194–1195 Philip de Pictavia, 1197–1208 (utnevnt 1195) Vakant, 1208–1217 Richard de Marisco, 1217–1226 Vakant, 1226–1228 Richard Poor, 1228–1237 Vakant, 1237–1241 Nicholas de Farnham, 1241–1249 Walter de Kirkham, 1249–1260 Robert de Stitchill, 1260–1274 Robert de Insula, 1274–1283 Antony Beck, 1283–1311 Richard de Kellaw, 1311–1318 Lewis de Beaumont, 1318–1333 Richard de Bury, 1333–1345 Thomas de Hatfield, 1345–1382 John Fordham, 1382–1388 Walter Skirlaw, 1388–1406 Thomas Langley, 1406–1438 Robert Neville, 1438–1457 Laurence Booth, 1457–1476 William Dudley, 1476–1483 Vakant, 1483–1485 John Sherwood, 1485–1494 Richard Fox, 1494–1502 William Sever, 1502–1505 Vakant, 1505–1507 Christopher Bainbridge, 1507–1508 Vakant, 1508–1509 Thomas Ruthall, 1509–1523 Thomas Wolsey, 1523–1530 Cuthbert Tunstall, 1530–1559
Referanser
Kategori:Anglikanske bispedømmer i Storbritannia Kategori:Tidligere katolske bispedømmer i Storbritannia Kategori:Durham Kategori:York erkebispedømme